1 Sentrale nye IT teknologier De mest banebrytende teknologier fra 2000 til 2010 Kai A. Olsen Universitetet i Bergen/Høgskolen i Molde.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
vi presenterer SLIDEPLAYER.NO
Advertisements

HVA ER ?.
Kjøpte produkter - Rabatter - Budsjett 3 moduler som er integrert i SuperOffice Påfølgende bilder vil vise en enkel forklaring og noen skjermdumper om.
Support, nye funksjoner og tjenester fra Uni Pluss
Er datasikkerhet viktig for deres firma ? Hva ville dere gjøre hvis alle data plutselig ble borte ved: •Tyveri ? •Brann ? •Datahavari ? •Menneskelig svikt.
Smarttelefonen - et verktøy for en enklere og smartere hverdag.
Prosjekt: ”Bistand på ny arena ?” 2011 Hege Nilsen og Anne Liv Engbråten. Habiliteringsteamet for voksne.
Hvordan intervjue en forsker?
Lag film. Lag video •Videoteknologien har utviklet seg raskt de siste årene. Digital video er i ferd med å avløse analoge systemer. Med digital video.
© Olav Skundberg Innføring i datakommunikasjon 1 Kap 1: Introduksjon  Datakommunikasjon omgir oss over alt: – Flere mobilabonnement enn antall nordmenn.
Av oss kan du forvente service og kvalitet Morgendagens løsning i nettskyen.
GrannyOS Get Granny Connected. Skaperne •Mats Ringstad •Johan Steen •Johan Isaksen •Marius Thøring •Anders Lassen.
Unix Amir Maqbool Ahmed
Godt verktøy er halve jobben
Det nye mobilmarkedet John Olve Andersen
Linux.
Halvtykke (diskløse) klienter Larvik bibliotek Rigmor Haug, Bibliofils Brukermøte mai 2007.
Referat •De tingene som vil taes opp på dette møtet er såpass viktige at vi bør ha 2 referenter som kan hjelpe oss med å samle trådene i ettertid. •Det.
Mobilitet Fordeler / ulemper Maximo Høstmøte - Oslo 5-7 oktober 2010
06 Mobile enheter Læreplanmål:
MS kap 61 Nye trender  Vi skal se på  Virtualisering  ”Cloud computing”
Nyhetsstrømmer #02 RSS ( RDF Site Summary ) gjør at man kan abonnere på nyhetsstrømmer. Atom er en standardisering av RSS formatet. Kan abonnere v.h.a.
1 15. februar 2005 TDT4285 Planl&drift av IT-syst Forelesning nr 17 Sentralisering eller desentralisering TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Våren.
Kap. 19 – Simplicity How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Kap. 7 – Symbolic data How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
INF111 Innføring i nformasjonsteknologi Praktisk informasjon. Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen.
Systemintegrasjon og strategi bak valgene hos UiA
Løsning hos RSH Norge En gjennomgang av løsning hos Reitan Servicehandel Norge Edvard Gundersen – ProfitBase AS Løsningsarkitekt.
Hvordan kan foreldre bruke de vangligste funksjonene i Itslearning.com
eDialog24 Operator Nyheter og endringer i versjon
EPost Pensum: Olsen, kap. 7 ” ”. Egenskaper ved ePost Asynkron Tekstlig Enkel Effektivt Universell adressering (IP adresser) Universell bruk Vedlegg.
BlindernLive Anders Evenstuen Henrik Wingerei Jon Torstein Dalen Øyvind Hoff Midtbø.
Strategiweekend Vatnar Ungdomssenter Fredag 4. – 5. april 2008 Hjelpemidler for å få til en effektiv kommunikasjon.
1 Kap. 17 – Interactive computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
11. Balancing technology with people’s needs Bruk av teknologi.
1 Kap. 17 – Interactive computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
1 Kap. 61 – Case: An Adaptive System How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Fremtidens Web Pensum: Olsen, kap se også: Berre A & Olsen, K.A. (2004) Brytningsteknologier og pirater, kronikk i Bergens Tidende,
Presentasjon av hovedprosjekt Skoleåret 2005/2006 Anita Enoksen.
Opplæring: Pålogging Prosedyre for logge på og av, låse og åpne PC’er DatoVersjonForfatterGodkjent avEndringer utført André S. MathiesenTore.
Introduksjon Pensum: Olsen, K.A. The Internet, the Web and eBusiness, Formalizing applications for the real world, Scarecrow Press, 2005.
Kulturelle begrensninger Pensum: Olsen, kap. 4 ”Cultural Constraints”
Fremtidens Web Pensum: Olsen, kap se også: Berre A & Olsen, K.A. (2004) Brytningsteknologier og pirater, kronikk i Bergens Tidende,
Norsk Regnesentral Norwegian Computing Center Hvilke krav stilles til effektive læringsverktøy - Erfaringer med Agora Knut Holmqvist Norsk Regnesentral.
Presentasjon av hovedprosjekt 31E Microsoft Deployment Tools 2010.
Nye forretningsprosesser Pensum: Olsen, kap
Av Ole Martin Klausen Ove Stokke Kenneth Hårstad.
1 Kap. 57 – Cloud Computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
JADE-LEAP AmbieSense er et EU støttet forskningsprosjekt. I dette prosjektet prøver man å integrere nye typer teknologi for bruk på mobile enheter I den.
Implementering og drift av virtuelt datasystem med VMware View
Lydkort. De første PC’ene  Liten høyttaler på hovedkortet  Lagde ”beep” med forskjellige frekvenser  Nok til å spille veldig enkel musikk, men det.
Kap. 9 – Computer Intelligence How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen,
Bruk av Iphone til innsamling av data til forskning
Introduksjon.  ITIL står for Information Technology Infrastructure Library.  Det er mye snakk om ITIL i næringslivet for tiden, og veldig mange bedrifter.
Mobilapper. Nett bank apper Reise og navigasjon.
PRO ISP PRO ISP PRODUKTER Produktveileder Bruker veilederen under for å finne frem til de produktene du behøver. Ta kontakt med.
Kap. 27 – Case 2: Developing Apps How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A.
1 Gjennomføring Av Internasjonale Og Flerkulturelle IT Prosjekter. Av Øivind Kirksæter COO Mobile Media Solutions.
Kap. 58 – Collecting Data How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen,
Kap. 4 – Cases of Formalization How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A.
Kap. 4 – Cases of Formalization
Kap. 4 – Cases of Formalization
Kap. 65 Internet and Democracy
Kap. 58 – Collecting Data How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Kap. 14 – Case Studies: Cultural Constraints
Håndtering av telekommunikasjon (kap. 6)
Nye trender Vi skal se på Virtualisering ”Cloud computing”
PROSJEKT PDA I STEINKJER KOMMUNE MOBIL PROFIL
Utskrift av presentasjonen:

1 Sentrale nye IT teknologier De mest banebrytende teknologier fra 2000 til 2010 Kai A. Olsen Universitetet i Bergen/Høgskolen i Molde

IEEE Spectrum Figurer og mye av innhold er hentet fra denne kilden.

11 banebrytende teknologier 1. Smarte telefoner 2. Sosiale nett 3. IP telefoni 4. Multicore CPU 5. Cloud computing 6. Digital fotografering 7. Droner 8. Rovere på andre planeter Høykvalitets lyd LED Fleksibel strømoverføring 6 av disse 11 teknologiene er rene IT teknologier, 2 er IT relatert

1. Smarte telefoner Integrasjon telefon, PC, kamera, musikkspiller, TV, bokleser, spillmaskin, radio, kart, GPS, betalingstjenester… Åpner for nye muligheter pga tilgjengelighet og på grunn av posisjoneringsmuligheter og sensorer I mange land går kundene rett til smarte telefoner, ikke via PC – kanskje telefonen vil erstatte PC? Operativsystemene blir viktige (Android, Symbian, Windows 7 mobile, Apple) Tredjepart programvare (Apps) 3G, 4G eller Wi-Fi forbindelse

Men En telefon har liten skjerm og lite tastatur. Det begrenser mulighetene og fører til at enkelte operasjoner blir lite effektive. En telefon kan mistes/stjeles lett. Det krever gode backup-rutiner. En telefon har begrenset batteritid. Det medfører at en ikke kan bruke alle tjenestene fritt (i dag) Det kan være store kostnader ved å være kontinuerlig på nett. Det begrenser bruken ( i dag).

2. Sosiale tjenester Bedre båndbredde, tilgjengelighet, digitale kamera m.m. har gitt oss et virtuelt ”middagsselskap” Dekker et behov for sosial kontakt i et samfunn der folk flytter, arbeider til forskjellige tider og der en reiser mer. De første tjenestene allerede fra 1997, men uten foto. Friendster (2003), med bilder. Fikk problem med serverkapasitet. Myspace tok over. Helt åpent system (72 millioner medlemmer i 2007). Fortune skrev i 2003 at ”There may be a new kind of Internet emerging – one more about connecting people to people than people to websites”.

