H5N1-fugleinfluensa i Asia – risiko for pandemi?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
Advertisements

Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Hvor er fugleinfluensaen og hvor flyr den?
Epidemietterretning Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2008.
Influensavaksinasjon av helsearbeidere på sykehjem
Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Fagseminar 27. mars.
Influensapandemi - beredskap
SARS: Viruset og Status for virologisk diagnostikk Olav Hungnes Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene, Folkehelseinstituttet
Pressebrief om fugleinfluensa Oslo, 4. oktober Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen.
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
SARS epidemien Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 6. mai 2003.
Aviær influensa A(H5N1)-diagnostikk hos mennesker
Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker
Influensavaksinering Norge henger etter
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Hvor er fugleinfluensaen og hvor flyr den
Øvelse Pharao 09 – en varslingsøvelse Fra kjekk teori til avslørende praksis Beredskapskoordinator Hedda Høiland Aas Tilsynsavdelingen.
Beredskapsplan for massevaksinasjon Folkehelseinstituttet Avdeling for vaksine Prosjektleder Anne Wenche Lindboe.
Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang
Britt-Ingjerd Nesheim Forskningsbasert undervisning - hva er det? Og trenger vi det?
1 Det internasjonale helsereglemetet Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksinasjon og immunitet Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt.
© 2010 KPMG AS, a Norwegian member firm of KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International, a Swiss cooperative. All rights.
JESUS OG HUSHOLDET Problemet med å beskrive Jesus Jesus – individualist eller del av fellesskap? Forutsetninger mht menneske- og samfunnssyn.
Rotavirusvaksine Synne Sandbu, overlege
Koppeberedskap i Norge
Smittevern i internasjonalt perspektiv Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Kap. 15: Parasittisme og sykdom Små “predatorer”.
POLIOPLUS ROTARY INITIATIV FOR Å UTRYDDE POLIO. FACTS POLIO ER REDUSERT MED 99% SISTE 20 ÅR TRK HAR TIDLIGERE GJORT EN SOLID INNSATS INDIA.
Planning and controlling a project Content: Results from Reflection for action The project settings and objectives Project Management Project Planning.
Sars: epidemiologi, definisjon, overvåking Preben Aavitsland og Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Fugleinfluensa hos fugl Pandemigruppen i Drammen kommune Består av følgende personer: Beredskapssjefen Distriktssjefen for Mattilsynet Smittevernlegen.
Fugleinfluensa Kunnskap om situasjonen i Norge 4. oktober 2005 Roar Gudding adm. dir.
Andel syke samtidig dager % syke Pandemiplanen versjon 3.0 New York City, 1918.
Fugleinfluensa – norsk pandemiberedskap Konstituert direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Fagseminar om fugleinfluensa Overordnet bilde Oslo 27. mars 2006 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Fra fugleinfluensa til influensapandemi Oslo 27. mars 2006 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Aviær influensa A(H5N1)- diagnostikk hos mennesker Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd. for virologi Divisjon.
Aktør-nettverk  Kort intro  Marc Berg (1997): On Distribution, Drift and the Electronic Medical Record  Margunn Aanestad (2003): The Camera as an Actor.
Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO.
Sikkerhetsmomenter Konfidensialitet Integritet Tilgjengelighet Autentisering Non-Repudiation (Uomtvistelig) Sporbarhet.
Norwegian Ministry of Labour and Social Affairs Engelsk mal: Startside Tips norsk mal Velg ASD mal NORSK under ”oppsett”. Social inclusion for people from.
The Thompson Schools Improvement Project Process Improvement Training Slides (Current State Slides Only) October 2009.
Primary French Presentation 10 Colours L.I. C’est de quelle couleur?
Lave oljepriser kan bremse utvinningen på norsk sokkel Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph. D.) Mars
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,
Digital læring for publikum og bibliotekansatte
Chapter 13 Signal Transduction Mechanisms: I. Electrical Signals in Nerve Cells.
Torodd Jensen Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE)
Eksempel fra Nevrologisk avdeling
Dette er et eksempel på plassering av logoene.
Diabetes - Sykdommen som ble et symbol på nødvendigheten av omstilling og samhandling i helsetjenesten.
Økonomiske forutsetninger
Projections of the disease burden
Norwegian Strategy Aginst Antibiotic Resistance – some examples
Halvparten av verden er underernært eller feilernært
The Gains from International Trade
Issue paper on biodiversity accounts and Indices- some comments on the difference between the Australian and Norwegian approach. UN Committee of Experts.
