TEMPORAL GIS, 16. – 17. oktober 2001 2 problemstillinger: Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q): Digitalt markslagskart.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kjøpte produkter - Rabatter - Budsjett 3 moduler som er integrert i SuperOffice Påfølgende bilder vil vise en enkel forklaring og noen skjermdumper om.
Advertisements

Plan for markedssatsing: <sett inn navn på markedssatsing>
Rapportering av feil og mangler fra bøndene kan
Ncg | group om |navigator™ xlforecast™
AREALIS : Samarbeid for enklere tilgang til areal-, plan- og miljøinformasjon Arvid Lillethun Statens kartverk.
Utlandsprosessen Studiestøtteonferansen i Stockholm 1. – 3. juni 2014.
NIJOS Norsk institutt for jord- og skogkartlegging
Stock Optimiser Beslutningsstøtteverktøy for optimalt reservedelslager
Nyhetsfôring med RSS ALEPH brukermøte 2006
Kapittel 6 Data Backup Service. Tradisjonell arkitektur •Mange klienter •En server (evt. et cluster) •Klientene tar backup m jevne mellomrom •Inkrementell.
Norconsult informasjonssystemer AS
Kvalitetsheving DEK/GAB.
Nytteverdien av en miljøsaneringsbeskrivelse
Hvordan gjøre en god eksamen?
Lise Fogstad Fysioterapeututdanningen Høgskolen i Oslo
1 SIB 5003 BM2 Miljø og ressursteknikk Undervisningsopplegg for våren 2003 Professor Helge Brattebø (fagkoordinator) Institutt for vann og miljøteknikk.
Om øvelse 9 Vedlikehold av data Databaser. Øvelse 9 I øvelse 8 så vi på: –Registrering av informasjon om hjelpere To små utvidelser av øvelse 8: –Endring.
FYLKESMANNEN I HEDMARK 1 GIS samarbeide mellom Hedmark og Oppland 1. ORGANISERING AV PROSJEKTET Prosjektet er organisert og styres etter følgende modell:
Prognose av framtidig etterspørsel
Bruk av GIS ved flerbruk av området rundt akviferen på Hagadrag.
Utfordringer med forskningsdata i nasjonal forskningsinfrastruktur
Løsning hos RSH Norge En gjennomgang av løsning hos Reitan Servicehandel Norge Edvard Gundersen – ProfitBase AS Løsningsarkitekt.
Læreplanen Historie Vg2.
OSLO OG OMEGN BILBRANSJEFORENING Side 1 BILFORLAGET AS Best på Bil!
GEOVEKST forvaltningsavtale og oppdatering av kart
NIJOS – DMK - Ortofoto. Kunnskap for bærekraftig bruk av naturressurser Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Foto: Anne Elgersma.
Overgang fra DMK til kontinuerlig ajourhold av AR5
Kunnskapsorganisasjonsdagene 27. januar 2006 Nasjonalbibliotekets supersøk - i nød og i lyst, eller i gode og onde dager Hilde Høgås, Nasjonalbiblioteket.
Kystinformasjonsprosjektet FARGIS brukerseminar 5-6 mars 2003 Runar Knutsen.
Geodata i Statistisk sentralbyrå
Arealsamling Stavanger 21 – 22 september 2004 Kartfesting av kjerneområder for landbruk Erik Anders Aurbakken rådgiver.
HKH – Hurtig Kartlegging & Handling Ingelin Tangestuen - prosjektleder
1 Oslo kommune Samferdselsetaten Veien til et digitalt grunnlag for gang- og sykkelveinett ATP-modell brukernettverk 2008, Chi Kwan Kwong, Oslo.
- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETSTEDSDATA GEODATAPLANEN 2013 KARTVERKET.
