FOKUS !.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Sprell levende 4.mai 08.
Advertisements

Været: temperatur, vind og nedbør
Christiane &Bianca 2013.
Klimakampanje i 2010: Flaskepost for mer ambisiøse klimamål Inspirasjonssamling, Sunnvolden,
Å være eller å drite i været
En reise jorda rundt Livsbetingelser med utgangspunkt i naturressurser: Riktig atmosfære Tempratur Trykk Beskyttelse mot stråling Tilgang på vann Årstider.
Ungdomsbevegelsen til Kirkens Nødhjelp
Av Marie, Kristina V, Andreas og Are 2C
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Hurra for deg som fyller ditt år...
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang
Konsekvenser av klimaendring
Fasteaksjonen Fra nord til sør kjemper mennesker mot tørke, flom og ekstreme værforhold. De som har minst rammes mest. Blir du med i kampen mot.
KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2010 Naturkatastrofer rammer alltid fattige hardest. Klimaendringene fører til mer flom, tørke og ekstremvær. Din innsats.
Tuvalu: - en stille katastrofe. Hva forteller historien om Tuvalu oss? •Vi kan ikke leve med urettferdigheten! •Vi må løse problemet!
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
Kapittel 22: Vekstkritikk og norsk oljeeventyr
REGNSKOGEN MENNESKENE HUGGER NED TRÆRNE I RENGSKOGEN
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Velkommen til stabbegudstjeneste. Velkommen til stabbegudstjeneste.
Befolkningsutviklingen i verden.
Samfunnsøkonomi timer Modul 2 bygger på modul 1
Min Problemløsningsbok Navn: ____________________________________ Slik ser jeg ut (tegn eller lim inn bilde):
Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han! Velsignet Davids sønn som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høye, hosianna, Davids sønn! Velsignet,
Priviligerte mennesker, lever livet uten grenser, graver og pumper opp
Lukas 9,57-62, Jesus krever alt
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Slik jobber Kirkens Nødhjelp med klimaendringer
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Bærekraftig utvikling - miljø
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Regnskogen Vær De frodige skogene i sør-vest er avhengige av høye temperaturer hele året og mye nedbør. Regnskoger i tempererte soner trives mellom Stillehavet.
Geografiprosjekt Våren 2009
Einar Gudmundsson Smidig 2010 Et smidig prosjekt i England med et offshore team i India.
- Introduksjon til AIDS-merket av Nelly Hlombe
Bibeltime på Sørlandssommer 2014
FN-SAMBANDET Eva Gran, Internasjonal uke i Bodø 2008.
Asia.
ASIA.
Quiz om vann, klima og faste
Regional klimautvikling under global oppvarming
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
Regnskog og klima.
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
La oss lage mennesker i vårt bilde, fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden så.
På de høyeste bredde-gadene
Fattige og rike land Av Elisabeth Slaaen Blikstad.
Temperaturen stiger - hva må vi planlegge for? Ingeborg Gjærum Natur og Ungdom.
HANDELSSPILLET med klimaforhandlinger. FNS HOVEDOPPGAVE: FORHINDRE KRIG OG KONFLIKT.
Nytt tema er……... BEFOLKNING. FOLKETALL. Forstår du disse ordene? NORSK MORSMÅL / ENGELSK SETNING PÅ NORSK MED ORDET. en befolkning et folketall å øke.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
USA i mellomkrigstiden. I 1929 var amerikanere uten jobb. Tre år senere var tallet steget til 14,5 millioner mennesker. I særlig grad ble byer.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Utdanning.
Fattige og rike land Kapittel 6. Rike land  Vest-Europa, USA, Canada, Australia og Japan  Også mennesker som lever under fattigdomsgrensen i disse landene.
Fattigdom og miljøproblemer ses i sammenheng Kortsiktige økonomiske hensyn må vike for langsiktige miljøhensyn.
Kap. 4 ein berekraftig folkeauke Mål: Vite kvifor vi må bremse befolkningsveksten i verda Vite korleis dette kan gjerast Vite kvifor dei rike landa må.
Undervisningsoppgaver høst 2016
ODD GUNNAR SKAGESTAD ÅRETS HENDELSER I RUSSLANDS UTENRIKSPOLITIKK Skedsmokorset Rotaryklubb 25. januar
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Befolkning.
Økte forskjeller Inntektsforskjellene er mye større nå enn for 200 år siden. De siste 20 årene har inntektsforskjellene mellom landene blitt mindre, mens.
Jordens klima i endring Helge Drange
ODD GUNNAR SKAGESTAD ÅRETS HENDELSER I RUSSLANDS UTENRIKSPOLITIKK Skedsmokorset Rotaryklubb 25. januar
Undervisningsoppgaver høst 2016
Klimapraten 2019 Presentere deg selv og klimapraten2019.
Utskrift av presentasjonen:

FOKUS !

