Bittfysiologi = oral nevromuskulær funksjon Kjevebevegelser: Lukking Åpning Protrusjon Retrusjon Laterotrusjon Hvilke muskelgrupper styrer disse bevegelsene? Kjevereflekser: Lukkerefleksen Åpnerefleksen Hemming av lukking Hvilke sanseorganer setter i gang disse refleksene? Hvilken betydning har refleksene? Hvordan dannes og vedlikeholdes tyggerytmen? Tyggebevegelsen Hvilke stimuli setter i gang svelgeprosessen? Svelgningen har flere faser. Hva karakteriserer de forskjellige fasene? Svelgning

} KJEVEBEVEGELSER Lukking: Masseter (indre og ytre) Indre pterygoideus Temporalis (fremre) } Mandibulære muskelsløyfe (Stabiliserer mandibelen) Åpning: Digastricus Ytre pterygoideus Protrusjon Ytre pterygoideus Samtidig aktivitet i den mandibulære muskelsløyfe for å unngå åpning Retrusjon: Bakre temporalis Digastricus Laterotrusjon: Ytre pterygoideus Bakre temporalis på motsatt side Samtidig aktivitet i den mandibulære muskelsløyfe for å unngå åpning

Holder kjeven lukkket mot tyngdekraften Deltar ved normal tygge-funksjon Periodontalsensorer med Signaler Signaler Tennene møtes såvidt Signaler Muskelspolen forlenges Økt muskelkontraksjon Muskelkontraksjon tyngdekraften

Åpne-refleksen Periodontalsensorer med Eksempel på funksjon: Sikkerhetsmekanisme mot skader når man biter mot noe hardt (stein i brødskive) Muskelkontraksjon, åpning

Periodontalsensorer med Inhibitorisk internevron Redusert signal-aktivitet Funksjon: Virker sammen med åpne-refleksen. (Viktig at masseter relakserer samtidig som digastricus skal gi åpning) Muskelen relakserer

Tyggebevegelsen Områder som setter i gang tyggerytmen Relaksasjon Først: Åpning og inhibisjon av lukking Deretter: Elastisk sammentrekning og strekkrefleks i masseter gir masseter-kontraksjon som kan forsterkes av positiv feedback fra lav-terskel periodontal-sensorer Kontraksjon

Hvordan virker en rytmegenerator? Inhibitorisk internevron Rytmegeneratoren settes i gang Inhibisjon Stopp Start Signaler

Svelgnigens funksjoner: Næringsinntak SVELGNING Svelgnigens funksjoner: Næringsinntak Beskyttelse av luftveiene 200/døgn 400/døgn Startes av diffust trykk fra ferdigtygget bolus mot tonsillene eller bakre pharynx-vegg Startes av hypotone løsninger i larynx-området Svelgningens effekter: Svelgningens faser: Den orale fasen Pharynx-fasen Esophagus-fasen Danne trykkgradient munnhule-magesekk Hindre tilbaketransport Beskytte luftveiene (nesehulen og trachea) Vilje-bestemt eller automatisk Automatisk Automatisk

Svelgningens faser Orale fase: Tungens forkant mot baksiden av overkjevens incisorer Renne langs tungen Kontraksjonsbølge forfra-bakover langs tungen Munnhulen lukket foran og bak Fri respirasjon via nesehulen Pharynx-fasen: Tungen presser bløte gane (via bolus) mot Passavants bølge i bakre pharynx-vegg Luftveiene lukkes Tungebasis trekkes forover. Det lages plass i pharynx med lavt trykk slik at bolus kan trekkes ned i pharynx Bølgen i bakre pharynx-vegg trykke bolus nedover Cricopharyngeus åpnes og slipper bolus ned i esophagus Esophagus-fasen: Cricopharyngeus lukker øvre esophagus Tunge. Tungeben, underkjeve og larynx tilbake til hvilestilling Peristaltiske bølger i esophagus transporterer bolus nedover Gastroesophagus-sphincteren åpnes og slipper bolus ned i magesekken