Tanker rundt bil- og kontorregistrering
Sikker og effektiv sjøtransport Utfordringer mhp tidsdimensjonen i geografiske data.
Kapping av plater Mål: Vi skal lage komponenter for en møbelfabrikk ut fra standardiserte plater på 12 x 24 dm. Komponentene har lengde og bredde oppgitt.
Heiplanen Utarbeidet over flere år…. Plankartet Plankartet ble produsert for PDF-visning Det er hentet noe farge/utforming fra høringsdokumentet til Nasjonal.
Innføring av EUREF i Nordland Erfaringer fra Rana
11. Balancing technology with people’s needs Bruk av teknologi.
Metadata - Statens kartverk
GIS for mineralutvinning Belastning: (2F+4Ø+6S) i pr uke.
NIJOS-foredrag1 Data Hva er nødvendig å spesifisere om data i teknisk rammeverk for infrastruktur ? Først ser vi hva som står i Rammeverket nå.
FKB-metadatakatalog Denne nettsida er for parter i Norge Digitalt og andre profesjonelle brukere som søker metadata om FKB-data og FKB-produkter. Her følger.
SOSI arbeidsgruppe 1 LE 28. mar.Side 1Divisjon Informasjonsteknologi Multiple tema og punktinfo i SOSI Lars Eggan.
Produktspesifikasjoner - Plandata
Gamle systemer In 140 Forelesning Nr 19 Sommerville kap 26.
ArcGIS Introduksjon. ArcGIS Selskapet ESRI utvikler en ”famile” av GIS- programmer som de kaller ArcGIS familien. De mest kjente er: –ArcView –ArcInfo.
Klasse: 2HKI Student: Bertil Gjerstad Oppgnr: 25E
Objektorientert utforming In 140 Forelesning Nr 11 Sommerville kap 12 – del 1.
Geografiske informasjonssystem - en definisjon Et geografisk informasjonssystem (GIS) kan defineres som et system basert på datateknologi, for innsamling,
Bompasseringer Mål: Slå sammen data om bompasseringer fra mange bomselskap. Sende ut en samlefaktura til hver bileier.
Objektorientert design In 140 Sommerville kap 12 – del 1.
Norsk mal: Startside alt.1 For engelsk mal Velg KMDmal – engelsk under ”oppsett”. IKT-satsing på mer effektive planprosesser Hilde Johansen Bakken Stiklestad.
Brukerundersøkelse for formater og tjenester Metereologisk Institutt, Norsk Polarinstitut og Havforskningsinstituttet med hjelp av Sjøkartverket.
Registrering av testresultater fra mobiltelefon
Bokmål mal: Startside Alternativ 1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hilde Johansen Bakken Oslo 31. mars 2016 Digitalisering på arealplanområdet.
Kapitalforvaltning i stiftelser Stiftelsesforum 2014.
FREDRIKSTAD KOMMUNE Digitale reguleringsplaner Per Henning Bjerva.
Skogbruksplanlegging Skogfaglig samling, Sandnes, Rogaland september 2010 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Svein Ola Moum.
Arealplaner i Norge digitalt Løsninger og bruksområder Arealplaner i Norge digitalt Løsninger og bruksområder.
Kommunal planlegging.
Trafikkanalyse : Veiobjekter med trafikkmengde
Samordningsmøte - UML-modellering
Distance sampling.
Erfaringar med GIS i nærmiljø- og folkehelseprosjekt
Bruk av DOK og temadata i planleggingen
Enkel datainnsamling i kommunal forvaltning
Plangrunnlaget Hilde Johansen Bakken Statens kartverk
Hovedproblemstillinger
Utskrift av presentasjonen:

