Innovasjonssystemer Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07

Generelle trekk Det har vært en betydelig interesse for innovasjonssystemer (IS) siden 1987 Hovedtyper av IS er nasjonale, regionale og sektorielle IS er et fleksibelt og anvendelig begrep som kan benyttes i en rekke ulike analyser IS har blitt gjenstand for stor interesse hos politikere og i virkemiddelapparatet

Definisjon av IS Definisjoner fra Edquist 2005: Innovasjoner – skiller mellom produkt og prosessinnovasjoner Produktinnovasjoner er nye eller bedre varer eller tjenester Prosessinnovasjoner – teknologisk eller organisatorisk bedre måter å produsere varer og tjenester på Innovasjonssystemer – faktorene som bestemmer innovasjonsprosessen – alle viktige økonomiske, sosiale, politiske, organisatoriske og institusjonelle forhold som påvirker utvikling, diffusjon og bruk av innovasjoner Faktorene + relasjonene mellom faktorene er konstituerende for SI Funksjonen til et IS er å gjennomføre utvikling, diffusjon og bruk av innovasjoner

NIS Det er to ulike forståelse av nasjonale innovasjonssystemer (NIS) – en smal og en vid Den smale ser NIS som lite annet enn en nasjons FoU system, tesen er at universiteter, høgskoler, institutter og bedrifters FoU avdelinger sammen med relasjonene mellom disse utgjør et NIS Lundvall har en videre forståelse som ser NIS som del av en alternativ økonomiforståelse der interaktiv læring og bruker-produsent interaksjon og innovasjon er i sentrum for analysen Produksjonssystemet og det ’institusjonelle oppsettet’ utgjør til sammen et IS (Lundvall)

Styrker ved IS Setter innovasjon og læreprosesser i fokus for analysen. Andre perspektiver forstår teknologisk endring som exogent gitt Interdisiplinært Et historisk og evolusjonært perspektiv, optimalisering er irrelevant Vektlegger gjensidig avhengighet og ikke-linearitet Vektlegger institusjoner betydning

Svakheter ved IS Uklar begrepsbruk Institusjon brukes ulikt hos forfattere, betyr noen ganger aktører, andre ganger ’spillets regler’ Uklare grenser for hva som er innenfor og utenfor IS’ene Ikke en teori, men en tilnærming eller et konseptuelt rammeverk for en lang rekke analyser og politiske virkemidler

Aktiviteter innen et IS FoU som skaper kunnskap innen engineering, medisin og naturvitenskap Kompetansebygging som undervisning og trening, bygging av human kapital Utvikling av nye produkt markeder Organisasjonutvikling nødvendig for utvikling av innovasjoner, FoU organisasjoner, entrerprenørskap, intraprenørskap Finansiering av innovasjoner (smart kapital) Konsulenttjenester relevante for innvasjonsprosessen som teknologioverføring, markedsinformasjon og juridisk rådgivning

Tre former for læring Innovasjon finner hovedsakelig sted i foretak og skaper nye produkter og prosesser FoU ved universiteter, institutter og i bedrifter som leder til offentlig tilgjengelig kunnskap og kunnskap eid av private Svært viktig med gode koblinger mellom statige FoU institusjoner og bedrifter Kompetanseutvikling som utdanning og trening ved høgskoler og i bedrifter som resulterer i human kapital

Interaksjon Konkurranse er en interaktiv prosess der aktørene er rivaler som påvirker insentivene for innovasjon Transaksjoner – der varer og tjenester kjøpes og selges mellom aktører Nettverk der kunnskap overføres gjennom samarbeid og langsiktige relasjoner

RIS Cooke 2000: A RIS ’consists of interacting knowledge generation and exploitation sub-systems linked to global, national and other regional systems for commercialising new knowledge’ Bygger på en forståelse av at regioner i økende grad er viktige for innovasjon gjennom regionale nettverk, lokale klynger og kontakter med FoU institusjoner Enklere med utveksling av taus, stedbundet kunnskap i geografisk og organisatorisk tette miljøer

Typer av RIS Bygger på en vid forståelse av IS Forsøker å reflektere den begrepsmessige og empiriske variasjonen av måter å koble produksjonsstrukturen og det ’institusjonelle oppsettet’ på Skiller mellom: Territorielt forankret regionalt innovasjonssystem uten mye kontakt med kunnskapsorganisasjoner Regionalt nettverk innovasjonssystem har en mer planlagt karakter gjennom bevisst politisk styrking av FoU, voksenopplæring m.m.

Nye typer IS New Economy Innovation Systems or Enterpreneurial Innovation Systems Får sin styrke fra lokal venture (risiko) kapital, entreprenør-forskere, markedet og inkubatorer. Kalles også et venture kapital drevet system Personal Innovation System – venture kapitalister bygger ut et personlig innovasjonsystem. Gjelder USA og IKT

RIS og makroforhold Forsøk på å knytte sammenhenger mellom RIS og makro-institusjonelle forhold ved lands økonomier såkalt ’varieties of capitalism’ Nasjonale institusjonelle rammeverk vokser fram for å støtte visse former for økonomisk aktivitet. Tyskland og de nordiske landene baserer sine konkurransefortrinn på diversifisert kvalitetsproduksjon (koordinerte markedsøkonomier) US og UK er mest konkurransedyktige i næringer basert på forskningsdrevet innovasjon (liberale markedsøkonomier) Dette speiles i store variasjoner i hvilke relasjoner som vil prege den lokale sosiale organiseringen av innovasjon og produksjonssystemer Samarbeid mellom ledere og ansatte er uvanlig i liberale markedsøkonomier, som på den andre siden er gode på raske omstillinger

RIS - klynger Viktig å holde klynger og RIS fra hverandre En region kan ha mange klynger men i hovedsak ett RIS

Eksempler? Hvilke eksempler kan vi peke på i Norge, i Oslo?