Sjørettsforeningens seminar om internasjonal gjeldsforfølgning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
bortsetting av arbeid og innleie av arbeidstakere
Advertisements

Tinglysing fast eiendom
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Deltakerloven – arv og generasjonsskifte Aalesunds Rederiforening 26. august 2011 Vidar Landmark, Fiskeri- og kystdepartementet.
- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo Registerfører Haldis.
Tinglysing fast eiendom
Dynamisk tingsrett Våren 2014
Dag Wiese Schartum, AFIN
Kurs i forvaltningsrett
Velkommen ! 3. avdeling, 1. semester V-07
Personopplysningsloven
Europeiske selskaper – en ny selskapstype Anders Ryssdal Industrijuristenes seminar Fefor 4. – 5. mars 2005.
Den nye konkurranseloven og menneskerettighetene
FELLESPANT KNUT HØIVIK
Ved bevissikring utenfor rettssak
Inndriving av pengekrav
Lotte Lundby Kristiansen Namsfogden i Oslo
Åpning av gjeldsordning Geiranger 2010
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Dag 10 Partenes plikter etter en kjøpsavtale. Selgers plikter:
Regler om offentlighet og åpenhet
Arbeidstaker eller oppdragstaker?
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Den nasjonale helserettskonferansen 10. og 11. mars 2008
Domsanalyse Rt
3 Marius Stub.
KONSEKVENSER AV MISLIGHOLD
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO § 14 – Inngrep gjennom forskrift Kongen kan ved forskrift gripe inn mot konkurransebegrensende atferd –Er.
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Panterett Våren 2010.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
KURSOPPGAVE.
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Panterett Hausten 2010.
Panterett Hausten 2010.
Allmennoffentlighet Av Marius Stub. 1. Innledning Reglene i offentleglova gir enhver krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter mv. – En part kan.
Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger («behandlingsgrunnlag») Dag Wiese Schartum.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger («behandlingsgrunnlag») Dag Wiese Schartum.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Regler om innsyn og åpenhet i digital forvaltning
Domstoladministrasjonen, Kompetanseutvalget for dommere
Tvistelovens regler om offentlighet og dokumentinnsyn
Kapittel 2- Juridisk metode
Tinglysing fast eiendom
Tinglysing fast eiendom
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Tinglysing fast eiendom
INTERNASJONAL PRIVATRETT Begrensinger
Tinglysing fast eiendom
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
Tinglysing fast eiendom
Tinglysing fast eiendom
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Utskrift av presentasjonen:

Sjørettsforeningens seminar om internasjonal gjeldsforfølgning Trond S. Paulsen, advokat ( H ) Historien om Aliot – anerkjennelse av utenlandske skipsregistre etter Rt-2013-307

1. Innledning Russisk frysetråler Aliot, 50,3 meter lengde Spørsmål om tvangsfullbyrdelse i Norge Norsk kreditor - russisk debitor Kravet var ikke sjørettslig Utleggspant i fartøyet gitt av Namsmannen i Kirkenes Debitor ikke eier etter det russiske skipsregisteret, «RSR» RSR registrerte derfor ikke utlegget

2. Kreditors anførsler Salget av Aliot fra russisk debitor var proforma RSR var ikke et realregister RSR var ikke «tilsvarende» det norske etter tvangsloven § 1-18 Norsk domstol skulle ikke akseptere opplysningene i RSR om eierskap Tvangssalg av Aliot som ikke registrerbart løsøre

3. Sjøloven § 74, første ledd Panterett i fremmed skip skal anerkjennes som gyldig her i riket forutsatt:

(forts) 3. Sjøloven § 74 første ledd 1) at panteretten er stiftet og registrert i samsvar med lovgivningen i den stat hvor skipet er registrert, 2) at registeret og de dokumenter som ifølge registreringsstatens lovgivning skal oppbevares hos registerføreren, er offentlig tilgjengelige, og at utskrifter av registeret og avskrifter av dokumentene kan fås hos registerføreren, og 3) at registeret eller et dokument som nevnt i nummer 2 angir a) den opprinnelige panthavers navn og adresse eller at dokumentet er utstedt til ihendehaveren, b) det beløp som panteretten skal sikre, og c) datoen og andre forhold som ifølge registreringsstatens lovgivning bestemmer prioriteten