Fra idé til forskningsprosjekt Hilde Afdal & Odd Tore Kaufmann
MEDLEMSKAP OG KLUBBUTVIKLING
Pandemiplanrevisjonen 2014
A review of exploration activity and results on the NCS
Vaccine Delivery in Developing Countries
How to evaluate effects of inspections on the quality of care?
The Norwegian Centre for ICT in education
BEGYNNELSEN. BEGYNNELSEN Marian de Forest Marian de Forest was an extraordinary woman who contributed greatly to the Buffalo community. A Buffalo native,
Utskrift av presentasjonen:

H5N1-fugleinfluensa i Asia – risiko for pandemi? Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd for infeksjoner som smitter via luftveiene Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Pandemier og Influensapandemier Pandemi – definisjon: Epidemi som utbrer seg over et meget stort område og vanligvis affiserer en stor andel av befolkningen Influensa opptrer pandemisk hvert år! For influensa er pandemibegrepet reservert for spesielt store epidemier som opptrer med noen tiårs mellomrom. Pandemisk influensa skyldes ”nye” virus som har hentet sine overflate-antigener – sitt ”utseende” – fra virus hos dyr. Befolkningen vil stort sett være blottet for immunitet mot det nye viruset. Stor variasjon i alvorlighet – men morbiditet og mortalitet vil stort sett være vesentlig høyere enn vanlig – også utenom vanlige risikogrupper Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Pandemi: økt dødelighet i alle aldre Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Influenza A virus - subtypes 8 separate gene-"cassettes" - can be exchanged among strains 15 (16?) different HA; 9 NA in animal influenza virus reservoir Glycoproteins haemagglutinin and neuraminidase define viral subtype Immunity depends on antibody against these glycoproteins, especially against HA. Nomenclature: A/Duck/Vietnam/11/2004(H5N1) type/host species*/locality of isolation/isolate number/year(H&N subtype) *host species usually omitted for human isolates Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Influenza viruses can easily exchange genes 10 genes on 8 RNA segments Random in-corporation Co- infection Influenza virus can easily combine traits from different virus strains, e.g.: ability to reproduce and transmit effectively in humans AND "novel" surface antigens from animal viruses CELL Replication Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Influenza A ecology All 16 HA and 9 NA subtypes exist in birds, primary aquatic birds Permanent lineages exist in some mammals many of those are probably recent introductions Despite substantial mutation rates, animal influenza viruses are antigenically relatively stable Fig: A.Fomsgaard, SSI Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet J. Taubenberger 2004 Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Past pandemics - 1957 and 1968 H1N1 H2N2 H3N2 1918 1957 1968 H3N? H2N2 Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Keiji Fukuda, Influenza Branch, CDC

Når kommer neste pandemi? 27 år siden 1977 (H1N1) 36 år siden 1968 (H3N2) Vi vet ikke når neste pandemi kommer Men vi kan trygt anta at den kommer! Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Neste pandemivirus Syklus?? : H1 -> H2 -> H3? H3 H1 H1 H2 ? H2 H3 1900 1950 2000 Eller har flere (alle?) aviære HA- (og NA-) subtyper pandemisk potensiale? Kjente zoonoser: H5, H7, H9, H10 H13? H12? H14? H2? H4? H5? H11? H15? H6? H7? H9? H16? H8? H10? Vi vet ikke hva neste pandemivirus vil være Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Men H5N1 er en svært aktuell kandidat! Outbreaks of H5 Avian Influenza in Asia In the period January-March 2004 Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Recent (since June 2004) outbreaks of H5 Avian Influenza in Asia  and confirmed Human cases As of: 11 March 2005 (with first dates of animal outbreaks reporting) (10) Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet                                                                                                                                         Cumulative Number of Confirmed Human Cases of Avian Influenza A/(H5N1) since 28 January 2004 19 May 2005 Date of onset Viet Nam Thailand Cambodia Total cases deaths 12/03-03/04 23 16 12 8 35 24 07/04-10/04 4 5 9 12/04-05.05 49 17 53 21 76 37 97 50% 71% 100% 55% Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet H5N1 i andre pattedyr Svin: H5 & H9 in pigs verified by serology, China 2002 H5N1 virus isolated from pig in China, 2003 Virus found in nasal mucosa, pig, Vietnam spring 2004 (but no antibody) Indonesia 2005 Kattedyr Felines (cats, snow leopard, tiger) sick, with fatalities, in zoo ( Thailand ) Some felines transmit the virus (Science, 2 Sept 2004, Emerg Infect Dis. May 2005) Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet A(H5N1) i utvikling Increasing circulation over several years Many variants – reassorted with other avian viruses Epidemic, highly virulent current strains are genotype Z Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet H5N1 i utvikling 2000-2004: Viruset nå også dødelig for ville vade- og svømmefugl. virulens økende hos pattedyr kanskje også reflektert av en høyere observert letalitet blant humantilfeller enn i 1997. 