Seksualitet som minoritet Referanser: Garnets, L. (2002). Sexual Orientations in Perspective. I: Cultural diversity and Ethnic Minority Psychology, 8(2), 115-129. Görlich, A & Kirkegaard, A. (1999) Historier om kærester og kærlighed. Konstruksjoner av heteroseksualitet. København: SpB.

Teoretisk bakteppe Hvilken teori vi anvender (for å forstå betydninger av kjønn, etnisitet og seksuell orientering) blir avgjørende for forståelsen av fenomenet.

Teoretisk bakteppe En sosial konstruksjonistisk tilnærming innebærer å flytte perspektivet fra kjønn, etnisitet og seksualitet som noe som er i personen, over mot språklige kategorier og situerende praksiser

Hva er en diskurs? Praksiser som systematisk skaper objektene som vi snakker om (Foucault) Utsagn som konstruerer et objekt (Hare-Mustin) Utsagn og praksiser (Parker) Meninger, metaforer, presentasjoner, forestillinger, historier, utsagn (Burr) Struktureringsprinsipp på samfunnsnivå (Weedon) Diskurser Dersom vi tar utgangspunkt i de fire punktene som Burr skisserer, blir det sentrale spørsmålet hvor fokus i praksis blir rettet dersom en velger å anvende et slikt perspektiv på et empirisk materiale. Svaret er at fokus blir rettet mot språket. En av de sentrale antagelsene innenfor sosialkonstruksjonisme, er at det språket vi har tilgang til virker inn på hvordan mennesker seg imellom konstruerer ulike versjoner av verden (Jørgensen og Phillips, 1999). Språket og hvordan fenomener blir snakket om, er sentrale for konstruksjonen av diskurser. Diskursbegrepet vil her bli forstått i betydning av en bestemt måte snakke om- og forstå verden eller utsnitt av verden (Jørgensen og Phillips, 1999 s. 9). Når man tar som utgangspunk at det ikke finnes en objektiv forståelse av verden, men at flere ulike versjoner av verden konstitueres gjennom språket, vil det også eksistere ulike diskurser rundt et fenomen eller hendelse (Burr, 1995). Det som blir viktig i denne sammenheng, er at en person vil kunne oppleve både å forholde seg til ulike kjønnede diskurser som stiller motstridende krav til hvordan man bør fremstå som kjønnet person. En ung jente kan for eksempel oppleve at hun forholder seg til andre diskurser om kjønn på skolearenaen, enn hva hun gjør hjemme med familien. I vårt daglige liv er vi alle omkranset av diskurser, de er i skrevne tekster, i bilder, klær, alle sosiale meninger kan leses som tekst og deretter analyseres for å oppdage diskurser som opererer innenfor tekstene (Burr, 1995).

Diskurser Ikke en diskurs som blir knyttet til fenomener, men konkurrerende diskurser. Flere diskurser som gir ulike forståelser av fenomenet, ulike måter å representere fenomenet på NB overheads homofili i san francisco.

Diskurser - atferd diskurser konstruerer forståelser av sosiale fenomen som igjen medfører ulike muligheter for handling

