Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Husøy, 20. august 2005 Regjeringen har gjort mange grep i fiskeripolitikken – Hvordan vil dette gagne kysten? Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Husøy, 20. august 2005

Nytt fokus i fiskeripolitikken: Fra et råvare- og fangstperspektiv til et forbruker- og markedsperspektiv Forbedre konkurranseevnen i et globalt perspektiv Balanse mellom produksjonskapasitet og ressursuttak Helhetlig verdikjedeperspektiv; blikket rettet mot kunder og forbrukere Foto: EFF Hensynet til primærleddet – til fiskerne – ligger imidlertid solid forankret! Foto: EFF

Stabilitet og forutsigbarhet: Langsiktige beskatningsstrategier Stabile kvoter fra år til år Kvotefordelingen mellom fartøygruppene ligger fast Hevde norske interesser i internasjonale kvoteforhandlinger ”Ambassadør” for norske fiskeprodukter i eksportmarkedene

Stabilitet og forutsigbarhet: KYSTFLÅTEN Finnmarksmodellen Fartøykvoter Frivillige struktur-, drifts-, og kondemneringsordninger Økt fleksibilitet i forhold til kvoteåret HAVFISKEFLÅTEN Leveringsplikt til fiskeindustrien Strukturkvoter

Regjeringen har skapt stabilitet og forutsigbarhet som gir økt lønnsomhet

05.01.2005

13. Juni -05 Vår politikk har allerede gagnet kysten!

Fiskaren 5. aug: ”De seks fiskeribedriftene på Værøy har gjort opp ett av tidenes beste regnskaper (…) Den totale fiskeomsetningen på Værøy har økt med til sammen 135 prosent i forhold til 2003.”

Kraftig eksportøkning i fjor og i år viser at vi er på rett vei! Norsk eksport av sjømat i 2005 Hittil i år: 16 mrd NOK + 11% fra 2004. © EFF, Datakilde=SSB

Ansvarlig finanspolitikk en av årsakene: 2001 - mange piler pekte i gal retning 2005 - optimismen tilbake i norsk økonomi: gunstigere rentenivå gunstigere kronekurs Foliorenten Valutakurser

…..likevel livlig debatt om bl.a.: Fordelingen av fiskekvotene Rekruttering til fiskeryrket ”Evigvarende” kvoter Privatisering av kvoter Kvoter og verdi Regionalisering av kvoter

1. Fordelingen av fiskekvotene Norsk totalkvote 218.700 tonn 77,7 % Konvensjonelle 152.609 tonn Trål 30,22 % 12,8% 9,5% Konven-sjonelle 69,78 % 28 m og større 19.549 tonn Gruppe II 14.498 tonn Gruppe I 118.562 tonn Eks.: Fordeling av totalkvote for torsk nord for 62°N i 2005 21 – 28 meter 21.341 tonn 18% Trålflåten 66.091 tonn 15 – 21 meter 32.960 tonn 27,8% (Fabrikktrål: 6 % av TAC) 10 – 15 meter 46.358 tonn 39,1% Under 10 meter 17.903 tonn 15,1%

Fordelingen av fiskekvotene Rekruttering til fiskeryrket ”Evigvarende” kvoter Privatisering av kvoter Kvoter og verdi Regionalisering av kvoter

2. Rekruttering til fiskeryrket Kan bli fisker ved: Mannskap på fiskebåt Egen fiskebåt som fisker i åpen gruppe II Egen fiskebåt med kvote i gruppe I Strukturkvoteordningen påvirker ikke pris på fartøy u/15 meter Regjeringen skal legge fram en modell for rekrutteringskvoter for ungdom

Fordelingen av fiskekvotene Rekruttering til fiskeryrket ”Evigvarende” kvoter Privatisering av kvoter Kvoter og verdi Regionalisering av kvoter

3. ”Evigvarende” kvoter Ved lukkingen av fiskeriene ble kvotene ”evigvarende” Johan Nygaardsvold Konsesjonsordning Trål 1939 (35-45) Trygve Olsen Konsesjonsordning Ringnot 1973 Svein Munkejord Adgangsbegrensning Torsk 1990 Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Adgangsbegrensning Makrell 1997 Peter Angelsen Adgangsbegrensning Seinot 1999 Svein Ludvigsen Adgangsbegrensning Sild, sei, hyse 2001

3. ”Evigvarende” kvoter Ved lukkingen av fiskeriene ble kvotene ”evigvarende” I dag: tidsuavgrensende kvoter enten i form av: ordinære fiskekvoter kvote som følge av bruk av strukturkvoteordningene Det er: Fortsatt myndighetene som bestemmer hvem som kan kjøpe/eie fiskefartøy Fortsatt myndighetene som fordeler kvoter – Strukturkvoter har samme status som andre kvoter

Fordelingen av fiskekvotene Rekruttering til fiskeryrket ”Evigvarende” kvoter Privatisering av kvoter Kvoter og verdi Regionalisering av kvoter

4. Privatisering av kvoter Er kvotene privatisert, fordi ny eier ved kjøp av fartøy betaler for kvoteverdien? Kvoten må kunne følge med for å sikre muligheten for å finansiere fiskefartøy Slik er det, og slik har det vært siden adgangsbegrensninger ble innført

Sammenslå-ingsordning Sammenslå-ingsordning 4. Privatisering av kvoter Strukturordninger: Er kvotene mer privatisert ved at en kan kjøpe større kvotegrunnlag gjennom strukturering? I så fall startet denne privatiseringen i 1978! Eivind Bolle Sammenslå-ingsordning Ringnot 1978 Jan Henry T. Olsen Enhetskvote Torsketrål/ ringnot 1996 Otto Gregussen Enhetskvote Flere grupper 2000 Eivind Bolle Kondemnering Ringnot 1978  Thor Listau Sammenslå-ingsordning Reke 1984 Svein Munkejord Kondemnering Kyst 1990  Svein Ludvigsen Struktur Kyst/hav 2003-05 Regjeringen har ikke innført noe nytt prinsipp

4. Privatisering av kvoter Dersom dette er privatiserte og omsettelige kvoter, da har vi dette i Norge – og har hatt det i lang tid Men det er fortsatt myndighetene som bestemmer hvem som skal kjøpe og eie fiskefartøy, fastsette vilkår og fordele kvoter

Fordelingen av fiskekvotene Rekruttering til fiskeryrket ”Evigvarende” kvoter Privatisering av kvoter Kvoter og verdi Regionalisering av kvoter

5. Kvote og verdi Adgangsbegrensninger skaper en kvoteverdi, fordi noen som er ute ønsker å komme inn Jo flere lukkede fiskerier, jo høyere kvoteverdi God lønnsomhet øker kvoteverdien – dårlig lønnsomhet reduserer den Det denne regjeringen har gjort er å innføre strukturvirkemidler for å tilpasse kapasiteten. Det har også bidratt til prisøkning på kvoten Men, strukturordningen har ikke skapt omsetningen av kvotene, privatiseringen eller verdien på kvoter – det var det lukkingen som først og fremst gjorde

5. Kvote og verdi Hva påvirker kvoteverdien? Forventninger om fremtidige kvoter, fiskepriser, valutakurser og rentenivå Forventninger om rammebetingelsene/politisk risiko Mulighet for sparte forsikringskostnader, vedlikeholdskostnader og driftskostnader ved strukturering Men, opprettholdelsen av kvotetak, distriktsbindinger ved salg, og krav om kondemnering ved strukturering demper betalingsvilligheten

Fordelingen av fiskekvotene Rekruttering til fiskeryrket ”Evigvarende” kvoter Privatisering av kvoter Kvoter og verdi Regionalisering av kvoter

6. Regionalisering av kvoter Forslag om å ta 10 % av nasjonal kvote til landing og bearbeiding i utsatte distrikter Konsekvenser av dette: Skal vi anta at dette vil berøre verdier på 4-500 mill. kr. innen hvitfisksektoren Eks: Et fartøy i Gr I på 21 m med torskekvote på 109 tonn - 10 % lavere kvote tilsvarer 11 tonn = Omregnet til sløyd hodekappet vekt med snittpris på 19 kr/kg vil dette tilsvare tapte inntekter for fartøyet på rundt 140 000 kr.

6. Regionalisering av kvoter Dette vil svekke forutsigbarheten og stabiliteten næringen trenger Kun omfordeling – ikke verdiskaping Vil få konsekvenser for pris til fisker Basert på en overbevisning om at politikere og byråkrater er best egnet til å forme og styre næringen

Til slutt… Hva gagner fiskerinæringen, arbeidsplasser og bosetting? Krangle om fordeling? Gjøre kaka større?