Basel II –Pilar 2 Dokumentasjon om risikoprofil og nødvendig kapitalbehov Høstkonferansen 2007 Bankenes Sikringsfond Rica Hell Hotel 17.-18. september Aimée Staude

Hovedpunkter i presentasjonen: Pilar 1 og Pilar 2 i nytt kapitaldekningsregelverk Måling av risiko og kapitalbehov – noen begreper ICAAP - forholdsmessighet i omfang og innhold Oppsummering

1. Pilar 1 og Pilar 2 i nytt kapitaldekningsregelverk Nye kapitaldekningsregler drevet frem av bl.a.: Utvikling i bankers metoder for å måle og styre kredittrisiko Utvikling mot mer komplekse kredittinstrumenter Større og mer avanserte institusjoner har ønsket regulatoriske kapitalkrav som i større grad tar hensyn til variasjoner i kredittverdighet for motparter enn det gamle systemet med noen få risikovekter

1. Pilar 1 og Pilar 2 i nytt kapitaldekningsregelverk Det nye regelverket får en test under nåværende uro i finansmarkedene: Risikovekter basert på ekstern kredittrating Hvor ligger risikoen ved bruk av kredittderivater (asset- backed securities) Risikomodeller og bruk av historiske data fra en lang periode med oppgangstider – kan underestimer volatilitet og risiko Håndtering av likviditetsrisiko

1. Pilar 1 og Pilar 2 i nytt kapitaldekningsregelverk Pilar 1 definerer et lovfestet minimumskrav til kapitaldekning. Detaljerte regler både for kalkulering av beregningsgrunnlag og kapitalstørrelser Pilar 1 dekker ikke institusjonenes totale risikoprofil.

1. Pilar 1 og Pilar 2 i nytt kapitaldekningsregelverk Pilar 2 gir bankens styre og ledelse ansvaret for å fastsette kapitalmål som svarer til institusjonens nåværende og forventede risikoprofil, samt kvaliteten på styring og kontroll (ICAAP*). (Konf. Finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 og 2-9b) Institusjonen forventes i utgangspunktet å ha en kapitalbase som ligger godt over minimumskravet i Pilar 1. (Fra Ot. Prp. Nr. 66 (2005-2006)) * Internal capital adequacy assessment process

1. Pilar 1 og Pilar 2 i nytt kapitaldekningsregelverk Pilar 2 gjelder langt mer enn å oppfylle forskriftsmessige krav. Pilar 2 dreier seg om ledelsens styring av risiko og fokus på institusjonens risikobaserte kapitalbehov. Soliditetshensyn og ønsket rating/posisjon i fundingmarkedet må balanseres mot markedets kortsiktige krav til EK-avkastning.

2. Måling av risiko og kapitalbehov – noen begreper Risiko materialiserer seg gjennom svingninger i resultater og tap. Felles målebegrep for alle typer risiko er tapspotensialer. Basert på erfaringer og historikk kan en anslå gjennomsnittlige tap og variasjoner i forhold til dette (tapsfordeling). Store institusjoner beregner risikonivå og tapspotensialer ved hjelp av statistiske modeller basert på sannsynlighetsteori.

2. Måling av risiko og kapitalbehov – noen begreper Resultatregnskap: Risiko: Netto renteinntekter Utbytter Provisjoner netto Gev./tap fin. instr. Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter.. Driftskostnader Nedskrivninger…….. Sum driftskostnader Resultat før tap og nedskr. Tap og nedskr. på utlån Resultat før skatt Skatt……………………… Resultat etter skatt…….. (Til utbytte og egenkapital- generering over driften) Kredittrisiko, Likviditetsrisiko, Renterrisiko Strategisk risiko Forretningsrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko, strategisk risiko Operasjonell risiko, Forretningsrisiko Strategisk risiko Kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko l 0 Sannsynlighet 1 Resultatsvingninger over tid +

3. ICAAP - forholdsmessighet i omfang og innhold Fra rundskriv 21/2006: ” Forholdsmessighet spiller en viktig rolle i utøvelsen av det nye kapitaldekningsregelverket. Institusjonene bør tilpasse omfanget og innrette vurderingen av risiko og kapitalbehov etter omfang og kompleksitet i institusjonens aktiviteter.”

