– Norsk identitet og fremtidige utfordringer HUNDREÅRSDEBATTEN – Norsk identitet og fremtidige utfordringer Jan Erik Raanes, adm. direktør Hundreårsmarkeringen Norge 2005 Det Norske Teatret, 21. september 2004

Agenda Innledning – Hundreårsmarkeringen Om Hundreårsdebatten Resultater europeisk befolkningsundersøkelse Minipaneldebatt

Om Norge 2005 Midlertidig selskap eid av KKD Koordinerer Hundreårsmarkeringen i 2005 Programmet for Hundreårsmarkeringen skal være folkelig og inkluderende samtidig som det skal reflektere utviklingen av det moderne, sammensatte Norge - veien hit og veiene framover.

”VERDENSBORGER I 100 ÅR” Hundreårsmarkeringens formål er å utvide perspektivet på vårt lands historie, verdier og fremtidsmuligheter, slik at vi ser mer av Norge som verdensborger I 1905 ble Norge anerkjent av andre stater og kunne representere seg sjøl i det internasjonale samfunnet. I løpet av de siste hundre årene er det skjedd en rivende utvikling. Akkurat som i unionen med Sverige er Norge et produkt av samspillet mellom hva vi finner på selv og de impulsene vi får utenfra. Slik sett er nordmenn like mye verdensborgere som svensker, italienere eller mexicanere. Men noen ganger blir vi kanskje oss selv nok, og synes at det er typisk norsk å være god. Vi vil ikke bruke Hundreårsmarkeringen til å slå oss på brystet og dyrk det norske. Hundreårsmarkeringens formål er å utvide perspektivet på vårt lands historie, verdier og fremtidsmuligheter, slik at vi ser MER av Norge som verdensborger. Det vil si at vi ser mer hvor viktige og verdifulle impulsene utenfra er, og slik at vi kan føle oss vel hjemme i verden. På den måten kan vi få et åpnere perspektiv, både på oss sjøl og og overfor andre.

IDENTITETS- OG FREMTIDSDEBATT ”HUNDREÅRSDEBATTEN” IDENTITETS- OG FREMTIDSDEBATT I dag presenterer vi Hundreårsdebatten. Hvorfor ønsker vi en debatt om Norge? Jakten på og konstruksjonen av en norsk identitet gjennom 1800-tallet var en viktig del av den politiske mobiliseringen fram mot 1905. Da søkte man særnorske kulturuttrykk og symboler i Gudbrandsdalen og andre daler, på steder som var mer beskytta mot påvirkning utenfra – og dermed mest norske. Den norskheten som vokste fram var ikke egentlig åpen og tolerant. Den gang skal skulle nasjonen ha ett språk – og samene måtte fornorskes. I dag har vi andre idealer for nasjonen – det moderne, pluralistiske Norge flagger variasjon i språk, religion og etnisitet som kulturelle varemerker og fanesaker, uten at vi kan føle oss helt sikre på hva som er realitetene. Hundreårsmarkeringen byr oss på en anledning til å reflektere over denne og andre viktige forandringer som har skjedd i samfunnet vårt. Vi ønsker med dette å initiere en åpen og utadvendt Hundreårsdebatt om norsk identitet og de utfordringer vi står overfor i fremtiden. Ambisjonen må være å utvide perspektivet på Norge, hvem vi er, hvordan vekselvirkningene mellom oss og våre omgivelser påvirker oss og hva som er og blir vår rolle i verden. Vi utfordrer vårt selvbilde gjennom å vise andres bilder av oss, og gapet mellom vår oppfatning og andres oppfatning. Vi ønsker oss en utfordrende debatt der vi håper å knuse myter og vise fram Norges forhold til omverdenen på mer utfyllende måte enn vanlig er.

