Endringer i flomforhold og vannføring Modeller – kunnskap, men ingen fasit Hege Hisdal …. når forskningsresultater skal brukes i forvaltningen ……… …. et.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet
Å være eller å drite i været
Stock Optimiser Beslutningsstøtteverktøy for optimalt reservedelslager
Rapport av markedsundersøkelse
Ny satsing - skredforebyggende arbeid i Norge
Klimatförändringar – myt eller sanning? Vad vet man i dag?
Eksperter i Team – Landsby nr 50 HJEM I FARE! Hvordan takler vi naturfarer? Fasilitatorteam: Ivar Berthling, HjemmesideHjemmeside.
Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Konsekvenser av klimaendring
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
Vurdering av statistiske analysemetoder brukt i Læringslabens undersøkelser i videregående skole i Rogaland.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Statistisk metode & dokumentasjon av legemidlers effekt
Klima-START Diskusjonsoppgave om klimasårbarhet i kommunene.
Risikovurdering av endret ekstremvær
Klimaendringer, økosystemer og risikohåndtering i lokalsamfunn: prosjektforslag Climate Change, Ecosystem Response and Risk Management in Vulnerable Local.
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Modeller til studier av effekter (impacts) av klimaendringer på hele økonomien CGE-modeller, –hele den formelle økonomien –i varierende grad ikke-markedseffekter.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Kapittel 14 Simulering.
Eksperter i Team 2005 Gullfakslandsbyen
Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4.
Klima i Norge eller fra regjeringens nettsted
”Tilpasning til nye værforhold” - Lunsjseminar KS 19. september
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Spesialpresentasjon av vind, vær og strøm for av Lars Petter Røed Presentert hos Norsk Havseiler- og krysserklubb, Dronningen, Bygdøy, 15. mai 2007.
Kap 13 Sammenligning av to grupper
Prognose av framtidig etterspørsel
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim
Oppgaver 1)Vi anser hvert av de seks utfallene på en terning for å være like sannsynlig og at to ulike terningkast er uavhengige. a)Hva er sannsynligheten.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
– På lag med framtiden i 100 år!
Dato: EØS-utvidelsen – Tillatelser med formål arbeid Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk og analyse
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Konsekvenser av EUs flomdirektiv
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Klimaendringer – utfordringer for kraftforsyningen
Klimatilpasning Byenes handlingsprogram
Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere “riktige” tiltak? Presentasjon på seminaret.
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Foreløpig program: Kl. 9:45 Innledning (Møteleder) Varsling - utfordringer Kl. 9:50 Ekstremvær og varsling – en stor utfordring! John Smits, MET Kl. 10:10.
Et eksempel på modellering av breers respons på klimaendringer: Midtdalsbreen en utløper fra Hardangerjøkulen Kjetil Melvold1 and Tron Laumann2.
Hensikten med gruppearbeidet
Klima i endring Hvor sårbart er Norge? Og hva med Oppdal som vintersportssted?
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Regional klimautvikling under global oppvarming
Siste forelesning er i morgen!
Forelesning 5 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Klimaendringer og utfordringer for bygg og tomt Framtidens bygg Torsdag 6. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer
En mal for forretningsfolk (du kan bruke denne PPT-filen og tilpasse den etter behov) Dato, forfatter, emne/tema osv. «Utfordringer og muligheter skapt.
En mal for arealplanleggere (du kan bruke denne PPT-filen og tilpasse den etter behov) Dato, forfatter, emne/tema osv. «Utfordringer og muligheter skapt.
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Klima Service Senter (KSS)
Tverretatlig samarbeidsprosjekt om korttidsnedbør
Energi for framtida.
RegClim Regional Climate Development under Global Warming / regclim
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo
SIV : Ett gjennomsnitt Kapittel /12/2018 Fred Wenstøp.
Klimastatus 2015 Hva skjer med klimaet. Hvorfor
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

Endringer i flomforhold og vannføring Modeller – kunnskap, men ingen fasit Hege Hisdal …. når forskningsresultater skal brukes i forvaltningen ……… …. et eksempel på utfordringer NVE har relatert til tilpasning til klimaendringer ……... Bakgrunn (Skien kommune, Flomberegninger, Observerte endringer) Scenarier, projeksjoner og usikkerhet Hvordan bruke projeksjoner?

Bakgrunn Henvendelse til NVEs regionkontor fra Skien kommune: I en byggesak på Smiøya i Skien har vi sagt at byggehøyde er 3.1 m basert på flomsonekart for 200-årsflom fra NVE –

Spørsmål fra kommunen Tar dere hensyn til havnivåstigning og nye tall for mulig stormflo når dere utarbeider flomsonekart? Blir det vurdert hvordan en 200-årsflom og mulig stormflo i 2100 vil virke, om de inntreffer samtidig? Trenger Skien et nytt flomsonekart? Hvis nye tall viser at 1. etg ikke kan benyttes til tenkte formål – hvem vil være erstatningspliktig overfor utbygger? En etasje bort fra prosjektet vil trolig ødelegge økonomien i prosjektet! Bakgrunn Vi ønsker oss en entydig byggehøyde vi kan bruke i slike saker!

