Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Attføringsmessa 2006 Det inkluderende arbeidsliv. Erfaringer og veien videre

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Det inkluderende arbeidsliv. Erfaringer og veien videre - Plattform og historikk - Erfaringer – Evaluering - Ny IA-avtale

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Inkluderende arbeidsliv (IA) P lattform og historikk Januar 2006

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Viktige milepæler - IA 21. januar 2002 – første samarbeidsavtale Høsten evaluering Partenes erklæring om å forlenge Intensjonsavtalen oktober 2001 – Intensjonsavtalen inngås Ny

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Modell etter FAFO - IA-avtalen i et samfunnsperspektiv Arbeidslivet skaper sosiale problemer Velferdsstaten som sosialt sikkerhetsnett Bildet som vokste fram etter 2. verdenskrig Problemer som oppstår i arbeidslivet, skal løses i arbeidslivet Trygdeetatens tradisjonelle trygdeytelser Det nye bildet Trygdeetatens arbeidslivsentre

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Roller i det inkluderende arbeidsliv ArbeidstakerArbeidsgiver Hovedaktører Trygde- etat Legenem.fl. Aetat Støttespillere

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Operative mål for IA-avtalen –Å redusere sykefraværet med minst 20 % for hele avtaleperioden –Å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne –Å øke den reelle pensjoneringsalderen

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Evaluering av IA-avtalen 2003  Regjeringen og partene ser at det er lite realistisk å nå avtalens mål om reduksjon i sykefraværet på 20 prosent innen utløpet av  Det legges imidlertid vekt på at ”IA-konseptet har fått et betydelig omfang i norsk arbeidsliv og at dette kan bringe resultater over tid.”

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Partenes erklæring av –  Hovedprinsippet om arbeidsplassen som den viktigste arenaen opprettholdes, men arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene styrker innsatsen  Endret sykmeldingspraksis fra legene skal sikre at arbeidsrelatert aktivitet blir vurdert  Bedre målretting av ordningen aktiv sykmelding  Det forventes at IA-virksomheter i størst mulig grad setter seg mål på alle tre delmål-områder

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Nye regler om sykmelding 1. juli 2004  Aktivitetskrav for å få rett til sykepenger. Inaktivitet er unntak,begrunnes særskilt ut fra medisinske årsaker  Gradert sykmelding skal være første alternativ, dernest aktiv sykmelding  Aktiv sykmelding skal målrettes bedre. Reduseres fra 12 til henholdsvis 4 eller 8 uker.  Sykmelding utover åtte uker uten at den sykmeldte er i arbeidsrelatert aktivitet, begrunnes særskilt i utvidet legeerklæring

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Konsekvenser Økt trykk på tidlig aktivitet/avklaring på arbeidsplassen gir praktiske konsekvenser - Sterkere krav til arbeidsgiver og arbeidstaker Legen må forholde seg til arbeidsplassen

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Konsekvenser - Arbeidsgiver (1)  Arbeidsgivers ansvar for å bidra til å finne løsninger på arbeidsplassen tydeliggjøres  Tidlig dialog med arbeidstaker om situasjon og funksjonsevne aktualiseres ytterligere.  Må være kreativ og finne løsninger internt, for tidlig å prøve ut / avklare arbeidsevne.

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Konsekvenser – Arbeidsgiver (2)  Utarbeide individuell oppfølgingsplan så tidlig som mulig, - senest innen 8 uker (6 uker for nye IA- virksomheter).  Ta i bruk informasjonen som legen gir på blanketten.  Begrunne konkret dersom arbeidsrelatert aktivitet ikke kan settes i gang/prøves ut i enkelttilfellet.

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Konsekvenser – Arbeidstaker  Akseptere at aktivitet under sykdom er normalt.  Aktivt og løpende forholde seg til arbeidsgiver.  Opplyse om egen arbeidsevne.  Lete etter alternative løsninger for fravær.  Medvirke til å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplan.  Delta i arbeidsrettede aktiviteter.

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Konsekvenser - Legen Legens rolle -motivere til at sykmeldte arbeidstakere opprettholder kontakt med arbeidsgiver -bidra til at arbeidstakeren kan være i aktivitet på arbeidsplassen. -bidra med relevante opplysninger om funksjonsevne fra et medisinsk synspunkt. (Deler av sykmeldingsattesten går i kopi til arbeidsgiver)

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar ”Legen i det inkluderende arbeidsliv” Et fagutviklingsprogram Mål  Klargjøre den rollen legene forventes å ivareta i det inkluderende arbeidsliv.  At allmennlegene skal bidra til at partene i arbeidslivet kan nå målene om redusert sykefravær og hindre utstøting fra arbeidslivet.

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Legen i det inkluderende arbeidsliv  Felles tiltak Legeforeningen og Rikstrygdeverket  Tilnærming og form tilpasset allmennlegene  Lege-til-legekommunikasjon > diskusjon, refleksjon og utvikling framfor ”instrukser” fra trygdeetaten  Prosessorientert vs enkeltstående info-møter  Geografisk spredning – Tilgjengelighet  Tellende kurstimer for spesialiteten allmennmedisin -

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Funksjonsvurdering som gap-modell

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Ulike behov og ulike funksjonsvurderinger