Urologi: Kirurgiske sykdommer i urinveiene og mannlige kjønnsorganer. NYRER OG URINVEIER Urologi: Kirurgiske sykdommer i urinveiene og mannlige kjønnsorganer. Nefrologi: Medisinske nyresykdommer. Gynekologi: Sykdommene i de kvinnelige kjønnsorganene (og deler av urinveiene)

 2 urinledere (ureteres)  1 urinblære (vesica urinaria) Urinsystemet - omfang  2 nyrer (ren)  2 urinledere (ureteres)  1 urinblære (vesica urinaria)  1 urinrør (urethra)

Nyre - makroanatomi I Ligger retroperitonealt på bakre bukvegg. Omgitt av kapsel, perinefrittisk fett og fascie. Veier ca 150 g hver. Måler ca 12 cm x 6 cm x 2,5 cm). Hilus for venstre nyer ligger rett overfor, hilus for høyre nyre rett nedenfor det transpylore plan (L1). Nyren mottar ca 20 % av hjertets minuttvolum (Cardiac Output)

Nyre - makroanatomi II Ytterste del av nyret kalles cortex (barken - har glomeruli), midterste del medulla (margen - har samlerør) og innerste hule del pelvis (bekkenet). Nyrepyramidene med spissene - papillene - stikker inn i pelvis. Delen av pelvis der pyramidene stikker ned kalles calyx (calyces).

Nyre - mikroanatomi - blodforsyning Den arterielle blodforsyningen: a.renalis aa interlobares aa. arcuatae aa. interlobularis afferente arteriole glomerulus efferente arteriole vasa recta vener som følger arteriene ut igjen av nyret.

Nyre - nefronet Glomerulus ligger i Bowmanns kapsel, leder til proximale tubulus, tykke og tynne del av Henles sløyfe, distale tubulus som leder inn i samlerøret. Distale tubulus og afferente arteriole ligger inn mot hverandre i det Juxta Glomerulære Apparat (JGA)

Det juxtaglomerulære apparat (JGA) Ved redusert blodtrykk i afferente arteriole vil spesielle celler registrere dette og skille ut enzymet RENIN. Dette fører til danning av Angiotensin II som konstringerer arteriolene og derved øker blodtrykket, og danning av aldosteron som øker nyrets reabsorbsjon av Na+ og derved bidrar til større blodvolum og dermed blodtrykk. JGA er også med på å regulerer nyrens filtrasjon.

Nyrens hovedoppgaver Regulering av kroppens vanninnhold (via ADH) Regulering av kroppens saltinnhold (via aldosteron) Langtidsregulering av kroppens syre - base innhold Skille ut avfallsstoffer (urinstoff, kreatinin, vann, ulike medikamenter). Danne hormoner: Erytropoietin (stimulerer til dannelse av erytrocytter i rød beinmarg) Renin (som øker blodtrykket ved å spalte angiotensinogen til angiotensin I som i lungene spaltes av ACE til angiotensin II som konstringerer arteriolene og via aldosteron bidrar til å holde tilbake natrium og vann). Vit. D-hormon (som øker opptak av Ca2+ fra duodenum)

Nyrens arbeidsmåte 1) FILTRASJON av store mengder blodvæske til nyrekanalen (tubulus) 2) REABSORBSJON av nyttestoffer 3) SEKRESJON av stoffer kroppen vil bli kvitt, eksempelvis overskudd av syre eller base.

Nyrens arbeid - FILTRASJONEN Trykket i glomeruluskapillærene 3x så høyt som i vanlige kapillærer. Blodvæske siles gjennom åpningene mellom endothelcellene, hull i basalmembranen og åpninger mellom epithelcellene (podocyttene) i vicerale blad av Bowmanns kapsel. Nyregjennomblødningen er 1 l/min. 20% av plasma blir silt gjennom filteret (kalles filtrasjonsfraksjonen), og glomerulær filtrasjonsrate (GFR) blir normalt 125 ml/min. Det dannes med andre ord 180 liter primærurin (ultrafiltrat) per døgn. Alle blodets bestanddeler med unntak av blodlegemer og store proteiner går gjennom filteret.

Filtrasjonsbariæren Epithelceller Basalmembran Endothelceller Podocyttene danner filtrasjonsbariæren Basalmembran Danner filtrasjonbariæren Endothelceller Danner relativt store åpninger

Faktorer som påvirker filtrasjonen PGC-PT : Hydrostatisk trykk GC- T: Onkotisk trykk Kf (filtrasjonskoeffisienten) Filtrasjonsflatens størrelse Permeabiliteten

Nyrens arbeid - REABSORBSJONEN I 70% av Na+ tas tilbake til blodbanen i proksimale tubulus ved aktiv transport. H2O følger med ved osmose. Glucose, aminosyrer og andre nyttestoffer tas også tilbake til blodbanen, aktivt og fullstendig. I Henles sløyfe kan urinen oppkonsentreres slik at vi kan skille ut urin med høyere partikkelinnhold enn i blodet. I distale tubulus kan saltutskillelsen regulerer v.h.a. aldosteron. Aldosteron lages i binyrebarken og skilles ved K+ i blodet eller ved stimulering fra angiotensin II. Øker reabsorbsjonen av Na+ fra tubulus og utskillelse av K+ til tubulus.

Nyrens arbeid - REABSORBSJONEN II Vannutskillelsen reguleres i samlerørene. Høy osmolalitet i blod registreres i hypothalamus, og ADH (Anti Diuretisk Hormon) skilles ut fra hypofysen. ADH øker reopptaket av H2O fra samlerørene til blodkarene. Ved å regulere utskillelsen av salt (Na+) og vann er nyren med på å regulere blodtrykket. I tillegg kommer nyrens eventuelle utskillelse av renin.

Nyrens arbeid - SEKRESJONEN En del avfallsstoffer - som overskudd av syrer eller baser, og ulike medikamenter - kan sekreres fra blodkarene i vasa recta til Henles sløyfe

Nyrens behandling av GLUCOSE Normalt vil all filtrert glukose bli reabsorbert. Men ved dårlig regulert diabetes kan innholdet i blodet av glukose bli så høyt at det overgår reopptakskapasiteten i tubulus. En del glukose vil da bli værende i tubulus, binder vann ved osmose og gjør at urinvolumet blir meget høyt. Pasienten får stort urinvolum og blir tørst. Opptakskapasiteten for glukose ligger på ca 10 mmol per liter

Urinveiene - Ureter Urinlederne (ureteres) er normalt ca 25 cm lange. De er bygget opp av overgangsepithel på innsiden, et longitudinelt og ett sirkulært lag med glatt muskel. Tre trange punkter der eventuelle steiner i urinveiene kan sette seg fast. pelvis linea terminalis blæreinngangen

Urinveiene - Urinblæren Tom blære er pyramideformet, ligger bak symfysen og bunnen hviler på bekkenbunnsmusklene. Rommer normalt 3 - 500 ml Trang til vannlatning ved 2-300 ml. Kraftig muskel kledd med overgangsepithel.

Urinveiene - urethra Kvinner: 3-4 cm langt rett rør. Menn: ca 20 cm langt S-formet rør. Prostata (blærehalskjertelen) kan klemme på urinrøret ved utløpet fra blæren og vanskeliggjøre tømmingen. Første del kalles pars prostatica, andre del pars spongiosa.