Drivhus? Drivhuseffekten  Solstrålene ned til jorden, reflekteres i jordoverflate og havoverflate (ozonlaget/atmosfæren).  Jorden og atmosfæren varmes opp – karbon fanger også varme – mer varme  Mer karbon (CO2) i atmosfæren (fra bilen, fabrikker, plattformer etc…) bidrar til «unaturlig» mer varme = GLOBAL OPPVARMING

Isbreene smelter  Isbjørnene mister sitt leveområde, smelter bort  De er store og tunge, kan ikke svømme lenge, DRUNKER  Det er ikke bare menneskene som mister steder og levergrunnlag – isbjørnene fare for utryddelse?

Havstrøm som sørger for varmt vann opp til kaldere strøk og omvendt  Det som hindrer istid og sikrer vannets syklus på jorden/ i atmosfæren  Varm sommer grunnet Golfstrømmen…

En av spådommene er at mengden naturkatastrofer KAN øke  Global oppvarming – varmere vann generelt  Eksempel: ORKAN kan dannes ved varmt overflatevann, mer orkan av oppvarmingen?  Øking i regnmengde: 20% fra 2030 – 2050 hvis ingenting gjøres de neste årene = FLOM ?

Klimaquiz Hvor mange grader har temperaturen på jorden steget de siste 100 årene? Hvor mye må havet stige i Bangladesh før titalls millioner må flykte? Hvor mye CO2 slipper du ut i forhold til en fra Bangladesh? 0.74 grader de siste 100 årene 1906 – 2005. De siste 50 år har økningen vært nesten dobbelt så stor som de foregående 50 årene (0,55 grader siden 1960-årene). 11 av 12 år mello 1995 – 2006 var de varmeste som er målt I verden siden 1850!! 1998 og 2005 var de varmeste årene som noensinne er malt. 2002 og 2004 på tredje og 4. Plass. (El nino I 1997 og 98 I stillehavet fikk delvis skylden for rekordvarmen I 1998, men intet slikt værfenomen fikk skylden for de amdre varmerekordene). Kilde FNs klimapanel, som også sier at : Mesteparten av den registrerte oppvarmingen skyldes svært sannsynlig økninger av drivhusgasser I atmosfæren. 2. Hvis havet i Bangladesh stiger med en halv meter, må titallsmillioner mennesker flykte fra sine hjem. I gjennomsnitt har havet i verden steget 17 cm de siste hundre årene. Etter 1990 3mm i året – nesten dobbelt så mye som snittet de siste 100 årene. FNs klimapanel: Havet vil stige med mellom 18 og 55 cm dette hundreåret, innen 2099. 3. Tall fra 2004: Mer enn 30 ganger mer slipper gjennomsnittsnordmannen ut enn en fra Bangladesh (presist: 30,6). Norge 9.2 tonn Co2 per innbygger, Bangladesh 0,3 tonn per innbygger. (Tall fra World Resources institute. Moderate tall, anbefalt som kilde av Norsk senter for klimaforskning). De samlede norske klimagassutslippene var i 2006 på 53,7 millioner tonn CO2 ekvivalenter, ca 12 tonn per år per person (kilde: det norske lavutslippsutvalget og norsk senter for klimaforskning.) FNs klimapanel mener at utslippet av CO2 per verdensborger må ned i ca. 1,1 tonn CO2 per innbygger per år for å forhindre ytterligere klimaendringer enn det som vil komme pga utslippene av klimagasser som allerede har skjedd. Inkluderer vi utslippene fra de fossile brennstoffene som Norge produserer, selger og blir stadig rikere av har vi 124 tonn per innbygger, nest verst i verden etter Kuwait. Mesteparten av den registrerte oppvarmingen skyldes svært sannsynlig økninger av drivhusgasser I atmosfæren.