2005: Økende andel av humansmitte fra andefugl Nord-Vietnam: Synkende letalitet Flere familieklynger Ikke lenger bare kvinner og barn Virus muterer: Tilpasning til humaninfeksjon? Antigen drift? resistensegenskaper? WHO, 19 mai: Økt bekymring Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet H5 i utvikling – WHO 19 mai It is possible that the avian H5N1 viruses are becoming more infectious for people It is possible that avian H5N1 viruses are becoming more capable of human-to-human transmission. All countries, both those affected and unaffected by avian H5N1, should move ahead as quickly as possible and develop or finalise practical operational pandemic preparedness plans. WHO should continue to explore and develop international approaches that can be used to reduce the threat or impact of pandemic influenza including an international stockpile of antiviral drugs from which supplies can be very rapidly provided for use in control of an outbeak of humn H5N1 infection that threatens to spread beyond its initial confines. Further exercises should be undertaken by individual countries, to rehearse the early and rapid responses to early outbreaks including deployment of the stockpile. WHO should explore all possible mechanisms for making human H5N1 vaccine available to affected countries in Asia before the start of a pandemic Need for funding Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Tilpasning til mennesker – reassortering: Kan vi håpe på et snillere virus? Forhåpentligvis: Ja Virulens er multifaktorielt En reassortant vil trolig ha byttet bort mange ’aviære’ gener 10 genes on 8 RNA segments Co- infection Random in-corporation CELL Replication Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Tilpasning til mennesker – reassortering: Kan vi håpe på et snillere virus? Forhåpentligvis - og sannsynligvis: Ja Virulens er multifaktorielt Et reassortert virus vil trolig ha byttet bort mange fuglevirus-gener Men: HA-genet fra 1918 alene tilstrekkelig for å gjøre vanlig influensavirus letalt hos mus (Kobasa D et al.. Nature, 7 okt 2004 ) Flere virulensmarkører hos H5N1 lokalisert i HA- (og NA-) gen (Hulse et al. J.Vir.,Sept 2004) Vi kan ikke ta ’normalisert’ virulens for gitt! Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Hva gjøres? – Hva kan gjøres? Lokalt - internasjonalt Få bedre overblikk Redusere sjansene for human-tilpasning av viruset Kontrollere forekomst hos dyr? Minimalisere smitte til mennesker Fange opp begynnende utbrudd og begrense dem? Bedre overvåking – mer internasjonal hjelp ’Global stockpile of antivirals and vaccines’ Nasjonalt Vi har: så god som mulig avtale om vaksine like stort lager som noen andre av antiviraler – (under oppbygging) Vi har ikke: klare planer for optimal distribusjon/bruk av vaksine/antiviraler kapasitet til å ta hånd om et meget stort antall pasienter som trenger intensivpleie multi-sektor tilnærming til beredskapen nevneverdig bidrag til global takling av situasjonen Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Stor usikkerhet Vi vet nesten sikkert at det vil komme nye influensapandemier Vi vet ikke hva som blir neste pandemivirus Vi vet ikke alt om hvordan pandemier oppstår Men ifølge dagens forståelse: Betingelsene til stede for en mulig utvikling mot H5-pandemi Vi vet ikke hvor sannsynlig det er at H5-virus kan bli smittsomme blant mennesker Bare H1, H2 og H3-virus har dokumentert pandemievne Vi vet ikke hvor livsfarlig et evt. H5-pandemivirus vil være Tidligere pandemier: 0,1 – 3% av de syke dør. Kan H5-virus beholde en letalitet høyere enn dette? Vi vet at vår beredskap kunne vært bedre Trenger bedre framdrift mot en H5-pandemivaksine Trenger bedre planer for vaksine, antiviraler, antibiotika, beskyttelsesutstyr Mangler tilstrekkelig kapasitet i helsetjenestene Trenger videreføring av beredskapsplanleggingen på alle nivåer Også for samfunnsfunksjoner utenfor helsevesenet. Øvelser Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Vi håper å kunne beskytte oss bedre enn dette… Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet

Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet