Ole Kr. Fauchald19.08.20141 MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITET I OSLO Et helhetlig diskrimineringsvern Presentasjon av forslag til grunnlovsvern for diskrimineringsforbudet og samlet.
Advertisements

ESMA retningslinjer egnethetstest
Barn og unges rett til deltakelse
15 En urolig verden.
Er alt tillatt i krig og kjærlighet?
Menneskerettigheter i teori og i praksis
FNs Barnekonvensjon 17. mars 2014.
7 Demokrati.
Generelt om oppgaven Vanskelighetsgrad Forhold til eksamen Temamessig
Diskriminering Kvinne/kjønn generelt/aksessorisk
Noen studietips I Valg av litteratur
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
JUS100 Dag
GLAVA TOUR OF NORWAY Drammen Rittets status: Glava Tour of Norway har fått oppgradert status og vil i 2012 være et kategori 2.1 UCI.
Opplevelsessenteret Hvite Busser
14 Samarbeid over grenser
Teknisk etat årsverk DU = 81 mill. kr og DI = 64 mill. kr.
Kort om rettsdogmatisk metode
Ole Kr. Fauchald Finansielle temaer n Det internasjonale pengefondet (IMF) ä Stabilitet i pengemarkedene ä Forutsetning for internasjonal handel.
Oppgavegjennomgang – kursoppgave v/ Ivar Alvik
Internasjonale menneskerettigheter
JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett – Folkerett
Mulighetenes Oppland «Kontrakt, hva er viktig og hvorfor» v. Ola Selvaag.
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO § 14 – Inngrep gjennom forskrift Kongen kan ved forskrift gripe inn mot konkurransebegrensende atferd –Er.
Internasjonale menneskerettigheter
Ole Kr. Fauchald Kort om oppgaven n Oppsummering av fase 1 ä Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? ä Forhandling av avtaler.
Ole Kr. Fauchald Noen studietips I n Valg av litteratur ä Viktig at boka er best mulig oppdatert ä Kjøp traktatsamling og bruk den aktivt! n.
INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER KURSDATO
Likhetsprinsippet Likhetsprinsippet er grunnleggende i alle rettssystemer Nær sammenheng med tanker om rettferdighet, rettsstat og demokrati Likevektsrettferdighet.
Ole Kr. Fauchald1 Formålet med forelesningen n Gi en oversikt over grunnstrukturene i miljøretten og menneskerettighetene n Gi et bilde av hvordan miljøretten.
Ole Kr. Fauchald Målene med prosjektoppg. n Trene i problemfinning og faktumbearbeidelse n Øke studentaktiviteten ä Behov for å tilby nye undervisningsformer?
Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning JUR 5700 v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 7. mars 2006.
Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 13. oktober 2005.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Opplegg for forelesningene
Menneskerettighetene Historiske perspektiver Lars Gunnar Lingås, fil dr.
FN Forente Nasjoner.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Internasjonale menneskerettigheter Kursdato
Kapittel 15. Konflikter og terrorisme Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
Demand Dignity Fattigdom handler ikke om penger. Sørafrika: Treatment Action Campaign.
Kapittel 12. Det internasjonale samfunnet Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a.
Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Menneskerettigheter - kjennetegn Enkeltindividene har dem og statlige myndigheter skal oppfylle dem De er universelle De er normer med høy prioritet De.
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
CEDAW Helga Aune.
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode
Kurs i forvaltningsrett
Introduksjon til EØS-retten
Kapittel 7 Demokrati.
Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning
Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning
Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Den internasjonale arenaen
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Forelesning i statsrett - Rettighetsdelen Generelt om menneskerettigheter Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet,
Jurisdiksjon Jo Stigen, UiO, 13. mars 2018.
Menneskerettigheter og
Forelesninger i statsrett -Rettighetsdelen Lovskrav, tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske.
Personvern og menneskerettigheter
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forklaring av faget
Menneskeretter og demokrati som skolefag.
Staters straffejurisdiksjon
Utskrift av presentasjonen:

Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme / monisme ä EU og menneskerettigheter n Den spesielle norske situasjonen ä MR-katalogen i Grunnloven ä MR-bestemmelsen i § 110 c ä Menneskerettighetsloven 30/1999 –Diskusjonen om utvidelse til andre konvensjoner ä Diskrimineringsloven 33/2005