Fattige land Rike land Klimaendringer 20% av befolkningen Utgjort lite av forurensingen, men svir mest for det Sårbare land Nærmere ekvator Ikke tilpasningsdyktige Arbeidsledighet, sykdommer Rike land 20% av befolkingen 60% av forurensningen Ressurssterke

Klimaendringer Bangladesh vs. Norge Situasjon i Bangladesh og Norge Fremtiden som KAN inntreffe i Norge og Bangladesh

Hva er situasjonen? Ressurssvakt Korrupsjon Lite innflytelse og anseelse India overskygger Klimautsatt Ressurssterkt Demokrati Relativt mye innflytelse Fredsnasjon – internasjonal annerkjennelse Lite klimautsatt

Hva kan skje i Norge? Temperatur Nedbør – 20% mer Dårligere økonomi Mer selvforsyning av mat Flere flyktninger til rike deler av verden (Norge) Hva vil skje i Norge?  Temperatur: Endring i normal årsmiddeltemperatur fra 1961-1990 til 2071-2100

Hva kan skje i Norge? Temperatur Nedbør – 20% mer Dårligere økonomi Mer selvforsyning av mat Flere flyktninger til rike deler av verden (Norge) Hva vil skje i Norge?  Nedbør: 20% mer regn årlig i 2030 – 2050 hvis vi ikke senker utslippene betraktelig Øst-Norge: spesielt regn-økning om vinteren  Dårligere økonomi: verdensøkonomien vil vakle, usikkert market og produkter når været blir usikkert  Mer selvforsyning av mat: Land har kun ressurser til å forsyne seg selv, eksport og import reduseres  Flere flyktninger til rike land: Norge vil få flere klimaflyktninger når landområder forsvinner og blir ødelagt (havstigning, katastrofer)

Hva kan skje i Bangladesh? ½ meter vannstigning= titallsmillioner klimaflyktninger. 2/3 lever av jordbruk= mange mennesker uten jobb Mer ekstremvær Bangladesh  Vannstanden stiger, føre til millioner av mennesker uten land og leve på, miste sine hus, slum blir mer slum  Jordbruket er langs kyst og elver, havnivå stiger – mye jordbruk forsvinner under vann, mange mister sitt levebrød  Mer ekstremvær rammer sårbare, fattige land med flom, regn, jordsjelv, tørkeperioder – mer slum, mer klimaflyktninger

Hva kan skje i Bangladesh? Bangladesh KART  Elvene som renner ned fra himalaya har is som er livsviktig for Bangladesh og elvene med fisk og til landbruk  Global oppvarming kan føre til tørke i de livsviktige elvene fra fjellene, og stigning i havnivået som minsker landareal og blander vann og fisk dør  Det er sagt at allerede i før det neste århundre kan vannstigningen ha økt til en halv meter.

Hva kan vi gjøre? Hva kan vi gjøre? La ungdommene få svare selv, og bruk bilder på slutten kanskje? Hvis det er noe de har glemt, si litt om de. Bevisste reisevalg: tog framfor fly. Kollektivt framfor bil. Spar strøm: Senk innetemperaturen, sparepærer og sparedusj, skru av stand-by Spis mer frukt og grønt, mindre biff Gi bort opplevelser og tjenester, ikke ting Kildesortering og gjenbruk Forbrukermakt: svanemerke og fairtrade Bytt ut oljefyren og panelovnene med klimanøytral oppvarming som pelletskamin, vedovn, varmepumpe og jordvarme. Engasjer deg politisk og bidra til at politikerne får aksept for nødvendige klimatiltak = plante trær i afrika for å motarbeide avskogningen og spredning av ørken

Vote with your feet ! Rike land har større ansvar for å gjøre noe med klimaendringene enn fattige land Min organisasjon kan ikke gjøre noe for klimaendringene Løsningen på klimaproblemene er politikernes ansvar Hva jeg gjør for klimaet har ingenting å si i den store sammenhengen Underutviklede land har selv ansvaret for å utvikle seg miljøvennlig Formål Skape diskusjon og øke bevissthet rundt de temaene som tas opp, vise flere sider av en sak og at det er greit å være uenig Hvordan Heng eller plasser de to plakatene på hvert sitt sted i rommet. På dem står det: ENIG og UENIG, slik at man kan stille seg “på en rekke” mellom de to standpunktene ut fra hvor enig eller uenig man er. Tilretteleggeren leser opp en påstand, og alle beveger seg mot den lappen de vil stå ved ut i fra om de er enige eller uenige i påstanden. De som er usikre plasserer seg ofte i midten. Tilrettelegger ber noen fra hver lapp redegjøre for sine syn, kommer med oppfølgingsspørsmål og så videre, for å få fram de ulike meningene.