Usikkerhet i flomberegninger Bakgrunn Noen ubehagelige usikkerheter i dagens beregninger: Usikkerhet i observasjonene Usikkerhet i metoden (antagelsene stemmer ikke) Utvalgsusikkerhet Den enda mer ubehagelige usikkerheten – fremtidens klima

Usikkerhet i dagens beregninger Utvalgsusikkerhet Bakgrunn Kilde: Lars A. Roald, NVE

Flommer større enn middelflom – Forskjell i ANTALL hendelser relativt til og Ingen endring Økning Reduksjon Jo større endring jo større sirkel Bakgrunn Skjer det endringer i flomforholdene? Kilde: Deborah Lawrence, NVE

Statistisk signifikant Ingen forskjell Økning Reduksjon Signifikansniv å : 95%  2 - Signifikanstest - Forskjell mellom perioder Bakgrunn Skjer det endringer i flomforholdene? Kilde: Deborah Lawrence, NVE

Scenarier, A2 eller B Dagens utsl GCM RCM Hydrol. Grensesn. Hydrol. modell Resultat FLOM GlobalSkala Regional Lokal USIKKERHET I ALLE LEDD! GCM – oppløsning 250 km x 250 km Hadley: A2, B2 ECHAM4: B2 RCM – Nedskalering til oppløsning 55 km x 55 km (HIRLAM) evt. 25 km x 25 km Hydrologisk grensesnitt: Tilpasning av regionale verdier til punktverdier eller Hydrologisk modell: Etterlikning av naturen Kilde: Stein Beldring, NVE Projeksjoner og usikkerhet

Utslipps-scenarier, endringer i årsmiddeltemperatur Store utslipp (A2) Mindre utslipp (B2) Hadley B2 Hadley A2 Kilde: Rossby Centre, SMHI Usikkerhet i utslipp

ERA40~observert 20C_1 20C_3 20C_2 Endring i årsmiddeltemperatur: ( ) - ( ), Daniela Jacobs - MPI Usikkerhet i GCM

Sirkulasjons-type SE ”Hadley-type” Sirkulasjons-type W ”Echam-type” Kilde: Tveito og Roald, 2005 Endringer i nedbør avhenger av GCM! Usikkerhet i GCM

Ukesmidler for vannføring fra Norge for og Rossby Centre RCAO RegClim HIRHAM Usikkerhet i RCM og videre nedskalering

- 53% - 69% - 10% - 31% - 39% 0% 11% 27% 19% 13% 37% 29% Utslippsscenario GCM Nedskaleringsmetode HBV parametersett XX % - Forventet endring XX % - Variasjonsbredde (5 til 95 persentil) Endring i middelflom fra til Usikkerhet i projeksjoner:

Utfordringer ved bruk av klimaprojeksjoner  økt usikkerhet Velge det beste? Vise spredningen ("usikkerheten”) i resultatene? Denne spredningen vil endres når nye projeksjoner foreligger. Tilpasse oss klimaendringer uten å bruke projeksjoner? Hvordan bruke projeksjonene?

EUs grønnbok - klimatilpasning Velge ”det beste”? Finnes det og hva hvis vi velger feil? Hvordan bruke projeksjonene?

- 53% - 69% - 10% - 31% - 39% 0% 11% 27% 19% 13% 37% 29% XX % - Forventet endring XX % - Variasjonsbredde (5 til 95 persentil) Endring i middelflom fra til Hvordan skal kommunen bruke dette? Skal hver enkelt kommune bestemme selv? Hvordan bruke projeksjonene?

Uten å bruke projeksjonene direkte Hvordan bruke projeksjonene? Bruke historiske data, men legge inn strengere kriterier  Fra 100- til 200-års hendelsen Ekstra sikkerhetsmargin  Legg på X m i byggehøyde Bruke kunnskap om klimaet, for eksempel varmere  økt sannsynlighet for intense nedbørepisoder lokalt og flere vinterflommer  større fokus på små vassdrag og urbane områder & vintersesongen

Hva skal vi svare Skien kommune? Ekstrem sjøvannstand og flomberegninger ligger til grunn for flomsonekartet. Klimaendringers effekt på havnivå og flom er ikke inkludert. For Skien gir 200-årsflommen fra flomsonekartet og et sikkerhetstillegg på 0.5 m en vannstand som er over sjøvannstanden i NVE arbeider med en strategi for tilpasning til klimaendringer. Der vil vi vurdere hvordan vi kan bruke ”flomprojeksjonene”, for eksempel i flomsonekartene.