FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 1 Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: l Hva er en [informasjons]infrastruktur »Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS »Noen viktige egenskaper ved II »Infrastrukturer har alltid en installert base l Hvorfor er II-perspektivene viktig »Utvikling og drift&vedlikehold er mer krevende en for IS l Infrastruktur og nettverksøkonomi l Sammenkobling av infrastrukturer, l Litt om arkitektur for elektronisk samhandling

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 2 Hva er en infrastruktur? En generell definisjon (Webster dictionarry) l A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc.“ Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer l Fysiske infrastrukturer: »Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering, kloakk,.. l Tradisjonelle kommunikasjoner: » Telefon, radio, TV, l Informasjons- og kunnskapsinfrastrukturer » Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstistusjoner etc

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 3 Eksempler på nye elektroniske (digitale) infrastrukturer l Nasjonale (basis) kommunikasjonsinfrastrukturer »Telekommunikasjonsnett: ISDN, Internet, GSM, UMTS... l Nasjonal Informasjons Infrastruktur »Internett med WWW + applikasjoner l Servicefunksjoner som infrastrukturer : » PKI (Public Key Infrastructure), » Elektroniske Betalingssystemer l Bedrifts- og konsernspesifikke infrastrukturer »Hydro, Statoil, bankene, dagligvarekjedene l Sektorvise informasjonsinfrastrukturer »Eks Nasjonalt helsenett, skolenett, kulturnett,... »Banksektoren, handelsnæringen, reiseliv/transportnæringen

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 4 Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig l En teori gir en mer presis beskrivelse av egenskapene ved en II »Eks hva skiller en infrastrukturer fra informasjonssystemer i l En teori kan gi bedre forståelse av hvordan infrastrukturer utvikles og endres »Internet, OSI, ’ERP’-systemer l Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks. »Hvordan lykkes med å skape arkitektur for elektronisk samhandel »hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal »Hvordan etablere felles digitale signaturer/PKI

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 5 Noen eksempler i norsk forvaltning l Statens tverrsektorielle nett : »Fellesbetegnelse på Depnett- SSI + SRI + l Helsenettet l Skolenettet.no l Kulturnett: l Public Key Infrastructure (PKI) l Forsvarets felles ’EPR-system (FISBasis) l IT-arkitektur for elektronisk samhandling /dok-bn.html l Samordna opptak ( )

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 6 Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer Infrastrukturer l Generelt, bredt formål l Delvis utviklet neden i fra l Ingen start- eller ’dødsdag’ –Alltid en forhistorie l Må utvikles skrittvis (evolusjonært) l Ingen har full kontroll »Ofte uventede sideeffekter l Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller Informasjonssystemer oBestemt, avgrenset formål oTopp-styrt utvikling oBegrenset levetid oKan erstattes med et nytt (gjennom ’revolusjon’) oBaseres på sentral kontroll oStandardisering etter behov

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 7 Hva karakteriserer en infrastructure – I Da USA (Clinton/Gore) etablerte en nasjonale II (basert på Internett og WWW), ble dette forsøkt å bygge på l Åpen (ikke lukket) l Felles for alle (som den er ment for) l Delt av mange (kan også være et problem) l Muliggjørende (enabling) l Gjennomsiktig l Standardisert – ofte lagdelt l Lang levetid (evigvarende?) l Sosio-teknisk konstruksjon Kilder Hanseth ( 2002), McGarthy (1996)

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 8 Hva karakteriserer en infrastruktur - II Blant annet Ruhleder og Star peker på disse egenskapene : Heterogen –mange ulike typer komponenter l Hele tiden under utvikling (evolving) l Bygger på en installert base l Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner l ’Usynlig’, først synlig ved sammenbrudd Kan ikke konstrueres, må gradvis utvikles Strategi : Drifting og kultivasjon

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 9 Infrastrukturer og nettverksøkonomi l Økonomiske fordeler øker med størrelsen »Verdien øker ved vekst i antall brukere »F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere l Nettverks eksternaliteter »Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir betalt noen kompensasjon »Positive og negative eksternaliteter l Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins) »Låst til eksisterende ’standard’ løsninger, eks Querty- tastaturet, sporbredden på toget Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsninger De beste alternativer går ikke alltid av med seieren, jf kampen om universell video-standard

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 10 Installert base l Infrastrukturer kan aldri bygges på ‘bar’ bakke »Noe eksisterer allerede l Den installerte basen omfatter »Node i nettverket; utstyr og programvarer, »Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell »Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis »Protokoller, standarder, standardiseringsorganer, »Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon,  Den installerte basen er et heterogent ’nettverk’ av menneskelige og tekniske komponenter  Kan bare bli modifisert og utvidet – aldri helt glemt Eks: Qwerty –tastaturet, sporbredden på togskinner

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 11 Installed base som en aktør l Re-enforcing mechanisms »In order to work, it must be aligned with the existing l Larger installed base l More complements produced Further adoption l Greater credibility of standards l Reinforces values to users

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 12 Internett –modellen

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 13 Sammenligning Internett og OSI-modellene l..

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 14 Dekomponere informasjonsinfrastrukturer l The structure of infrastructures

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 15 Integrasjon og sammenkobling l To grunnleggende ulike typer integrasjon eller sammenkobling av infrastrukturer »Vertikal integrasjon, som innebærer at applikasjoner knyttes til en bestemt infrastruktur, »Typisk i telenettene, som f eks. SMS som en integrert del an mobiltelefonnettet »Horisontal integrasjon, dvs samvirke mellom nettverk på ulike lag, » Internett, LAN - WLAN l Såkalt konvergens er blant annet knyttet til integrasjon på ulike nivåer

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 16 Sammenkobling av ulike infrastrukturer l l Økologier av infrastrukturer

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 17 Vertikal integrasjon

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 18 Horisontal Integrasjon (samvirke)

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 19 Dårlige erfaringer med å utvikle Infrastrukturer som universelle løsninger gjennom topp-styrt utvikling Eksempler: l OSI-protokolleer (X.25, X.400), l EDIFACT, SAP, elektronisk pasient-journal »Målet er den gode (perfekte) løsningen »Topp-styrt utvikling »Uniformt og standardisert nettverk på alle nivåer a »’Lukket verden »Sentralisert kontroll »Monolittisk organisasjon

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 20 Internett modellen l The TCP/IP tilnærmingen »Utgangspunkt i behovet for å knytte sammen ulike nett –Basert på lagdeling og horisontal integrasjon –Minimumsfunksjonalitet på nett-laget og lavere lag »Balansere standarder og fleksibilitet –Åpenhet –Dubleringer og konvertere (oversettere/gateways) »Minimale standarder –Foreløpige, gradvis forbedringer »Hvilke aspekter er relevante –Både tekniske og menneskelige »Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter (installert base – positive eksternaliteter

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 21 Internett - Strategies l Flexibility »Flexible standards and technical solutions l Modularisation and encapsulation »E.g. The Internet IMPS and layered structure l Minimal solutions »E. g Internet versus OSI-protocols l Gateways »From N*(n-1) to M (= different protocols or subnets) l Transitions strategies

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 22 IT-arkitektur for elektronisk samhandling l Mål: »Bedre, mer enhetlige tjenester mot borgerne »Bedre utnyttelse av fellesgrunndata i forvaltningen og mot næringslivet l Viktige forslag »Gjennomgå og samordne viktige grunndata-registre »Utarbeide felles metadata og etablere felles begreper »Felles prinsipper, metoder og krav tilsamhandlingsløsninger »Organisere felles sekretariat »Teknisk, semantisk og organisatorisk interoperabilitet

FINF4001 Forelesning Arild Jansen, AFIN, UiO 23 Noen lenker Bakgrunnslitteratur: - Ciborra et al: From Control to drift, kap. 2,4 and 5 - Hanseth, Ole: From Systems to Networks and infrastructures Offentlige dokumenter : l ODIN: l Standardisering/NOSIP: l Samferdselsdepartementet:, f eks. » l POst- og teletilsynet » l Helsenett: »Det nasjonale helsenettet bygges opp gjennom regionale helsenett i de 5 helseregionene l Utdanning.no et=true