3. ICAAP - forholdsmessighet i omfang og innhold Det kan være praktisk for alle institusjoner å støtte seg til forslag til format for dokumentasjon av ICAAP i Kredittilsynets rundskriv 21/2006 vedlegg 1. Formatet dekker de temaer som vil bli vurdert av myndighetene: Nåværende kapitalsituasjon og forventet finansiell utvikling Kapitalbehov Sensitivitetstester og virkninger av alvorlige økonomiske tilbakeslag Summering av kapitalbehov for ulike risikoer Kvalitetskontroll og godkjenning av ICAAP Bruk av ICAAP i institusjonen

3. ICAAP - forholdsmessighet i omfang og innhold Nåværende kapitalsituasjon og forventet finansiell utvikling Finansiell situasjon og evne til å generere stabil inntektsstrøm Rammebetingelser Forventet utvikling i volumer og inntjening Utbyttestrategi og kilder for kapitaltilførsel

3. ICAAP - forholdsmessighet i omfang og innhold 2. Kapitalbehov 2.1. Risikotoleransenivå Hvor mye risiko er institusjonen villig til å ta? Grenser for tapspotensialer eller forbruk av risikokapital Rammer for eksponering Akseptable resultatsvingninger Kvalitet på styring og kontroll

3. ICAAP - forholdsmessighet i omfang og innhold 2.2. Analyse av faktisk risikonivå og kapitalbehov (kredittrisiko, markedsrisiko inkl. renterisiko i bankboken og verdiendring fast eiendom, operasjonell risiko, konsentrasjonsrisiko, likviditetsrisiko, forretningsrisiko/ strategisk risiko, samt andre risikoformer) Dokumentere at all eksponering er inkludert Beskrive vurderingsmetode og kvantitativt resultat Sammenligne mot kapitalberegningen i Pilar 1 Sammenligne mot risikotolleransenivå Vurdere forretningsvekst og utvikling i fremtidig risikonivå

3. ICAAP - forholdsmessighet i omfang og innhold 3. Stresstester og virkninger av alvorlige økonomiske tilbakeslag Sensitivitetsmålinger eller scenarioberegninger kan benyttes Ekstraordinære, men sannsynlige hendelser Scenario med nedgangskonjunktur med varighet minst tre år og med negative resultater Dokumentere forutsetninger og beregningsmetoder Effekt på økonomiske resultater, likviditetssituasjon og kapitalberegninger, herunder overholdelse av minimumskravet Forutsetninger om ev. ledelsesmessige inngrep må dokumenters

Eksempel på nyttige data for en stresstest: Bankenes problemlån knyttet til husholdninger og foretak. Prosent av brutto utlån til hver sektor. Kvartalstall. 3. kv. 90 – 1. kv. 07 Foretak Husholdninger Kilde: Finansiell Stabilitet nr. 1/2007 Norges Bank

Eksempel på nyttige data for en stresstest: Bankenes tap Eksempel på nyttige data for en stresstest: Bankenes tap. Stressalternativ. Prosent av brutto utlån. Årstall. 1996 – 20101) Høy tapsgrad Moderat tapsgrad 1) Fremskrivninger basert på stressalternativ for 2007 – 2010 Kilde: Finansiell Stabilitet nr. 1/2007 Norges Bank

3. ICAAP - forholdsmessighet i omfang og innhold 4. Summering av kapitalbehov for ulike risikoer Resultatene fra stresstestene bør sammenholdes med beregnet kapitalbehov og nivå for risikotolleranse. Konsekvenser for likviditetskapitalplanlegging og kapitalplan bør innarbeides.

3. ICAAP - forholdsmessighet i omfang og innhold 4. Summering av kapitalbehov for ulike risikoer (forts.) Følgende må dokumenteres: Modellusikkerhet Kvalitet på styring og kontroll Forskjeller mellom regulatorisk kapital og kapitalbehov i ICAAP

3. ICAAP - forholdsmessighet i omfang og innhold 4. Summering av kapitalbehov for ulike risikoer (forts.) Ved bruk av diversifiseringseffekter: Dokumentasjon av beregninger og data Vurdering av korrelasjonssammenhenger i stressede økonomiske situasjoner Synliggjøre kapitalbehov med og uten diversifisering

3. ICAAP - forholdsmessighet i omfang og innhold 5. Kvalitetskontroll og godkjenning av ICAAP Testing og kvalitetskontroll Involvering av ledelse og styret Intern revisor eller andre uavhengige av administrasjonen 6. Bruk av ICAAP i institusjonen Dokumentasjon av hvordan ICAAP er integrert i institusjonenes øvrige ledelses- og styringsprosesser

4. Oppsummering ICAAP – i korte trekk: Hver enkelt institusjon skal vurdere: Egen risikoeksponering Potensial for uventede tap/resultatsvingninger Lage stresstest – ekstreme, men sannsynlige hendelser Se fremover – rammebetingelser - egen strategi Ta stilling til kapitalbehov Lage kapitalplan – (og likviditetsstrategi) Oppdatere jevnlig

4. Oppsummering Reklamerer for ICAAP! Vurdere risikoprofil og kapitalbehov er: Morsomt Utfordrende Sentralt i forretningsdriften Fokuserer på overordnede mål og styring av virksomheten