TEMPORAL GIS, 16. – 17. oktober problemstillinger: Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q): Digitalt markslagskart (DMK):

Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q). 3Q skal gi oversikt over tilstand og endring over tid basert på utvalgskartlegging flater på 1 km 2 fordelt over hele Norge kartlegges hvert 5. år. Den første 1/5-del av flatene blei registrert i 1998.

Det registreres areal-, linje- og punkt-objekter fra flybilder ihht klassifikasjonssytem og tolkningsinstruks. … 3Q … : Det beregnes indikatorer for : Arealstruktur, Biologisk mangfold, Kulturmiljøer, Tilgjengelighet.

Hovedhensikten med registreringene i 3Q er å beskrive endringer over tid. Tidsdimensjonen er ivaretatt i datastrukturen (daterte snapshots), og vi veit på sekundet når hvert flybilde er tatt. En rekke velprøvde teknikker for dataforvaltning er tatt i bruk. … 3Q … :

De romlige dimensjonene er heller ikke så krevende: Kartet regnes om til et sett indikatorverdier som danner tidsserier og bearbeides statistisk. Utfordringene når det gjelder tid ligger kanskje på analyse og presentasjon: Kartografisk framstilling av ulike trender i forskjellige regioner. Skille ut reelle endringer fra andre (tilfeldige) endringer. Påvise årsakssammenhenger basert på andre datasett med mindre sikker tidfesting. … 3Q … :

En rekke usikkerhetsfaktorer må imidlertid håndteres: Vi kan ikke bestemme akkurat hvilken dato fotografering skal gjøres (vær). Det blir sesongvariasjoner mellom bildene. Det blir 5+-2 år mellom hver fotografering. Tolkningsinstruksen og klassifikasjonssystemet revideres. Tolkernes ferdigheter og oppfatninger endres. Tilfeldige og grove tolkingsfeil. Tilfeldige og grove geometriske feil. … 3Q … :

I år 2003 påbegynnes registreringer for det andre 5-årige omdrev. Helt konkret må vi før den tid finne en effektiv metode for å registrere endringene og en optimal lagringsstruktur. - Skal alle kart-objekter lagres i samme temporale sømløse database, eller skal det være et ”tidløst” datalag per år eller omløp? - Skal vi lagre bare endringene? a) Lagre: Tilstand t 0, t 1, t 2,.. b) Lagre: Tilstand t 0, endring  t 0 t 1, endring  t 1 t 2,.. c) Lagre: Tilstand t 0, endring  t 0 t 1, endring  t 0 t 2,.. - Skal data for nye år registreres helt på nytt (”blindt”) eller skal det gjøres en ajourføring basert på forrige årgang? - Hvordan skal vi tilpasse eldre data til revidert klassifikasjonssystem? - Skal vi (og evt. hvordan) rette grove feil som vi oppdager i forrige årgang? … 3Q:

Digitalt markslagskart (DMK): En del av Felles Kartbase (FKB). Etableres ved digitalisering av Markslag fra Økonomisk Kartverk (ØK) tilpassing til andre tema (veger, vann, eiendom, bebyggelse) ajourføring fra flybilder

… DMK …: Alle disse informasjonskildene representerer virkeligheten på ulike tider -- hver og en kan inneholde informasjon fra flere tider -- innafor et mindre geografisk område. Eksempel for etablering av DMK for en kommune i 2001: Markslaget i ØK basert på feltarbeid i 1974 og 1975 basert på flybilder fra 1973 – ajourført fotogrammetrisk (hist og her) i Flybilder for sentrale deler av kommunen fra 1999 brukt til ajourføring av jordbruksareal og bebygde arealer (ikke skogarealer). Tilpassing til (bl.a.) Veger (FKB) fotogrammetrisk konstruert fra flybilder tatt 1999 og Vbase fra flybilder tatt Vann digitalisert fra ØK DEK opprinnelig digitalisert fra ØK, oppdatert med målebrev og et kontinuerlig ajourhold, med varierende intensitet i ulike områder. DMK i nabokommunene etablert i 1996 og 1998 (--> rekursjon).

Noen påstander: Hele landet kan ikke kartlegges på samme dag. Et kartleggingsprosjekt må ha ei avgrensing. Det er bra at overganger er lett synlige. … DMK …:

Målsetting for etablering og vedlikehold av DMK er å tilby mest mulig oppdatert ressurskart for aktuelle forvaltnings- og planleggingsoppgaver. Historikk støttes med enkle teknikker (eksempel på backup-logg): … DMK …:

SOSI-fil (vegsituasjon) med enkelte datoer: Informasjon om hvilke tider dataene beskriver er nødvendig, men dessverre ofte ufullstendig og upresis. … DMK …:

Noen spørsmål: Må tidsangivelser settes på objektnivå for å være korrekte og håndterbare? Har vi teknikker for tidsangivelse som er gode nok til å ta vare på den tidsinformasjonen som er tilgjengelig ved (kontinuerlig) ajourhold? Skal tidsangivelser behandles som kvalitetsinformasjon, metadata, objektattributter, eller er det enklere at tid er den 4. dimensjon? … DMK: