Mediene – og jakten på den norske boligboblen -

Hvor mye skriver mediene egentlig om boligmarkedet?

«Boligkrakk»

Det skrikes og det skråles…  Terje W. Gilje, administrerende direktør BOB (Bergens Tidende 16. oktober 2008)  Det skrikes og det skråles. Krise! Katastrofe! Mediene leter etter å finne nye ord som kan overgå konkurrentenes. Da er det ikke så nøye om budskapet er helt korrekt. For mange medier synes å ha gjort det til sin yndlingshobby å krisemaksimere det meste.

Økonomer med negative spådommer…  Eiendomsutvikler Kristian Nitteberg, Kjeller eiendomsutvikling (Romerikes blad, 4. november 2013)  Den siste tiden har økonomer med negative spådommer om nært forestående boligkrakk fått mye spalteplass i mediene, spådommer som fort kan bli en selvoppfyllende profeti.  Eiendomsmegler Christer Vikebø, Privatmegleren Vikebø & Jørgensen (Agderposten, 15. januar 2013)  Snittet av boligprisspådom er nok mer moderat, men det er ytterpunktene som lager avisforsider

Ensidig negativt fokus…  Eiendomsmegler Bengt Kristiansen, «Meglerhjørnet» (Halden Arbeiderblad, torsdag 9. januar 2014):  Det har i senere tid vært et ensidig negativt fokus på boligmarkedet.  Mediene har overgått hverandre i ulike karakteristikker. Det har vært skrevet side opp og side ned om prisnedgang, korreksjon, krakk og det som verre er.  I mediebildet blir virkeligheten ofte litt vridd og er ikke alltid like nyansert.

Oppsummert:  Sensasjonslystne medier, som varsler krakk, skremmer bort kjøperne og vi får selvoppfyllende profetier.  Årsaken til at boligprisene faller er rett og slett at noen har sagt at de kommer til å falle og at mediene har kringkastet det.  Spørsmål: Hvorfor er det ingen som snakker om selvoppfyllende profetier når prisene stiger?

Fundamentale forhold  Christian Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge (Aftenposten 14. mars 2015):  Dette er relativt enkel matte. Med en befolkningsvekst på hvert år og en boligbygging på under enheter, er det nødt til å bli press på etterspørselssiden.  SSB, Finans Norge: Boligprisveksten kan forklares med fundementale forhold.  IMF 2012: Norske boligpriser er overvurdert med prosent.

Erfaringer fra andre land: USA  Jonathan McCarthy & Richard Peach (Federal Reserve) 2004:  Are home prices the next «bubble»?  The marked upturn in home prices is largely attributable to strong market fundamentals: Home prices have essentially moved in line with increases in family income and declines in nominal interest rates.  Høres dette kjent ut?

Erfaringer fra andre land: Irland  David Rae & Paul van den Noord: Irelands housing boom (OECD 2006):  Around 80 to 90% of the increase in house prices since 1995 is justified by the fundamentals - rising incomes, lower interest rates, demographic factors, etc.  Irske sentralbanken: Estimert overvurdering mellom null og “mer enn 70%”

Forventninger og boligpriser  Hvis det er sånn at folk flest lar seg rive med av negative nyheter, hvorfor skulle ikke folk la seg påvirke av positive nyheter?  Undersøkelser tyder på en sammenheng mellom folks prisforventninger i boligmarkedet og den påfølgende prisutviklingen både i Norge og Sverige.

Oppfatninger om avkastning og risiko i boligmarkedet

Mediene og forventninger  Cindy K. Soo ved universitetet i Michigan så på avisartikler om boligmarkedet i 20 store amerikanske byer mellom 2000 og  Materialet besto av nesten artikler med 15 millioner ord.  Matchet artiklene med en positiv og en negativ ordliste.  Skyrocketing, soar, heating up vs. Decline, fall.

Boblen kom først i avisene

Moralen er:  Det er vanskelig å skille et sunt marked der prisene stiger på grunn av fundamentale faktorer fra en usunn boligboble.  Ikke skyld på mediene for boligprisfall (eller oppgang). Det er ikke mediene som skaper prisforventningene.  Og dersom du vil vite hva som skjer med boligprisene: Les aviser…