MAT OG KULTUR.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Enkle regler for koking av kjøtt (1)
Advertisements

Eller hvor gode er de til å beskrive smaken
Mat og drikke: De er ikke villige til å betale mer for økologisk produsert mat De er ikke interessert i vegetarmat Det er en stor andel av FrP-velgerne.
Råd for et sunt kosthold (1)
En presentasjon av patruljen ekorn.
Råd for et sunt kosthold (1)
fra helsemyndighetene
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 4 Praktisk matlaging Norges sjømatråd Husk å sette inn ditt navn på denne foilen, introduser deg.
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Nye nasjonale kostråd – hva er nytt?
HISTORIEN OM DE 4 LYSENE.
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
Kosthold for idrettsutøvere
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Et sunt kosthold.
Generelle ernæringsanbfalinger
Matkultur.
Mat, måltider og følelser
Marianne Dahlum Helsesøster
Påbudt merking av matvarer (1)
MATGLEDE.
Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m
Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m.
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Måltidene (1) Frokost er et viktig måltid. En god frokost gir energi, øker konsentrasjonen og gir bedre humør. Hvis du ikke har appetitt om morgenen, ta.
Kurstreff 5 Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre.
Kurstreff 4 Kurstreff 4 med matlaging.
Vitaminer.
På barnehagens lunsjmeny!
Tro & Tilhøre Gode vaner for å pleie forholdet til Jesus.
Immunforsvar - Rebusløp
Oppdagelsesreisen Livet om bord. Når det var høye bølger måtte mannskapet gå på do i bunnen av skuta. Du kan tro det ble lett stank av det! Men når...
Kostsirkelen.
DU ER VERDIFULL FOR GUD, var motto for denne barneleiren i Ungarn sommeren Det var ADRA – adventistenes hjelpeorganisasjon – som arrangerte leir.
HIV og AIDS Den moderne pesten.
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Hvorfor og hvordan mer sjømat i barnehagen?
Helseetaten Forskrifter og andre dokumenter
Konservering Haueleiteveka.
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Presentasjon Tema 2: Kosthold og helse Forholdet mellon mat og helse og hvordan komme i form Cristina Andrea Lydia.
Grunnleggende ernæring
EN LITEN IDE SOM VOKSTE SEG STOR Som så ble til en aldri så liten kalender med jenter og kvinner... ”Pikekalenderen”
Mat i Norge Fra sild til sushi.
Tallerkenmodell og karbohydrater
Kapittel 13 I begravelse.
Tallerkenmodell og Karbohydrater Uke 8. Tallerkenmodell.
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Skolefruktskolen – kurs for skoler med Skolefrukt.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
Syrer og baser - Stoffer med motsatt virkning. Syrer  Finnes i bær og frukt, men disse er svake syrer  Andre syrer er giftige og etser  Smaker surt,
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Nedbrytere Dyr, sopp og bakterier som lever av døde planter og døde dyr.
SYRER OG BASER - STOFFER MED MOTSATT VIRKNING. SYRER FINNES I BÆR OG FRUKT, MEN DISSE ER SVAKE SYRER ANDRE SYRER ER GIFTIGE OG ETSER SMAKER SURT, ETSER.
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Gruppeoppgaver.
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Vitaminer og mineraler
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Utskrift av presentasjonen:

MAT OG KULTUR

Fra kokegrop til mikrobølgeovn I steinalderen ble maten stekt over åpen flamme. Eller kokt i kokegrop. En grop i bakken ble fylt med oppvarmede steiner. Så la de maten oppå steinene. Gravde jord over, slik at varmen holdt seg i gropen. Slik ble maten kokt.

Utvikling for koking/steking av mat

God frisk mat året rundt, uten kjøleskap Før kjøleskap/fryser ble matvarene fort bedervet. Derfor ble det nødvendig å konservere matvarene. DVS gjør maten mer holdbar.

Ulike konserveringsmetoder Tørking, av fisk, sopp, frukt og kjøtt Salting, speking og røyking, kjøtt og fisk. I disse to metodene trekkes mye av væsken ut av matvaren. Det gjør at bakteriene ikke trives så godt. Hermetisering, frukt og bær. Tidligere også kjøtt og fisk. Det brukes lake og lufttett glass.

MAT, RELIGION OG KULTUR Familiens matvaner og matvalg, har stor innflytelse på våre matvaner. Lokalsamfunnet har stor innvirkning på familiens matvaner. Tradisjon, kultur, religion i landet en bor i preger også matvalgene til familien en er født inn i. Nevn 3 matvaner som preges av religion ? Hva betyr halal, haram, kosher side 109-111 Kosher, ren mat, tillatt å spise, melk og kjøtt kokes i ulike kjeler som vaskes i ulike kummer. Melk symboliserer liv, kjøtt det døde. Matreglene er en religiøs plikt. Haram, det som er forbudt, urene matvarer (svin, rovdyr, blodmat, tilsetningsstoffer av kjøtt, rusmidler, tobakk) Halal, det som er tillat, rene matvarer (slaktes i tråd med kravene Koranen setter)

Geografi og matvaner EKSEMPLER PÅ LUNSJ Asia= krydder og ris, Europa=potet/pasta og kjøtt, og Afrika=mais/grønnsaker, Hver verdensdel har sine særegne matvaner. Vi kan derfor lett skille mellom for eksempel kinesisk og norsk mat. Om måltidene er med varm eller kald mat, varierer også. Norge stiller i særklasse ved at så mange av måltidene er kalde og basert på brød.

Mat og identitet For å oppsummere: Ordet identitet er et uttrykk for hvem vi er, og hvorfor vi er som vi er. Vi bærer med oss erfaringer med mat, matlagning og måltider. Kroppen gjenkjenner smaker og lukter. Mat og måltid skaper tilhørighet til lokalsamfunnet, religion, tradisjoner, land og verdensdel. Matvanene blir derfor en del av det som utrykker vår identitet.

OPPGAVER TIL MAT OG KULTUR (på skolen) Matvett side 106 oppg. 1-3 Matvett side 112 oppg. 1og 2 Matprat side 123 oppg. 1og 2 Matprat side 126 oppg. 1-4