Seniorpolitikk i endring * Delmål 3 i praksis *

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Senter for seniorpolitikks 40-årsjubileum
Advertisements

Norwegian Ministry of Labour and Government Administration Omstilling og inkluderende arbeidsliv Eirik Lae Solberg statssekretær Sørmarka
Tankesmia Medieanalyse for Helse Nordmøre og Romsdal 19. Februar 2008.
Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning
Ny AFP NHO – Forsikringskonferansen / Stein Stugu
Velferd i Norge: Arbeid, aktivitet og trygghet
Først vil jeg takke for at Arbeidstilsynet er invitert hit til å holde innlegg om hvordan vi jobber med på å sette fokus på helsefremmende arbeidsplasser.
Kampanjens mål  Å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen i arbeidslivet I IA-avtalen for initieres et treårig tiltak for å synliggjøre seniorene.
En lærende organisasjon?
Kvalitetskommuneprogrammet – sykefraværsprosjektet
Kompetanse og kompetanseutvikling blant seniorer Seminar om etter- og videreutdanning for seniorer i arbeidslivet 14. oktober 2008 Anna Hagen.
Strategiarbeid i praksis
NHO FORSIKRINGSKONFERANSEN 2008 Sundvolden Hotel Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk.
Ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Signert av Regjeringen og partene i arbeidslivet 14. desember 2005.
Videreføring / Ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Signert av Regjeringen og partene i arbeidslivet 14. desember 2005 Tone.
NETTVERK TV BHG MARS 2011 Inkluderende arbeidsliv – IA avtale
Forsker Anne Inga Hilsen Ålesund
ARBEIDSGIVERPOLITIKK
1 Åsmund Lunde ÅRSMØTE SSP 2006
Seniorene – morgendagens arbeidskraft
”Vi strekker oss litt lengere” Personalsjef, kollega og medmenneske
Kompetansetiltak for å sikre arbeidskraft, lengre yrkesløp og lavere sykefravær Seminar om etter- og videreutdanning for seniorer i arbeidslivet Oslo 14.
Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen
1 Jon Sandvik, seniorrådgiver
KS – de største arbeidsgiverutfordringene Per Kristian Sundnes Områdedirektør KS Arbeidsliv
Hva skal vi snakke om? IA arbeid Ny IA avtale og tidsaksen
Fra arbeidsevneperspektiv - til ressursperspektiv
Prinsipp- og handlingsprogrammet Debatt frem mot landsmøtet 2014.
Ønsker og muligheter i senkarrieren
Difi, 1. mars 2012 Sissel Gulbjørnrud
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1 Forsvar AFP konferanse Sørmarka 13. september 2007 Innledning ved Hans O. Felix Forsvar AFP.
Ny IA-avtale ”Aktiviserings og nærværsreformen”
1 IA-nettverksamling Oslo kommune 24.april 2008 Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk.
1 2 Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet.
Tiltaksplan for seniorpolitikk i Bydel Stovner
Ola Heen Strømmen, oktober 03
Seniorpolitikk i Troms Kraft ”Jeg vet om en gammel eik, den skal være ni hundre år. Men verken størrelsen eller alderen hindrer den i å drive fram nye.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Fra yrke til otium – avgangsmønster,
1 SENIORPOLITISK KONFERANSE Senter for seniorpolitikk Oslo 5. desember 2007 Åsmund Lunde.
Hvorfor kampanjen VinnVinn? v/ Åsmund Lunde, SSP.
1 Åsmund Lunde Seniorkonferanse Bodø
Disposisjon Situasjonen på arbeidsmarkedet
Seniorpolitikk eller god personalpolitikk? Arbeidslivskonferansen Rica Hell Hotell, Presentert av Åse Brødholt.
Siren Risti, nestleder seksjon barnehage, Utdanningsforbundet Bergen
Tiltak på virksomhetsnivå og tilbud til den enkelte  For å lykkes med seniorpolitikken er det viktig å utvikle en seniorpolitikk som svarer til deres.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
Bruk av foilsett: ”Gamle myter - nye fakta
Implementering av IA- avtalen Oppgavebeskrivelse
1 Losam utdanning og læringskvalitet Inkluderende arbeidsliv Anne Lise S. Larsen Personalavdelingen Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel.
Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008.
Tariffkonferanse i Larvik 10. juni 2010 Nytt fra KS.
Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Våler kommune Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud Strategikonferansen KS Østfold 10. februar 2009.
KS Arbeidsgiverutvikling 2009
Agenda - innhold 1.Om Senter for seniorpolitikk 2.Hvorfor seniorpolitikk? 3.Hvordan jobbe med seniorpolitikk?
IA-avtalen IA, Side 2 Myndighetene Arbeidstakere Arbeidsgivere.
Tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet. Likeverdige parter Arbeidsgiver og tillitsvalgt er likeverdige avtaleparter i virksomheten Medbestemmelse etter Hovedavtalen.
Mangfold og likestilling i arbeidslivet. Samfunnsviternes policydokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Samfunnsviterne mener at mangfold.
1756 Inderøy kommune Arbeidsgiverpolitikk Seniorpolitikk en del av vår arbeidsgiverpolitikk Vedtatt av kommunestyret i møte Iverksettes fra 1.
Arbeidsgiverpolitikk gir gode resultater Strategikonferansen i Akershus Spesialrådgiver Hanne Børrestuen.
Folkemengden i yrkesaktiv alder AldersgruppeAntall i 2002 Antall i.
Hva er IA-avtalen? Denne presentasjonen er oppdatert pr desember 2014.
HTV-konferanse februar
Myndiggjorte medarbeidere i pleie- og omsorg – hvorfor og hvordan?
For gammel for arbeidslivet? Akkurat gammel nok til jobben
Statusrapport for IA-handlingsplan
Seniorer i finansnæringen
Seniorer i finansnæringen
Seniorene en verdifull ressurs for samfunns- og arbeidslivet ! eller ?
Overordnede HMS satsningsområder Overordnede IA mål
Utskrift av presentasjonen:

