Bærekraftig utvikling, ”corporate responsibility” og ”global compact” Hege Merete Knutsen Sgo 2300

Innhold Begrepsavklaringer i forhold til debatten om foretaks bidrag til mer miljøvennlig utvikling Kritisk holdning til begrepet bærekraftig utv. Hvordan er idegrunnlaget for bærekraftig utvikling tatt opp av industri i Nord og Sør?

Bærekraftig utvikling “Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.” “…det å dekke behov, spesielt grunnbehovene til verdens fattige som bør gis første prioritet.” kilde: Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987, s.42

Grønne økonomer om komponenter i bærekraftig utvikling Vekst i form av vekst i BNP Utvikling transformerer sosiale og økonomiske strukturer Per capita økning i real- og miljøinntekt Rettferdighet og fordeling Skal kunne opprettholdes over tid

Bærekraftig utvikling - problematisering Hvem skal definere nåtidige og fremtidige behov? Kan menneskeskapte verdier erstatte naturskapte? Skal mennesker ha lov til å manipulere naturen? Er økonomisk vekst forenlig med bærekraftig utvikling? Handler bærekraftig utvikling i i-land og u-land om det samme?

Globale miljøproblemer Global oppvarming og energiforbruk Svekkelse av ozonlaget Ødeleggelse av artsrikdom Forurensning av verdenshavene og internasjonale ferskvann

Miljøproblemer i u-land Uttømming av naturressurser Tilgang på mat og vann Tilgang på brensel Naturkatastrofer som rammer de fattige verst Industriulykker jfr. Bhopal Luftforurensning i byer “Miljøsykdommer” pga levekår, klima, vannforsyning

Dimensjoner i bærekraftig utvikling (Hardoy et al. 1992) Naturen Minimere bruk av ikke-fornybare ressurser Bærekraftig bruk av fornybare ressurser Være innefor naturens assimileringsevne Menneskelige behov Tilstrekkelig levebrød Ta valg Deltagelse i nasjonal og lokal politikk Respekt for menneskerettigheter Tilgang på bolig og et sunt miljø (helse)

”Corporate responsibility” Teknologioptimisme: bærekraftige foretak får konkurransefordel Grønnere tilnærming: inkl. etisk praksis og ”global equity” Kvasi-radikal: teknologisk bukkehopp Dilemma tilnærming: må skille økonomisk, sosial og økologiske bærekraftighet

”Corporate governance” Foretaks styringsstruktur for utøvelse av makt i en gitt sosial sammenheng Fokus på ”corporate citizenship” og selvstyring

Evaluering av miljøpraksis Miljøstyringsindikatorer (management) Miljøtiltaksindikatorer (performance) Miljøvirkningsindikatorer (outcome) Miljøbetingelsesindikatorer (Kolk & Mauser 2002)

Global compact: bakgrunn Dannet i juli 2000 Partnerskap FN og privat sektor Frivillig tilslutning til felles verdier Mål: Gi det globale marked et menneskelig ansikt

Kofi Annan to the World Economic Forum 1999 ”…If we do not act, there may be a threat to the open global market, and especially to the mulitlateral trade regime ” (Press Release SG/SM6881)

Kofi Annan to the World Economic Forum 1999 ”(the global market is) ..vulnerable to backlash of all the ”isms” of our post-cold-war world: protectionism; populism, nationalism, ethnic chauvinism, fanaticism; and terrorism” (Press Release SG/SM6881)

Global compact: innhold Selvregulering som kompletterer relevante myndigheters regulering Nedfelle prinsipper i strategi Fremme prinsippene offentlig Produsere årlige ”sustainability reports” Kollektiv problemløsning med ulike interessenter (”stakeholders”)

Global compact om menneskerettigheter Foretak bør (should) støtte og respektere beskyttelsen som ligger i internasjonale menneskerettigheter innen deres inflytelsessfære Sørge for ikke å være delaktig i brudd på menneskerettigheter

Global compact om arbeidsstandarder Foretak bør (should) opprettholde frihet til organisering og effektiv rett til kollektiv forhandling Stoppe alle former for tvunget og obligatorisk arbeid Stoppe barnearbeid Stoppe diskriminering mht ansettelse og yrke

Global compact om miljø Foretak bør (should) støtte forebyggende tilnærming til miljøutfordringer Promotere større miljøansvarlighet Oppmuntre utvikling og diffusjon av miljøvennlige teknologier

Ansvarlige handlinger Renere produksjon Like standarder Styre forsyningskjeden - arbeide med leverandører ”Three bottom lines” Indikatorer for bærekraftighet Kvantifiserbare mål Etterspore, måle og rapportere Tilslutning til frivillige tiltak Åpenhet

Oppsummering Bruk aldri begrepet bærekraftig utvikling uten å presisere hvilke dimensjoner det fokuseres på Fokus på foretaks bidrag til ulike dimensjoner av bærekraftig utvikling er økende, -nå særlig det sosiale aspektet Vær oppmerksom på forskjell på målsettinger og gjennomføring og ”grønnvasking” og Janus-ansikter