Facebook Facebook (2004) er blitt vinneren. Mer enn 800 millioner brukere (”det tredje største landet i verden”). Gjorde ting rett. Kom på riktig tid. La til ett og ett universitet i starten. Rimelig godt brukergrensesnitt. Software som følger med på hva dine venner gjør. Twitter, korte meldinger. Instagram for å kommunisere med venner via bilder (kjøpt av Facebook) Nye tjenester: Lokalisering – dine venner kan se hvor du er. API, f.eks. bruke Facebook identitet over alt (mail, andre Web siter)

men også YouTube Flickr LinkedIn og mange andre… Andre tjenester er populære i andre land (Orkut i Brasil, Tencent QQ i Kina)

Trusler? Kan det bli for mye? Når ”alle” er dine venner, blir det da interessant å være med Må du tenke nøye gjennom hva du legger ut? Vil du at folk skal vite hvor du er til enhver tid? Går det med for mye tid? Vi ser at noen storbrukere trekker seg ut

3. IP telefoni De første 100 år var telefontjenesten levert av monopoler i de fleste land, det var fastlinje og telefonen hang på veggen Så kom Internett: Fra monopoler (Televerket) til åpne tjenester Fra store inntekter til gratisløsninger Ide, sende telefonsamtaler som pakker på Internett Trenger mikrofon, audio til digital konvertering, digital til audio og høytalere Kan kombineres med bildetelefon (Skype)

Tidslinje Skype (fra 2003) har i dag en halv milliard registrerte brukere – det største teleselskap noen gang

Startet med VocalTech (1989) Satset først på lydkort, men ble overkjørt av Sound Blaster Gikk så over til IP telefoni Bygget en rekke rutiner inn i programvaren for å håndtere ustabiliteter i nett Solgte lokaltelefonløsninger for bedrifter. Der virket nettet så godt at rutinene for å håndtere tapte pakker ikke var nødvendige Brukerne begynte å bruke systemet for utenlandssamtaler – for å spare penger (nå trengte en alle rutinene) Der lå grunnlaget for IP telefoni

Teknologi 1990, modemhastighet 14.4 kilobit/sek, 386 og 486 prosessorene var heller ikke kraftige nok til å komprimere pakkene Ny teknologi ble utnyttet slik at en kunne utnytte linjer ned til 10 kb/s, samtidig som det var CPU kapasitet til andre oppgaver Første VoIP (Voice over Internet) applikasjon i 1995 Nå trengte en alle rutinene for å håndtere tapte pakker, støy, etc. Men en kunne bare ringe de som hadde samme maskin- og programvare

Forbedringer ITXC, Global løsning. Nå kunne Internet brukes til hele samtalen, en koplet sammen forskjellige VoIP systemer og det vanlige telefonnettet. Brannmurer ble et problem. Også det at lokale enheter ikke er synlig utenifra. Skype løste dette med lokal ruting, dvs. Der PC’en selv holdt orden på alle koplinger

Skype Bedre stemmekvalitet Men er avhengig av at nettet er oppe, min erfaring er varierende kvalitet og en ganske stor sannsynlighet for at samtalen blir brutt. Høyere stemmekvalitet er viktig, det viser seg at samtaletiden går opp med kvaliteten Opprinnelig satset en på ”lavest mulig kvalitet som kundene var villig til å betale for” – idag holder ikke dette De tradisjonelle teleselskapene må derfor også se på mulighetene til å heve kvaliteten

LTE (Long Term Evolution) 4G mobil telefoni med integrert VoIP Bedre kvalitet – lavere kostnader Gjøre det enklere å legge til nye tjenester: video, lokaliseringstjenester,... Tar tid, men framover vil vi se flere tjenester der tale integreres med andre applikasjoner, spill, sosiale nett,... Tale blir en ”commodity”

4. Multicore CPU Begrensning på hastighet i en CPU: Komponentene blir så små at en får et kjøleproblem Løsningen er å ha flere CPUer IBM var først (Power 4 i 2001, dual core), Intel kom med sin i 2005 (Pentium D), AMD (2005) Disse kan ha en felles ”bus” eller annen komponent for kommunikasjon, slik at en prosessor kan kommunisere med de andre prosessorene Kompliserer programvare om en applikasjon skal kjøres i parallell I dag har vi 64 core maskiner Begrenset av båndbredde til hukommelse Framtiden ligger nok mer i prosessorer for spesialformål, som grafisk brukergrensesnitt (GUI), kryptografering, pakking, m.m.

