Retts- og systemutvikling Kan systemutvikling være nyttig for regelverksutvikling? Underdirektør Marius Mølmen Moen 14. september 2011

2 Innledning Om utlendingsforvaltningen –Består av flere etater, der UDI har et overordnet faglig og koordinerende ansvar. –Virksomhet i Norge og utlandet. –To lover på utlendingsfeltet: utlendingsloven og statsborgerloven –Lite spesialbestemmelser på forvaltningsrettsområdet – den generelle forvaltningsretten gjelder som hovedregel –Bruker én felles informasjonsbase og flere saksbehandlersystemer som eies av UDI –Store endringer i organiseringen fremover

3 Modernisering Stort moderniseringsarbeid. –Elektroniske løsninger mot brukerne –Spesialtilpassede saksbehanderverktøy –Introduksjon av regelmotor Stort potensiale: –Saksforberedelse –Vedtaksfatting –Saksfordeling –Veiledning / informasjon –…..men – gir nye utfordringer…..

4 Utviklingen i UDI Forholdet mellom regelverksutvikling og systemutviklingen er under endring. –Tidligere en passiv mottakerprosess. –Nå mer aktiv prosess, både i høringsarbeid og implementeringsfase –Fremtiden: sterkere fokus på hvordan regelverksutformingen påvirker effektivitet, saksbehandlingstid og bruk av elektroniske løsninger

5 Fremtidsscenarie Økt styring i saksbehandlerprosessen – mindre mulighet for tilpasning i den enkelte sak Oppdaterte søknadsløsninger på nett, med mulighet for validering både av verdier og tidligere registreringer Økt elektronisk samhandling – basere seg på andres opplysninger Bedre informasjonsforvaltning. Informasjonsharmonisering? Automatiserte vedtak

6 Systemer som premissleverandør Nå: departementet utformer regelverk i henhold til den “politiske vilje”, forvaltningen implementerer. Nå bør: departementet klarlegge politisk vilje og mål – forvaltningen bidra til å utforme regelverket. Særlig utfordring: kravene til presisjon i hjemler knyttet til behandling av personopplysninger, herunder særlig informasjonsutveksling.

7 Systemer som premissleverandør Det bør være et mål å få en regelverksutforming (prinsipper) som utnytter investeringene som er gjort og som er i tråd med arbeidsorganiseringen i forvaltningen. Sårbart for endringer – ingen garanti mot at prinsippene brytes. –Særlig synlig også ved begrepsharmonisering mellom etatene

8 Styrer systemene politikken? Formelt står storting og departement “fritt” til å fastlegge politikken og dermed regelverket. Forvaltningen er pliktig til å innrette seg etter det til enhver tid gjeldende regelverket. MEN: systemene tillater ikke lenger raske endringer! Kan forvaltningen nå programmere seg vekk fra regelverksendringer?

9 Status i UDI Stort fokus på kortere saksbehandlingstid Viktig å realisere gevinster av de investeringene som er gjort Regelverket er ikke utformet for elektronisk forvaltning –Formkrav (signatur) –Hvor søknad skal fremsettes –Kompliserte vilkår med stort innslag av skjønn –Vilkår ikke harmonisert med standarder Er vi modne for å akseptere hensynet til systemene som en viktig premissleverandør?

10 Status i UDI 2 Økt bruk av risikostyring i saksbehandlingen Under etablering diskusjonsgrupper mellom UDI og departement(ene) for å uformelt identifisere handlingsrom og regelendringsforslag som har “livets rett”.

11 Refleksjoner Noen kommentarer til kapittel 10 Nyttig å definere gode strukturer på regelverket, og viktig å ta med seg erfaringer fra regelverket inn i det videre regelverksarbeidet. –Synliggjør viktigheten av god kommunikasjon og felles forståelse mellom lov- / forskriftsgiver og forvaltning –Tydeliggjøre hvordan departement / lovgiver kan utnytte de mulighetene som ligger der nå

12 Refleksjoner 2 Begrepsbruk, både klart definert og felles, er helt avgjørende for å få reell effektivitet i informasjonsinnhentingen. Like viktig er spørsmålet om kvalitet. Er ikke kvaliteten i de opplysninger man utveksler tilstrekkelig, vil man ikke få (full) effekt av begrepspresisering og harmonisering. Hvor stor innsats skal man legge i forhold til harmonisering av områder utsatt for stor politisk oppmerksomhet?

13 Refleksjoner 3 ”Beslutningssystem bør stå på ”fast rettslig grunn”. Det innebærer at det som et resultat av systemutviklingen bør fremmes forslag om å rette alle udiskutable feil ved regelverket.” –Personvernretten er ikke like “etablert” som resten av forvaltningsretten. –Gjør det vanskeligere å motivere for endringer som kun reparerer regelverket i forhold til personvern.

14 Konklusjon Kan systemutvikling være nyttig for regelverksutvikling? –Systemene oppleves som begrensende på regelverksutformingen –Kan være en muliggjører hvis avstemt forventing, forståelse og aksept rundt grunnleggende krav til forvaltning mv