Teori: Sosial konstruksjonisme Sentrale begreper Posisjonering (Davies og Harrè,1990) Forhandling Forhandlinger av posisjoner Posisjoneringsbegrepet er utviklet av Bronwyn Davies og Rom Harrè og henspeiler på en persons posisjon eller lokalisering i forhold til ulike diskurser (Davies og Harrè,1990). Tanken er at diskurser- måter å forstå verden på- blir konstruert gjennom språket, og at individet posisjonerer seg i forhold til de diskurser som er tilgjengelige. Hvor en person selv posisjonerer seg, og hvilken posisjon hun blir tildelt av andre, har implikasjoner for hvordan hun oppfatter seg selv. Knyttet til seksualitet, kan vi for eksempel si at “heteroseksuell” er den dominerende posisjonen, mens jenter som uttrykker kjønn ved å ikke benytte tradisjonelle uttrykk for femininitet, av andre kan bli posisjonert som “lesbisk”. Forhandling er et viktig begrep i posisjoneringsprosessen. Innenfor sosialkonstruksjonistisk teori er det ofte brukt i forbindelse en grunnleggende forståelse om at den sosiale virkelighet og sosiale fenomener ikke er noe som er i seg selv, men at forståelser skapes gjennom forhandlinger. Forhandlinger foregår på ulike nivåer; i en større kontekst hvor religion og kultur trekkes inn og en mindre kontekst, som i skolegården, hvor egne meningssystemer forhandles frem. Det som er felles for de ulike nivåene, er at de overhengende diskursene hele tiden er i forandring, og det er med andre ord ikke én gyldig forståelse som hersker til evig tid. Forventninger og forståelser forandrer seg som resultat av betydninger av ulike uttrykk blir gjort til gjenstand for forhandlinger. Vi kan i tråd med en sosialkonstruksjonistisk forståelse si at jentene i dette materialet, som vi snart skal møte, forhandler frem betydninger av hva det vil si å gjøre seg til en eldre jente. Ved å forhandle frem ulike sosial kategorier som de gir ulike meninger og betydninger, så forhandler jentene frem diskurser knyttet til jenter som gjør seg større. Samtidig forhandler de om hvem av jentene som skal posisjoneres i hvilken kategori. Gjennom forhandlingsprosessene blir det tydelig at noen jenter, i større grad enn andre, inntar en posisjon som gjør at deres meninger er mer betydningsfulle enn andres, når uttrykk for kjønn, som har til hensikt å gjøre jentene til større jenter, blir forhandlet. Det kan være verdt å merke seg forholdet mellom diskurser, posisjon i forhold til sosiale kategorier og forhandlinger. “Jente” er et eksempel på en sosial kategori, og en rekke ulike diskurser blir knyttet opp mot denne kategorien. Når Winther (2000) i en undersøkelsen av sosial samhandling mellom jenter i 12-14 års alder, finner at jentene forhandler hverandre inn i kategoriene “hore” eller “englebarn”, så kan disse betegnelsene sies å representere diskurser som jentene gir betydning i sitt sosiale samspill. For å trekke tråder tilbake til posisjoneringsbegrepet, så finner Winther at “hore/englebarn” diskursen representerer posisjoner hvor jentene som ikke balanserer sine selvfremstillinger i henhold til de uttrykk som er forhandlet frem, av andre gutter og jenter blir posisjonert som henholdsvis hore eller englebarn.

Sosiale kategorier Homo/hetero Heteronormativitet Majoritetsperpektiv: heteroseksualitet som ’normal’ og ’vanlig’ seksualitet Minoritetsperspektiv: homoseksualitet/biseksualitet som ’avvikende’ og ’unormal’ seksualitet

Betydninger av makt Det kan verka märkligt att låta ordet “makt” beteckna den kraft och de processer som skapar vår sociala omvärld och gör den meningsfull för oss, men poängen är att begreppet makt understryker kontingensen i vår sociala omvärld. Det är makten som frambringar den kunskap vi har och våra identiteter och de relationer vi har till varandra som grupper eller individer Jørgensen og Phillips, 1999 Mellom essensialisme og konstruksjonisme Ikke entydighet men kanskje kan vi finne en gyllen middelvei. At noen former for det vi kaller evner, anlegg og egenskaper hos mennesker er biologisk fundert og dermed medfødt. Og for noen gjelder kanskje hvilket kjønn man blir fysisk tiltrukket av inn under denne bolken. Samtidig åpenhet for at forståelser av seg selv og sin egen seksuelle orientering kan endre seg, at den er kompleks, at selv om man opplever seg selv som f.eks heterofil, så kan dette endre seg og motsatt, homofile som etter hvert opplever å bli tiltrykket av en av motsatt kjønn. Men som Foucault argumenter for: Forståelsen av hvordan f.eks homoseksualitet skal forståes er kulturelt betinget.

Interseksjonalitet Betydningssystemer i samspill Ikke ensidig fokus på hvilken betydning kjønn får for forståelsen av et fenomen, men hvordan betydninger av kjønn, klasse og etnisitet samlet får betydning Hvilken betydning har kjønn, etnisitet, seksuell orientering og sosial klasse? Dimensjoner som får betydning for den enkelte og dimensjoner som blir gitt betydning av andre. Interseksonalitet; sosiale og kulturelle kategorier ikke kan studeres løsrevet fra hverandre og at de, dersom de studeres atskilt, vil gi en dekonstekstualisert og også begrenset inngang i hvordan kategoriene får betydning for personen, både på et individuelt plan og et mer overordnet plan. Slik blir det argumentert for at kategoriene klasse, kjønn og etnisitet ikke kan studeres som enhetlige, fastlagte og uavhengige dimensjoner etter en additiv modell. Isteden er man opptatt av å undersøke hvordan kategoriene griper inn i hverandre og henger sammen, og hvilke meningsforståelser og betydningssystemer de ulike kategoriene samlet konstruerer. Det er denne samlede forståelsen, veven av kategoriene, som får betydning både for personens opplevelse av seg selv samt betydninger personen tilskrives fra andre. Det sentrale poenget er at personen selv posisjonerer og av andre blir posisjonert, ikke bare som arbeiderklasse eller middelklasse, men i forhold til en rekke sosiale kategorier: Hvordan en heteroseksuell, hvit, middelklasse kvinne på førtifem av andre blir tolket og selv presenterer seg, er en vev av betydningssystemer knyttet til hvordan disse kategoriene uttrykkes i form av symboler som plasserer henne og dermed gjør henne kulturelt igjenkjennelig. Og tilsvarende, en unggutt født i Somalia, bodd i Norge de siste fem årene, med det som innenfor psykologien blir betegnet ’lav sosioøkonomisk status’ – så er det ikke kun den sosiale og økonomiske statusen som får og blir gitt betydning, men sammenblandingen og den gjensidige påvirkningen av hans kjønn, alder, etnisitet, kultur og klasse.

Fra å være kjønn til å gjøre kjønn - et teoretisk skift Processes of doing Forskyve fokus fra kjønn som noe som man er, mot kjønn som noe som man gjør Utrykket ’å gjøre kjønn’ brukes som et begrep for å understreke hvordan kjønn er noe som aktivt blir produsert i hverdagen (West og Zimmerman, 1987) Ut ifra en slik forståelse blir kjønn forstått, ikke som noe man er men noe man gjør. Situerende praksiser der hver enkelt gjør sitt kjønn. Fra passivitet, noe man er, til aktivitet, noe man gjør. GJØR gester, holdning, stemmeleie, hår, sminke, klær –kulturelle praksiser som gjør oss kulturelt gjenkjennelige som menn og kvinner, gutter og jenter.

Binære opposisjoner mann/kvinne hetero/homo Rasjonell/emosjonell Svart/hvit

Den heteroseksuelle overordningen Maktperspektiv Kjønn – alder – seksualitet ’Pigene kikker opad og drengene kikker nedad’ Ikke heteroseksualitet i seg selv, men forståelser av ’den normale seksualiteten’ En seksuell relasjon mellom en kvinne på 70 år og en mann på 30 er en heteroseksuell relasjon, men bryter normene for den ’normale’ heteroseksuelle relasjonen

Minoritetsperspektiv Brudd med praksiser som er etablert som ’normale’ Minoritetsposisjon

Perspektivforskyvning Seksualitet Seksuell orientering Seksualiteter Seksuelle orienteringer kontinuerlig og multidimensjonell konseptualisering

Endrede forståelser Fra dikotome kategorier (homo/hetero) Til seksuelle orienteringer som fleksible, komplekse og multifaseterte

Enhetlig sammenheng? Seksuell identitet Seksuell atferd Seksuell lyst Baumeister 2000: seksuell aktitivtet, fantasi og identitet er ikke alltid kongurent. Vanlig med ’unntak’.

Endrede forståelser Seksuell orientering ikke nødvendigvis konstant gjennom livet. Foranderlig over tid.

Garnets (2002): Forskning på genetikk og homoseksualitet har gitt begrenset vitenskaplig evidens. Mye av denne forskningen involverer kun menn

Endrede forståelser Nye forståelser av seksualitet fokuserer ikke kun på den seksuelle atferden Begrepet seksuell orientering inkluderer aspekter som seksualitet, erotikk, emosjoner og kjærlighet rettet mot personer av samme kjønn, motsatt kjønn eller begge kjønn

Sosialpsykologiske tilnærminger Sosialpsykologien tar for seg ’romantiske relasjoner’ og knytter disse opp mot fysisk tiltrekning. Romantiske relasjoner kjennetegnes ved: seksuell tiltrekning ønske om å være nær den andre høy kroppslig arousal veksling mellom glede og fortvilelse idealisering av den andre ønske om å bli kjent med den andre og at han eller hun blir kjent med en selv

Cognitive emotion theory (Bersheid og Walster (1978) ‘Passionate love’ inkluderer to aspekter: Fysiologisk arousal Labelling denne arousal’en som kjærlighet

Teorien om likhet (equity) (Walster, Walster & Bersheid, 1978) Foretrekker partner som er mest mulig attraktiv Individer forstår at man ikke kan forvente mer enn man selv kan tilby og tilpasser derfor standardene ved evt. partner i forhold til sitt eget attraktivitetsnivå.

Rubin (1973): Menn forelsker seg på en tidligere fase i relasjonen enn kvinner, og kvinner faller tidligere ut av kjærligheten enn hva menn gjør. Dette har ført til at menn kalles FILO’s (First in last out) og kvinner LIFO’s (Last in first out).

Gordon Alport (1954) En minoritet er enhver gruppe som lider under urettmessige negative (re)aksjoner fra den dominante gruppen

1970: Den homofile frigjøring 1970: Den homofile frigjøring Kvinnelige lesbiske – undertrykte i dobbel forstand. Fra ’jeg er lesbisk – til jeg lever i et lesbisk parforhold’ I Norge ble homofili strøket fra listen over mentale lidelser i 1977 1975 vedtok den amerikanske psykolog foreningen (APA) som offisiell politikk at homoseksualitet per se ikke innebærer noen skade eller svekkelse i vurderingsevne, stabilitet, pålitetlighet eller andre sosiale evner. Før dette: homoseksualitet definert som seksuell avvik Dreining mot fokus på likheter mellom homofile og heterofile fremfor forskjellene 1980: Utfordrer forståelsen av seksualitet som essensiell og fastlagt egenskap ved personen (Sosial konstruksjonisme). Setter spørsmålstegn ved mange av begrepene som er anvendt i forbindelse med homoseksualitet og seksuell legning.

Michel Foucault: Seksualitetens historie (3 bind) Foucault stiller spørsmålstegn ved seksualitet som noe bestandig, stabil egenskap ved mennesket Fokuserer på seksualitet som et sosialt konstruert fenomen, som foranderlig heller enn biologisk determinert Normalitetens instabilitet: At normer hele tiden må søke sin eksistensberettigelse i avvikelser, innebærer at det ikke finnes en stabil, fast kjærne av normalitet. For at noe skal være normalt må det være noe annet, noe som kan defineres som annerledes og avvikende fra det normale. Gjennom slike normaliseringsprosesser kan vi si at noen identiteter blir gjort natrulige og andre blir gjort mindre mulige fordi de avviker fra normen. Dynamikk mellom normalitet og avvik. Bok 1: oppgjør med en tanke som er dypt forankret i vestlige kultur som antar at det i hvert menneske finnes en ren, opprinnelig seksualitet. Den vestlige kulturens diskurer – teoretiske diskusjoner som har funnet sted innenfor kirken, vitenskapene, skolevesenet og i klinikkene. Er opptatt av disiplineringsmetodene kulturen har utviklet for å forme enkeltindividene. Utfordrer tankemåter knyttet til seksualitet, hvordan vi tenker om seksualitet mellom mann og kvinne (i samme alder) som noe naturlig, mens andre parformer er avvikende og unaturlig. Ikke kun opptatt av homoseksualitet – alle former for seksualitet. Victoriatidens forståelse av seksualitet og ekteskapet – restriksjoner. Foucaults argument er at disse nye forståelsene eller restriksjonene av seksualitet ikke var eksplisitte påtrykk fra autoriteter, og ble ikke proklamert som et forbud ovenifra og ned. I sine maktanalyse. Heller ikke slik at motstand nedenifra og opp mot et forbud. Betrakter makten relasjonelt der mennesker inngår som deler i den relasjonelle fordelningen. Mennesker bidrar slik å både undertrykker og reproduserer understrykkelsen gjennom grensedragninger, utestengninger og selvkontroll. Det Foucault gjør er med andre ord å skyve fokus bort fra seksualitet som noe som er biologisk avklart, entydig og fastlagt. Forståelser av hva som anses som seksuelt ’normalt’ har endret seg over tid – det er et konstrukt/en sosial konstruksjon. Analyserer definisjoner og forståelser av hva som er ’normal’ seksualitet. Normalitet/avvik.

Hvilket grunnlag har Foucault for å hevde at seksualitet er noe kulturelt konstruert? Foucaults metode – historisk kildemateriale fra middelalderen og frem til i dag. En viktig faktor for å forstå moderne seksualitet trekker han til middelalderens skriftepraksis. Regel at en gang i året skulle hver kirkegjenger legge frem en detaljert redegjørelse for sin personlig livsførsel. Utarbeidet detaljerte manualer for hva prestene skulle spørre om Spørsmål om hvem man hadde hatt seksuell omgang med og hvilken form denne omgangen hadde hatt og hemmelige ønsker, fantasier og begjær. Denne interessen for det seksuelle ble på 1700-1800 tallet overtatt av medisinen, psykiatrien og psykoanalysen (hevder Foucault). Før sto presten for utspørringen Nå hvitkledde profesjonelle Seksualiteten går fra synd og forsoning og blir nå et spørsmål om sykdom og helse. Vestlig seksualitet: Finnes ingen kultur i historien som har brukt så mye tid på å snakke om seksualitet, tenke på seksualitet, bekymre seg om seksualitet og forsøke å begripe den eller regulere den.

Hvordan studere ’betydninger av kjønn, etnisitet og seksualitet’? ’Sosial deltagelse og utvikling i overgang fra 12-14 år: ’vanlige’ og ’vanskelige’ utviklingsveier’ Professor Hanne Haavind, UiO Førsteamanuensis Liv Mette Gulbrandsen, HiO

32 barn fra samme skole på østlandsområdet Sosial deltagelse og utvikling i overgang fra 12-14 år: ’vanlige’ og ’vanskelige’ utviklingsveier 32 barn fra samme skole på østlandsområdet Halvparten av barna etnisk minoritetsbakgrunn Variert sosioøkonomisk bakgrunn

For jenter: Kjønn Alder Seksualitet

For gutter: Aktivitet (trening) Data Få kjæreste (organisert av jentene)

Paradokser knyttet til kjønn og seksualitet Å koble kjønn til seksualitet Hore Homo Den heteronormative ordningen Min undersøkelse. Fanny Andersson: Kjønnskapende prosesser er tett knyttet sammen med idealer, forestilllinger og handlinger knyttet til seksualitet. Utforsker heteroseksualiteten som norm. Den ’normale’ seksualiteten er den monogame tosomheten. Utforsker heteroseksualiteten som institusjon, maktordning og norm reproduserer visse hierarkier og som derigjennom skaper ulike typer personer. Men også heteroseksualiteten eksisterer i mer eller mindre aksepterte former (Rubin, Thinking sex, 1984): Den positive seksualiteten: Seksualitet innenfor hjemmet, frivillig, ikke komersiell, monogam tosomhet, mellom to personer av motsatt kjønn, samme generasjon, uten seksuelle ’hjelperedskap’ og der hensikten er å få barn. Slik at også innenfor heteroseksualiteten er det normer som definerer avvik og normalitet. Institusjoner, lover, regler, relasjoner og handlinger som opprettholder heteroseksualiteten som noe normalt og naturlig. Erasmus undersøkelse fra Rotterdam: Nederlandske antillene – aruba, bonaire og Curacaou. En studie viser at 68% av de fattige husholdene er alenemødre som primær omsorgsperson. Paradoks knyttet til kjønn: 18% av barn og ungdom mellom 4 og 18 år har psykopatologiske atferdsproblemer. Kvinnen: Som mor overordnet posisjon, supermenneske, madonna. Som kvinne fremstilles hun som hore. Mannen: Rolle som far eksisterer ikke, ikke betydningsfull, ikke opphøyet. Som mann generelt, supermenneske, superelsker, aktiv, pågående.

Diskursanalyse fokuserer på hvordan samfunnet muliggjør eller hindrer forståelsene av ulike fenomener Hvilke forståelser av kjønn, seksualitet og etnisitet ligger implisitt i tekst/bilde? Hva er det ’normale’/’unormale’? Overheads gay marriage