Krig og krisetid Bilder fra kapitlet

En soldat ved fronten skriver brev hjem En soldat ved fronten skriver brev hjem. Postkort fra 1914, etter et maleri av S. Adam. Se også veiledning til bilder på lærernettstedet. (AKG-Images/Scanpix)

Millioner av soldater mistet livet i og rundt skyttergravene Millioner av soldater mistet livet i og rundt skyttergravene. På dette bildet fra 1915 ser vi franske soldater som nettopp har erobret en skyttergrav fra tyskerne. (AKG-Images/Scanpix)

”For Gud og Fedrelandet” ”For Gud og Fedrelandet”. Bildet viser krigspropaganda på et fransk postkort fra 1914. En katolsk nonne trøster en såret soldat. (AKG-Images/Scanpix)

Mangel på arbeidskraft førte til at kvinner i stor grad måtte overta det som før hadde vært typisk mannsarbeid. Dette fotografiet fra 1917 viser kvinner i den tyske rustningsindustrien. (AKG-Images/Scanpix)

Alminnelig verneplikt gjorde det mulig å mobilisere millionarmeer under den første verdenskrig. Mange stater hadde innført verneplikt før 1914, men USA gjorde det først etter at landet gikk med i krigen. Den som da meldte seg frivillig, kunne velge våpengrein, noe denne plakaten reklamerer for. ”Uncle Sam” er et populært navn på den amerikanske staten og har sin opprinnelse i forkortelsen US (United States). (Swim Ink 2, LLC/Corbis/Scanpix)

Urolige aksjeeiere stimler sammen utenfor New York-børsen 29 Urolige aksjeeiere stimler sammen utenfor New York-børsen 29. oktober 1929, den dagen aksjemarkedet i USA brøt sammen. (Bettmann/Corbis/Scanpix)

Med arbeidsløshet fulgte som oftest fattigdom Med arbeidsløshet fulgte som oftest fattigdom. På dette bildet fra 1930 ser vi utdeling av brød til arbeidsløse utenfor en misjonsstasjon i New York. (Bettmann/Corbis/Scanpix)

Dette bildet fra 1933 er fra en av arbeidsleirene som ble opprettet under New Deal. Her bygges det vei til områder i California som er utsatt for skogbranner. (Bettmann/Corbis/Scanpix)

Sovjetunionen ble et ideal for europeiske kommunister. På denne propagandaplakaten for det tyske kommunistpartiet gir en tysk arbeider og en sovjetisk soldat hverandre hånden som tegn på forbrødring. Plakaten er laget i anledningen tiårsdagen for den nye kommuniststaten. (AKG-Images/Sanpix)

Fra den store saltmarsjen i 1930 Fra den store saltmarsjen i 1930. I varmen har Gandhi (i midten) tatt av seg på overkroppen. Til høyre Sarojini Naidu, som i 1925 ble Kongresspartiets første kvinnelige indiskfødte president Nasjonalkongressen. (Hulton-Deutsche Collection/Corbis/Scanpix)

Etter at de kinesiske kommunistene i 1934 led et alvorlig nederlag for Jiang Jieshis nasjonalistyrker i Sør-Kina, startet de det som seinere er blitt kjent som ”den lange marsjen” til Shaanxi-provinsen i Nord-Kina. Et stort antall mennesker mistet livet underveis. På dette bildet fra 1938 er mange av de som nådde fram, samlet for å lytte til en tale av en av kommunistpartiets ledere. (Hulton-Deutsche Collection/Corbis/Scanpix)

En utløsende årsak til den første verdenskrig var mordet på den østerrikske tronfølgeren Frans Ferdinand og hans hustru i Sarajevo 28. juni 1914. Denne rekonstruksjonen av hendelsen sto i en fransk avis 14 dager seinere. På den tida visste ingen hvilke skjebnesvangre konsekvenser skuddene i Sarajevo skulle få. (Leonard de Selva/Corbis/Scanpix)