Seniorpolitikk i endring * Delmål 3 i praksis * Drammen kommune, PSU 8. september 2014 Roger Moen Senter for seniorpolitikk

Vårt samfunnsoppdrag Synliggjøre seniorer som en viktig ressurs for norsk arbeids- og samfunnsliv Skape økt seniorpolitisk bevissthet i samfunnet, i arbeidslivet og hos den enkelte Bidra til at flere virksomheter integrerer seniorperspektivet i personalpolitikk og ledelse

Til sammen 30 tilsluttede organisasjoner Hvem står bak SSP Til sammen 30 tilsluttede organisasjoner

Delmål 3: IA-avtalens overordnede mål å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær, og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet Delmål 3: Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år).

Hva er seniorpolitikk i arbeidslivet? Seniorpolitikk i arbeidslivet er samfunnets og virksomhetenes strategier for å forebygge uønsket tidligpensjonering og for å gjøre det mer attraktivt for seniorer å fortsette lenger i arbeid bygger på en grunnholdning om at seniorer er en ressurs med verdifull kompetanse som arbeidslivet trenger, og at mennesker lærer og utvikler seg gjennom hele yrkeslivet retningsgivende for forvaltning av menneskelige ressurser og utøvelse av ledelse i virksomheten all aktivitet som har som mål å rekruttere, utvikle og beholde gode seniormedarbeidere og deres kompetanse en naturlig del av en virksomhets personalpolitikk, å utvikle en seniorpolitikk betyr at personalpolitikken inkluderer et seniorperspektiv

Hva påvirker pensjoneringsatferden? Arbeidsplassens betydning Hvordan er det på jobben? Individuelle faktorer Helse, familieforhold Preferanser for ”det gode liv” Pensjonsordninger Stimulere til fortsatt arbeid eller avvikling ”Economic Man”?