4. HRs kjennelse, sammendrag Tvangsdekning kan bare skje på grunnlag av en panterett Sjøloven § 74 første ledd gir særregler om når en panterett i et utenlandsk skip skal anerkjennes som gyldig i Norge Bestemmelsen var oppfølging av sjøpantkonvensjonen 1967 Falkanger m. fl. Kommentarutgave til tvangsloven (s. 664-665) Vilkårene i sjøloven § 74 første ledd nr. 2 og 3 vil for alle praktiske formål være avgjørende for om et utenlandsk register er et realregister etter tvangsloven LH-kjennelsen oppheves: Er ikke klart om nevnte vilkår er vurdert

5. Drøftelse av HRs kjennelse del I Hva anføres egentlig i Kommentarutgave (s.664-665) Den praktiske betydningen av «tilsvarende utenlandske registre»: Gjelder pant i skip. Kommer utenlandske registrerte skip under norsk flagg, vil pant bli overført til norsk skipsregister, når vilkårene i sjølovens § 74 er tilfredsstilt. Registerføreren må ta standpunkt til overføring av pantet Ingen antydning i Kommentarutgaven om utvidende tolkning av § 74 (s. 81): «Om utenlandsk register skal aksepteres som tilsvarende det norske, må bero på en totalvurdering der det især må legges vekt på registrenes pålitelighet, de rettsvirkninger som registrering har og publikums innsynsrett».

5. Drøftelse av HRs kjennelse del II Sitatet beskriver godt det som bør være gjeldende rett I totalvurderingen vil også elementer nevnt i sjøloven § 74 komme inn Lagmannsretten hadde i sin (opphevete) kjennelse konkludert med at RSR var «tilsvarende»: RSR var offentlig tilgjengelig, angir eier- og heftelsesforhold og oppbevarer dokumenter som det kan fås avskrift av Om HRs henvisning til sjøpantkonvensjonen av 1967 som bakgrunn Den ble tiltrådt av bare fem land:: De tre skandinaviske, Marokko og Syria. Trådte aldri i kraft. Norge trakk tilbake sin ratifikasjon i 2010

6. Nærmere om sjøloven § 74 HR opphevet Lagmannsrettens kjennelse fordi den ikke fant det klart: om vilkårene i sjøloven § 74 «er vurdert og funnet oppfylt» Lagmannsrettens påfølgende kjennelse: RSR tilfredsstilte kravene i sjøloven § 74 Ankeutvalget nektet anke over kjennelsen fremmet for Høyesterett For resultatet i saken om tvangssalg fikk Rt-2013-307 ingen praktisk betydning. Russland er part i gjeldende konvensjon av 1993 om pant med videre i skip Reglene i den tilsvarer i all hovedsak konvensjonen av 1967, (jf sjøloven § 74) Norge har ennå ikke slutte seg til 1993-konvensjonen

7. Om Aliot var blitt tvangssolgt her Sjøloven § 13 bestemmer: Skip ervervet fra utlandet kan ikke registres her uten attest fra vedkommende utenlandske register om at det ikke er innført der m.m. RSR ville ikke ha utstedt en slik attest Aliot-eiers kontakt med sine myndigheter: Russisk UD orienterte Aliots eier skriftlig om hovedtrekkene i RSR Rettsavdelingen i russisk UD: viste til bilateral avtale av 1974 om skipsfart artikkel 7: Partene skal anerkjenne nasjonalitet etter dokumenter om bord på skipet, utstedt av partenes kompetente myndighet og partene skal anerkjenne målebrev, registreringsbevis eller andre nasjonale dokumenter for skip  

Kildemessig og ut fra reelle hensyn er kjennelsen svak 8. Rt-2013-307 – et arbeidsuhell Kildemessig og ut fra reelle hensyn er kjennelsen svak Uheldig av HR å gi sjøloven § 74 en utvidende tolkning HR burde ikke ha opphevet kjennelsen (av 05.12.2012) Den vil neppe bli påberopt for norske domstoler eller i andre land Kjennelsen belyser behovet for internasjonale løsninger, Gjeldende sjøpantkonvensjon av 1993 CMIs konvensjonsutkast (2014) om tvangssalg av skip