5. Cloud Computing Med gode tekniske løsninger, standarder og nett- tilgjengelighet overalt kan programmene kjøres hvor som helst Store fordeler mht drift og vedlikehold når programvaren bare er installert på sentrale servere Kontinuerlig oppgradering blir da praktisk mulig I dag har vi Gmail, Facebook, Google Docs, Amazon, Google Apps (virtuelle maskiner), m.m. Virtualisering og Cloud computing gir god utnyttelse av maskinressursene (jevner ut behov)

Virtualisering Gjør det mulig å kjøre en rekke virtuelle maskiner på en fysisk Hver virtuelle maskin kan ha sitt eget operativsystem Effektiviserer ved at standard operasjoner kjører rett på maskinvaren, mer konfidensielle operasjoner kjøres i den virtuelle maskinen

Trusler Lovgiving (hvor er data lagret?) Hva om din leverandør går konkurs Sikkerhet, kan du risikere at dine data kommer uvedkommende i hende Standarder blir da viktig, slik at du lett kan flytte applikasjoner og data (ikke mulig i dag)

6. Digital fotografering Digital fotografering kombinerer bedre kvalitet, enklere bruk, større fleksibilitet og effektivitet, gratis å ta bilde Kamera som gjør det meste selv Nesten ubegrenset lager Redigeringsmuligheter Enkel distribusjon Enklere visning Tilgjengelig overalt Mange fordeler, få ulemper

Historikk Charge-coupled-device (CCD) i 1969, fra lys til elektrisk ladning Første digitalkamera – utviklet av Steven Sasson ved Kodak, Ble bare en prototype, Sasson selv mente en måtte opp til 2 millioner pixler før de kunne konkurrere. Han antok at dette ville komme i Sony kom med et analogisk elektronisk kamera i 1981 (TV signal) I 1988 kom Kodak med det første digitalkamera ($23 000), i 1991 med en kommersielt s/h modell. Tradisjonelt kamera med 5kg elektronikk. Til bruk for journalister. 1994, Apple-Kodak løsning ($1000), 640x640 oppløsning, 8 bilder 1997, bedre oppløsning og farger 2001, første kameratelefoner

CCD sensor/første digitale camera

Ny måte å bruke et kamera på Før tok vi bilder for å lagre og huske Nå tar vi også bilder som bare har nytte her og nå Problemer: Før kunne vi se på oldefars bilder tatt i år 1900 Hvilke formater vil vi ha om 100 år? Hvordan skal vi bevare bildene? Hvordan skal vi håndtere det store antall av bilder?

Ny kamerateknologi Kamera som tar flere bilder med forskjellig blender for å kunne sette sammen det hele til et forbedret bilde Høyoppløselige spesialkamera (Google art project – i Gbit oppløsning) Sensorer som stiller seg inn etter lysstyrken.

7. Droner Ubemannede, datastyrte fly

Fordeler Ingen pilot dør om flyet blir skutt ned Enklere å spionere (det var kjedelig for USA når russerne i 1960 ikke bare kunne vise et nedskutt spionfly men også frembringe piloten) Radiostyring fra 1898, da i en leketøysbåt, men ideen til radiostyrte fly var der allerede V1 og V2, Nazi-Tysklands rakettbomber I dag, bedre kommunikasjon (satellitt), bedre navigering (GPS), bedre digitale kamera, bedre batteriteknologi, kjappere overføring (bredbånd) og ikke minst: datastyring

Utstyr og bruk Brukes mest til rekognosering Men kan også ”lyse opp” mål med laser Noen modeller har også raketter (Hellfire) Også små modeller som kan startes og styres av den enkelte soldat Benyttet under krigen i Kosovo og i Afghanistan Styres fra militærbaser i USA – krever langt mindre trening enn å fly et vanlig fly Krever bredbånd via satelitt Noe flere ”uhell” med å beskyte feile mål? Mye automatisering (landing, take off,..) Vil droner kunne brukes kommersielt?

8. Rovere

Mål Utforske planeter Har kamera, sensorer, kan ta prøver og kjøre IT viktig for å styre prosesser (som for droner), for analyser og kommunikasjon, men en rover er selvfølgelig mye mer enn IT Drar nytte av forskning innen robotteknologi og navigasjon Mange problemer under utvikling – alle ble løst Roverne var ment å fungere i 90 dager – de har nå fungert i 7 år!

Teknologien utnyttes i vanlige kjøretøy Lastebil-tog (kun fører i føreste bil, koplet sammen elektronisk) Automatiske lastebiler (på egne veier?) Sikkerhetssystemer i vanlige biler (advarsel om midtlinjen krysses,…) Kan vi forhindre ulykker med ny teknologi?

Andre IT teknologier Introdusert eller forbedret i perioden: DVD Tablet GPS enheter Apps USB elektronisk papir touch skjermer Digital TV og radio 3D film