Undersøkelse om pensjoneringsatferd i kommunal sektor (Fafo, 2013) Begrunnelser for å gå av med full AFP som 62-åringer blant kommunalt ansatte født i 1943, 1946 og 1949. N = 172.

Begrunnelser for å stå i jobb etter fylte 62 år blant kommunalt ansatte født i 1949. N = 231.

Begrunnelser for å stå i jobb til 67 år blant kommunalt ansatte født i 1943. N = 101.

Uttak av full AFP 62 år Jobbe etter 62 år Jobbe fram til 67 år Fritid 1 10 5 Helse 2 3 Psykisk arbeidsmiljø 8 11 Fysisk arbeidsmiljø 6 7 Ektefelle pensjons-/yrkesstatus 4 9 Omsorgsforpliktelser - Økonomi Fleksibel arbeidstid Motivasjon Mulighet til å kombinere arbeid og pensjon 12 14 Pensjoneringskultur 13 Tilrettelegging Pensjonsinntekt Arbeidsgivers holdninger Seniortiltak (redusert arbeidstid)

6 stereotypier 1.Eldre arbeidstakere er mindre motivert 2.Eldre arbeidstakere er mindre villig til å delta i opplæring- og karriereutviklingsaktiviteter 3.Eldre arbeidstakere er mindre endringsvillige og omstillingsdyktige 4.Eldre arbeidstakere har mindre tillit til sine kolleger og ledere 5.Eldre arbeidstakere har dårligere helse 6.Eldre arbeidstakere er mer sårbare for ubalanse mellom arbeid og fritid. I 2012 evaluerte Ng og Feldman seks vanlige stereotypier om eldre arbeidstakere med meta-analytiske data. Rapporten baserer seg på 380 empiriske rapporter med til sammen 418 uavhengige undersøkelser. 41 % av undersøkelsene er gjort i USA. Undersøkelsene omfatter personer mellom 18-62 år, med en klar overvekt av personer i aldersgruppen 40-49 år. 49% menn og 51% kvinner.

6 stereotypier – stemmer de? Kilde: Ng & Feldman (2008 og 2010) 1.Eldre arbeidstakere er mindre motivert – nei (tvert i mot) 2.Eldre arbeidstakere er mindre villig til å delta i opplæring - og karriereutviklingsaktiviteter – ja, litt 3.Eldre arbeidstakere er mindre endringsvillige og omstillingsdyktige - nei 4.Eldre arbeidstakere har mindre tillit til sine kolleger og ledere - nei 5.Eldre arbeidstakere har dårligere helse - nei 6.Eldre arbeidstakere er mer sårbare for ubalanse mellom arbeid og fritid – nei

Nye seniorbilder Senere oppstart i arbeidslivet Høyere utdanning Forventer likestilling Bedre helse Lenger levetid Ønsker utfordringer og interessante arbeidsoppgaver Vil være involvert og inkludert Ønsker større frihet og fleksibilitet Mindre fysisk krevende jobber

Seniorpolitikk – endret fokus FRA ET ARBEIDSEVNE- PERSPEKTIV TIL ET RESSURS- PERSPEKTIV Kompetanse Seniorer som en ressurs Mulighetsorientert Seniorpolitikk som utvikling - Fokus på helse, tilrettelegging og målinger - Personalpolitikk for ”trengende medarbeidere”

Undringen – fire livsfaser Hver fjerde innbygger er senior i 2030: 1,3 millioner mennesker i aldersgruppen 55–75 Flere eldre blir «yngre» Ny og større valgfrihet gjennom bl.a. pensjonsreformen

Arbeid eller fritid – eller begge deler ? De standhaftige - Jobber uansett Flekserne - Jobber når de vil… Arbeid eller fritid – eller begge deler ? De overflødige - Pensjonert – mistet jobben Liberoene - Realiserer gründer-drømmen De upåvirkelige - har nådd ”nokpunktet” De tvungne - ”stucked” i arbeidslivet

Seniorpolitikk i endring Universelle vs. skreddersydde tiltak - el en miks av disse Personalpolitiske rammebetingelser for utøvelse av ledelse ut fra individuelle behov hos den enkelte medarbeider – hva er lederens handlingsrom? Flere ulike perspektiver trekkes inn i ledelse og personalpolitikk, bl.a. seniorperspektivet (kunnskap om alder og aldring, arbeidsevne og arbeidsprestasjoner, demografi og arbeidsmarked) Rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere omhandler kompetanse, medarbeiderutvikling, karriereveiledning – også for 50+

Hvordan kan vi utvikle arbeidet med delmål 3 i vår virksomhet?