OMVERDENENS SYN PÅ NORGE DET MODERNE NORGE – NORSK IDENTITET FØRSTE AKT: Sept. 04 ANDRE AKT: Jan./Feb. 05 TREDJE AKT: April 05 OMVERDENENS SYN PÅ NORGE DET MODERNE NORGE – NORSK IDENTITET TEMADEBATTER Undersøkelser Debatt Åpen deltakelse Undersøkelser Debatt Åpen deltakelse 3-4 utvalgte temaer Debatt Åpen deltakelse Vi har lagt opp til at Hundreårsdebatten finner sted i flere akter. Først går vi nå løs på omverdenens syn på Norge – hvordan oppfatter andre oss? Det er en viktig del av grunnlaget for å forstå oss selv og se hvem vi vil være i Norge. Deretter vil vi gå løs på vår egen selvoppfatning og til sist vil vi sette søkelys på temaer som er stiller oss overfor viktige valg om framtida.

EUROPEISK BEFOLKNINGS-UNDERSØKELSE Omverdenens syn på Norge Det er ikke alltid det vi ser i speilet samsvarer med virkeligheten eller det andre ser. Til å starte opp Hundreårsdebatten har vi gjort en omfattende befolkningsundersøkelse i 8 land i Europa. Denne befolkningsundersøkelsen gir et utmerket utgangspunkt for en stor debatt – og kanskje et grunnlag for å utfordre noen norske speil-løver.

Om befolkningsundersøkelsen Alle har svart JA på utsillingsspørsmål om hvorvidt de hadde noen kunnskap om/kjennskap til Norge. Vi vet fra tidligere at om du spør mannen i gata i utlandet er regelen at flertallet ikke kjenner til Norge i det hele tatt. De færreste vet noe om Norge i det hele tatt - Det er typisk norsk å være ukjent. La meg derfor først kort gjøre det klart at denne undersøkelsen er lagt opp slik at respondentene er silt ut gjennom et innledende spørsmål der de har svart ja på at de har en kunnskap om/kjennskap til Norge. Det som har svart mener altså at de har hørt om eller kjenner til Norge fra før.

TO HOVEDSPØRSMÅL UHJULPET – Hvilke positive og negative assosiasjoner har du med Norge? HJULPEN – Ti utsagn om Norge på en skala fra 0 (kjennetegner ikke Norge), 5 (nøytral) og 10 (kjennetegner Norge) Det er stilt to spørsmål i undersøkelsen: et såkalt uhjulpet spørsmål, det vil si hva folk klarer å komme på selv uten noen form for hjelp eller innspill, om hvilke positive og negative assosiasjoner de har til Norge. Deretter er de bedt om å ta stilling til 10 ulike utsagn som beskriver Norge og Nordmenn.

Oppsummert – uhjulpet positiv Nesten halvparten (44%) av respondene forbinder Norge med “magnificent mountains and fjords”. Høyest i Tyskland. (66%) Stor spredning på andre positive assosiasjoner, men noen tydelige; “the nation’s friendliness and openness” (8%) og “the nation’s wealth from oil and fish” (8%). Hver femte person (18%) i Polen fokuserte på velstanden. Noen kategorier får ingen respons, inkludert “a nation that shares its resources” (0%), “a nation with a high degree of integrity” (0%), “a nation with focus on humanitarian activity/operations” (0%) og “a trustworthy nation (0%) På den positive siden assosierer europeerne (44 prosent) Norge først og fremst med "magnificent nature", mens ”friendlliness and openness” (8 prosent) og "nations wealth" (8 %) kommer på de neste plassene.

Oppsummert – uhjulpet negativ En av fem (19%) assosierer høye priser som det mest negative. Størst respons i våre naboland Sverige (43%) og Danmark (34%). På en god andreplass (7%) kommer “cold and closed nation”, særlig i Italia (48%), Tyskland (17%) og Frankrike (16%). Av andre negative assosiasjoner kommer Norges engasjement i hval og sel, særlig i Sverige, Italia, Tyskland og Frankrike høyt opp.

UTSAGN OM NORGE Det er uhyre interessant å se hvilket bilde våre nærmeste allierte i Europa tegner av Norge. Hva sier undersøkelsene oss?

10 utsagn om Norge For each of the following characteristics, please tell me how well you think it describes Norway as a nation. (Using a scale from zero to 10 - where zero means you think the characteristic does not describe Norway well at all and 0 means you think it describes Norway very well) (Mean Scores) Total Sweden Denmark Germany Great Britain France Spain Italy Poland A nation rich in resources such as coastal, fish and marine resources 8.6 9.0 9.2 8.0 7.9 9.3 A nation with a very well educated population and a high degree of new technology and innovation 7.4 6.7 7.3 7.0 7.2 8.2 7.6 A nation of friendly and open people 8 6.4 6.5 7.1 A nation with a liberal and socially relaxed culture 6.3 6.8 6.9 A nation dominated by egalitarian and democratic values 6.0 7.8 7.5 5.9 A nation with international focus on humanitarian activity/peace operations 5.8 6.6 A nation with strict moral and social codes 5.4 5.5 4.6 4.8 A rich nation that does not share its resources 5.1 5.6 5.2 4.2 4.9 5.7 A nation of cold and intolerant people 3.1 2.1 2.8 3.0 3.3 2.6 4.5 3.5 A nation dominated by egoism and selfishness 3.6 2.7 3.2 2.5 3.8 Respondentene fikk i det andre hovedspørsmålet presentert ti utsagn om Norge som de skulle rangere fra 0 til 10, der 0 betyr at utsagnet etter deres syn ikke beskriver Norge og der 10 betyr at utsagnet beskriver Norge meget godt. Det betyr altså at en score på fem betyr at respondenten stiller seg nokså nøytral til utsagnet. Her ser vi for eksempel at utsagnet om at Norge er rikt på ressurser scorer entydig positivt med 8,6. Samtidig ser vi at utsagnet om at Norge er en nasjon med et internasjonalt fokus på humanitære aktiviteter og fredsoperasjoner får et tilnærmet nøytralt resultat, med 6.4.

Det andre hovedspørsmålet i undersøkelsen ga følgende rangering av svarene på følgende positive utsagn om Norge: “A nation rich in resources, such as coastal, fish and marine resources” “A nation with a very well educated population" “A nation with friendly and open people" “A nation with as liberal and socially relaxed culture" “A nation dominated by egalitarian and democratic values" ”A nation with focus on humanitarian activity/peace operations” Det som er viktig å legge merke til er at også når folk blir aktivt bedt om å ta stilling til et utsagn om Norge som et land med fokus på humanitære aktiviteter og fredsoperasjoner, så kommer dette dårligst ut av de foreslåtte utsagnene, med en score som er nærmest nøytral, på linje med et skuldertrekk.

Hovedfunn På fri/uhjulpen assosiasjon er det ingen i de åtte landene som forbinder Norge med humanitær- og fredsinnsatsen. Når man ber europeere ta stilling til 10 ulike utsagn som de mener beskriver Norge godt, kommer "a nation with focus on humanitarian activity/peace operations” aller sist av de positive utsagnene, med en karaktergivning som er nærmest nøytral. På det uhjulpne spørsmålet er det selvsagt fjord og fjell som er det første folk tenker på. Nesten halvparten av respondentene trekker fram dette. Det som kanskje er mer oppsiktsvekkende er at nesten ingen europeere assosierer Norge med humanitær innsats eller fredsinnsats, når de blir spurt om positiv eller negativ assosiasjon. Befolkningsundersøkelsen viser at det på såkalt uhjulpent spørsmål om positiv assosiasjon med Norge er det altså ingen i de 8 undersøkte landene som forbinder Norge med humanitær innsats eller en nasjon som deler sine ressurser med andre. Undersøkelsen viser i korte trekk at Norges humanitære innsats og fredsmeglingsinnsats med andre ord ikke registreres i uhjulpne assosiasjoner, og kommer dårligst ut når folk skal ta stilling til seks positive utsagn om Norge. Jeg tror dette vil være en liten oppvekker for flere enn oss som jobber med Hundreårsmarkeringen.

KJØR DEBATT Undersøkelsen er omfattende og kan danne utgangspunkt for mange debatter. Det funnet vi har lagt spesielt merke til, er at den gir et klart uttrykk for at nordmenns selvbilde av Norge som et land som fokuserer på humanitær aktivitet og fredsoperasjoner står for fall. Dommen fra våre europeiske søsterland er klar; Norge blir ikke oppfattet som noen humanitær stormakt. Med dette erklærer jeg Hundreårsdebatten for åpnet – og ønsker velkommen til minidebatt her i dag og forhåpentligvis i månedene fra mot og gjennom 2005.