Nasjonale strategier? Fra Messina til Roma Milward og nasjonalstatens redning Romatraktatene: Euratom og EEC ( )

Nasjonale strategier og integrasjon som nasjonalstatens redning Etterkrigstidens nasjonalstat søker legitimitet i ny koalisjon av politiske krefter –Arbeidere, bønder, mottakere av velferdsstatens goder Statens tre hovedoppgaver e. 45 –Full sysselsetting –Garantist for inntektsnivå i primærnæringene –Utvikling av velferdsstat Resultat: staten får en dominerende rolle i de fleste vest-europeiske lands økonomier –Sørge for fortsatt økning i økonomisk vekst –Ulike nasjonale tradisjoner gir statens rolle ulik form

Nasjonale strategier… (forts.) Hvorfor avgivelse av suverenitet? –Ikke reaksjon mot europeisk nasjonalisme –Opprettholde og stabilisere konsensus som var grunnlaget for nasjonalstatens eksistens Full sysselsetting, koalisjon stat-landbruk, velferdsstat –For å være stabil måtte ordningen internasjonaliseres Fordi grunnlaget for den gjenreiste nasjonalstaten var økonomisk måtte også europeisk redning av den bli økonomisk

Nasjonale strategier…(forts.) Sterk sammenheng utenrikshandel og økonomisk framgang: behov for europeisering Økonomisk integrasjon ikke erstatning for politisk-militær integrasjon gjennom EDC –Tollunion diskutert lenge før 55 –Handel med Vest-Tyskland avgjørende for europeisk økonomi –Nasjonale tollbarrierer ikke lenger oppfattet som hensiktsmessig virkemiddel –Romatraktaten løser problemet med å kombinere tre hovedelementer Sikre handel med Vest-Tyskland Sikre generell økonomisk ekspansjon gjennom frihandel Beskytte visse områder av økonomien (hovedpoeng er kombinasjonen av de to siste)

Nasjonale strategier…(forts.) Romatraktatene ikke hovedsakelig resultat av Spaak og Monnets arbeid –Tanker om en pol. union på lengre sikt –Forslag om Høy Myndighet for transportsektor og atomkraft Opprinnelsen til tollunion og fellesmarked finnes i nederlandsk plan fra –Beyen planen: koble EDC til tollunion –Gradvis nedtrapping av handelshindringer fastsatt i traktat –Overvåket av overnasjonal myndighet –1955: I tillegg overgangsordninger for Frankrike –Benelux- memorandumet, mai 1955: aksept for Beyen planen, men legger til at målet må være felles marked med felles politikk på handel Økonomi sentralt i nasjonalstatens grunnlag, dens europeiske redning ble derfor økonomisk

Vurdering av Milward Uklart hvorfor nødvendig med europeisering –Forklarer ikke hvorfor det ble overnasjonalt Uklar oppfatning av føderalisme –Ikke alle opptatt av å utrydde nasjonalstaten Uklart hva nasjonalstaten skal reddes fra Overser internasjonale kontekst

Relansering av Europa? EDC nederlaget banet veien? Fransk-tyske relasjoner forbedres –Vest-Tyskland i NATO og WEU –Saar spørsmålet: folkeavstemning Monnet og Spaak: atomenergi og transport. –Sektorvis tilnærming Beyen planen: Tollunion  Felles marked. –Helhetlig integrasjon av økonomien –Passet Nederlands interesser Benelux memorandumet, mai 1955 –Kombinerer tre forslag: Atomenergi, transport og felles marked Bedring i fransk-tyske relasjoner

Romatraktatene blir til (55-57) Messina: felles erklæring sammenfatter motstridene syn –Intensjonserklæring om europeisk samarbeid –Åpner for tekniske undersøkelser men ikke traktatutkast –Ikke grunnlag for forhandling: Spaak leder arbeidet Tyskland: Adenauer/Hallstein vs. Erhard –Avgrenset marked og politisk samling vs. videst mulig frihandel og øk. liberalisme –Ty. kompromiss: felles marked men åpent mot resten av Europa Frankrike: Proteksjonisme og skepsis –Lite mindretall er for åpning av økonomien: Marjolin. Sentralt plasserte personer presser fram omvurdering –Underskudd på handelbalanse, bedring –Euratom betingelse for felles marked

Romatraktatene… USA: støtte til de 6, men atlantisk ramme Spaak komiteen: teknisk utredning –Spaak misfornøyd med resultat, oktober 55 –Spaak rapporten, april 1956: Tilnærming frihandel og styring av markeder Bredest mulig økonomisk integrasjon Blir politisk grunnlag for mellomstatlig konferanse Forhandlinger –Frankrikes posisjon sentral Forhandlerne utnyttet hjemlig motstand. Fikk gjennom krav Felles landbrukspolitikk: utvikles på sikt Sosial harmonisering: kravene redusert Oversjøiske områder (ikke anerkjent av de 5) Kobling Euratom-Felles Marked Regjeringen fikk parlamentets aksept for Euratom og Felles marked

Hva var Romatraktatene? EURATOM –Forskning, investeringer, informasjonsdeling –Forsyning av spaltbart materiale, felles marked for utstyr og materiell. Egen kommisjon (5 medlemmer) EEC (European Economic Community) –”Ever closer union among the peoples of Europe” –Tollunion i tre etapper over 12 år –Planer om felles politikk: handel, transport, landbruk. Koordinering av monetær politikk –Institusjoner: mellomstatlige og overnasjonale elementer Ministerråd (Enstemmighet eller flertall. Vekting av stemmer) Kommisjon. Forslag til Rådet Forsamling (felles for ECSC og Euratom). Nasjonale parlamenter, men åpnes for direkte valg –Rådet kan enstemmig vedta utdyping av integrasjon

Forutsetninger for vellykket prosess Indre faktorer –Avklaring i forhold til Tyskland, sikkerhet og Saar –Storbritannia trekker seg, oktober1955 –Europeisk orientert regjering i Frankrike, 1956 –Franske parlament slutter seg til, 1956 og 1957 Ytre faktorer –Suez krisen, Synliggjør begrensninger i fransk innflytelse –USSR intervensjon i Ungarn, –USA helhjertet støtte til integrasjon

Forutsetninger… Aktører –Liten gruppe politikere og embetsmenn utformer traktatene –Spaaks lederskap og forhandlingsevner –Gruppen er overbevist om fordeler integrasjon Metodene –Utsetter beslutning sektorvis eller omfattende integrasjon –Kobling Euratom og Fellesmarkedet –Overføring av suverenitet mulig: funksjonelle behov og aktørenes overbevisning –Øk. problemer og ønske om produktivitet: styrker omfattende integrasjon