Veiledning - for utvikling av seniorpolitikk

Utvikling av seniorpolitikk – beskrivelse av en utviklingsprosess Planlegge utviklingsarbeidet Avklare hvem som skal være med Skap en felles plattform, økt bevissthet og trygghet ved å lese og diskutere tema som: Å være senior Aldring og arbeid Arbeidsevne Læreevne Omstillingsevne Erfaring Kompetanse Forberedelse Kartlegge: Alders- og kompetanse- sammenheng Dagens praksis Seniorenes ønsker og behov Kartlegging Analysere: Alders- og kompetanse- sammenheng Dagens praksis Seniorenes ønsker og behov Analyse Utvikle virksomhetens seniorpolitikk Tiltak på virksomhetsnivå Tiltak til den enkelte Skrive ned Utvikling Informere Igangsette Seniorpolitisk praksis i hverdagen Evaluere Gjennomføring

Et eksempel fra en virksomhet Aldersfremskriving I dag 5 år fram i tid Alder antall år 0 antall år 5 under 20 2 20 – 29 140 48 30 – 39 256 218 40 – 49 228 252 50 – 59 221 233 60 – 69 96 192 Hvordan kan vi beholde flere seniorer hos oss – hva kan vi bidra med slik at flere kan, og vil fortsette lenger i arbeid? Om 5 år: Andelen seniormedarbeidere (55+) øker med 35 % I dag: Hver 3. i aldersgruppen 62 – 64 velger tidligpensjon, dvs en betydelig lekkasje av erfaring og arbeidskraft. Hva med om 5 år?

For å få til en vellykket seniorsatsning… Utvikle tiltak basert på arbeidstakernes konkrete behov Medvirkningsbasert utviklingsarbeid Både individuelt tilpassede tiltak og fellestiltak Synlige tiltak med tydelige kriterier og prosedyrer Seniorsatsningen må forankres i ledelse og linje Bevissthet om virksomhetens reelle handlingsrom Langsiktighet – påvirke holdninger og faktisk atferd Kilde: Fafo rapport 534/2006

Hvorfor seniorpolitikk? For samfunnet For arbeidslivet og den enkelte arbeidsplass For den enkelte senior løse behov for arbeidskraft sikre tjenester til befolkningen bidra til å finansiere velferd sikre kompetanse og arbeidskraft bygge omdømme i et fremtidig rekrutterings- marked det er lønnsomt å fortsette lenger i arbeid arbeid og aktivitet kan fremme både helse og livskvalitet

Viktige satsingsområder - for å oppnå at flere seniorer både kan, og vil, forsette lenger i arbeid: Ledelse og lederutvikling Kunnskap og kompetanseutvikling Inkluderings- og antidiskrimineringsarbeid Seniorenes eget ansvar – bevisstgjøring

Seniorstrategier – lønnsomt? Samfunnsøkonomisk Lykkes IA-avtalen: Økt verdiskapningen = 14-15 mrd. pr år Kilde: Ny Analyse, 2012 Bedriftsøkonomisk Vurder kostnader til bl.a. rekruttering, introduksjon, opplæring, tidligpensjon og tapt erfaring Livskvalitet, trivsel, lojalitet og arbeidsmiljø – og dens innvirkning på kvalitet, produktivitet og økonomi Personlig økonomi Mer lønnsomt å fortsette i arbeid!

www.seniorpolitikk.no