Ole Kr. Fauchald Det folkerettslige MR-systemet n Forankringen i FN-charteret og i ECOSOC ä MR-rådet, Høykommisæren for MR n Hvilke rettigheter kvalifiserer som ”menneskerettigheter”? ä De tre ”generasjonene” ä Individer og minoriteter ä Universalisme ä Udelelighet n Sedvanerett og Menneskerettighetserklæringen n FN-konvensjonene og traktatorganene n De regionale systemene – Europa, Amerika, Afrika og arabiske stater

Ole Kr. Fauchald Frihetsrettigheter n Sivile og politiske rettigheter n Frihet fra myndighetsinngrep n Uklar grense mellom ”negative” og ”positive” rettigheter n Uklare grenser for hva som er omfattet ä Eks. retten til privatlivets fred n Grader av ”relativisme” ä Unntaksfrie rettigheter ä Rettigheter det kan unntas fra ved unntakstilstand ä Rettigheter det kan unntas fra når det er ”nødvendig” og på basis av lovhjemmel – avveining mellom rettigheter

Ole Kr. Fauchald Ytelsesrettigheter n Sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter n Hva slags forpliktelser? ä Er rettighetene av juridisk eller politisk karakter? ä Grunnspørsmål: er det mulig å tenke seg håndheving av rettighetene gjennom domstoler? ä Den kvalifiserte forpliktelsen i henhold til CESCR art. 2 –Respektere, beskytte, oppfylle – innebærer både ”negative” og ”positive” elementer ä Den brede unntaksadgangen: CESCR art. 4 n Spørsmålet om implementering og håndheving

Ole Kr. Fauchald Kollektive rettigheter n Den afrikanske tradisjonen n Minoritetsvern og selvbestemmelsesrett ä Art. 1 i CCPR og CESCR n Tillegget av vern av andre kollektive interesser – fred, miljø og utvikling

Ole Kr. Fauchald Grensene for MR n Kan juridiske personer ha MR? ä Utgangspunkt i ordlyd ä Åpnes for det i EMK, ikke i SP n Innebærer menneskerettighetene plikter for andre enn stater? ä Statenes plikt til å sikre mot inngrep fra private ä Privates mulighet til å påberope seg rettigheter direkte overfor andre private (”drittwirkung”) ä Individers ansvar for menneskerettighetsbrudd – forbrytelser mot menneskeheten n Stedlig virkeområde – utenfor statens jurisdiksjon?

Ole Kr. Fauchald Jus og skillet mellom fred og krig n Behov for fundamentalt forskjellige rettssystemer? ä Forskjell på intern rett og folkerett ä Er det realistisk å ha rettsregler i krig? Draft articles on state responsibility ä Traktatrett og sedvanerett – krigens folkerett som ”lex specialis” ä Problemer i forhold til etterlevelse – kravet om statspraksis n Unntakstilstand ä Suspensjon av grunnleggende rettigheter? ä Grunnleggende endringer av kompetanse

Ole Kr. Fauchald Når foreligger det krig? n ”armed conflict” ä Er det noen terskel? ä Små grensetrefninger ä Enkeltstående hendelser – systematiske aggresjonshandlinger ä Terrorhandlinger og ansvar for opprørsgrupper ä Er partenes hensikt relevant? ä Hvor finnes relevant praksis? n ”international” ä Interne konflikter ä Overgangen fra intern til grenseoverskridende – hva slags faktorer? n Når er krigen avsluttet?

Ole Kr. Fauchald Traktatretten n Haag-konvensjonene om krigføring ä Protokoll I til Geneve-konvensjonene n Geneve-konvensjonene om vern av ikke-stridende ä Felles art. 3 til Geneve konvensjonene ä Tilleggsprotokollen om interne konflikter ä Folkemordkonvensjonen n Forsvarssamarbeid ä Hvilken kompetanse har forsvarsalliansene? n Avtaler om nedrustning og forbud mot våpen ä Hvilken rolle spiller FN? ä Forbud mot kjemiske og biologiske våpen ä Forbud mot miner og klasevåpen ä Atomvåpensaken (2996) n Avtaler (og vedtak) om handel med våpen

Ole Kr. Fauchald Internasjonal strafferett n Forholdet mellom krig og strafferett ä Hvorfor er det særlig behov for internasjonal strafferett i krig? ä Krigsforbrytelser – tidligere domstoler ä Aggresjonshandlinger n Strafferett i fredstid ä Utvidelse – interne konflikter, folkemord ä Grensen mellom internasjonalisering av strafferett og internasjonal strafferett n Internasjonalisering av forbrytelser ä Strafferettslig samarbeid, utlevering n Rollefordeling mellom nasjonal rett og folkeretten ä Unntakstilstand og nasjonale rettssystem ä Komplementaritetsprinsippet