Forslag til Helseforskningslov Blir det enklere for forskere som bruker biobankmateriale? Forslag til Helseforskningslov Blir det enklere for forskere.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Advertisements

Dokumentasjonsplikt for alternative behandlere i Norge
Bruk av SSBs registerdata i forskning
PROSJEKTSØKNAD FRA NORSK SENTER FOR CYSTISK FIBROSE
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Krav til samtykke og informasjon.
Sjeldensentre og registre Heidi Thorstensen personvernombud.
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Norm for informasjonssikkerhet Taushetsplikt
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Nasjonale kvalitetsregistre
Jacob C Hølen Rådgiver REK Midt-Norge Førsteamanuensis ISM, DMF, NTNU Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk vurdering av.
Personopplysningsloven
BIOBANKLOVEN: STØTTE ELLER HEMSKO FOR FORSKNINGEN ? OLE DIDRIK LÆRUM.
Barn i forskning: Barn av innsatte og barn av asylsøkere Rundebordshøring i regi av NESH 17.april 2007 Dr.polit Hilde W.Nagell Sekretariatsleder i NESH.
Hvorfor er vi her? Vi er mange instanser med delvis overlappende ansvarsområder og uklare myndighetslinjer Forskere møter ulike synspunkter og konklusjoner.
Barn som pårørende.
Svekkes personvernet i skolen?
Personopplysningsloven Morten S Hagedal
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Offentlighet og partsinnsyn
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Hva bør en lærer være seg bevisst når det gjelder personvern?
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
BEdagene Flere enkle tiltak, flere meldinger og 3 ukers frist – og hva med unntakene? Magnar Danielsen Kommunal- og regionaldepartementet.
Ot. prp. nr. 58 ( ) om lov om etikk og redelighet i forskning Statssekretær Åge R. Rosnes.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Hovedoppgaveforberedende seminar
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personvern i offentlig forvaltning DRI 1010 Gruppeundervisning 3: Krav til rettslig grunnlag 15./20. februar 2008 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Personvern i offentlig forvaltning DRI 1010 Gruppeundervisning 3: Krav til rettslig grunnlag 9./11. februar 2009 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Diskusjon av mulig fremtidig regulering av biometri i Norge Dag Wiese Schartum, AFIN.
PSYC6100 Forskningsetikk Jan Egil Nordvik
Informert samtykke Pasientrettighetsloven (lovbestemt regel)
Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter – kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit.
Forskningsstøtte -Ekstern finansiering -Nytt prosjekt -Prosjekt databasen EUTRO -Lagring av data Forskningsadministrativ støtte:
REK og helseforskningsloven Siv Tone Natland Rådgiver REK Midt-Norge.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Innsyn og adgangsbegresning
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger («behandlingsgrunnlag») Dag Wiese Schartum.
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet
Økt digitalisering og krav til regelverksarbeid
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Personvern som del av enkeltsaksbehandling i offentlig forvaltning
Dag Wiese Schartum, AFIN
Brukermedvirkning i helseforskning
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO
Dag Wiese Schartum, AFIN
Registrerte personers rettigheter
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
SHOT 2018.
Klinisk og epidemiologisk forskning i Norge
Erfaringer med biobankloven. Seniorrådgiver Vibeke Dalen
Kognitiv svikt og vurdering av samtykke til å delta i forskning
Fylkesmannen i Buskerud
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Forslag til Helseforskningslov Blir det enklere for forskere som bruker biobankmateriale? Forslag til Helseforskningslov Blir det enklere for forskere som bruker biobankmateriale? Medisinsk forskningsetikkseminar REK Sør-Norge, 2. juni 2005 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Generelt om forslag til Helseforskningslov Generelt om forslag til Helseforskningslov Vil omfatte all medisinsk og helsefaglig forskning Viderefører prinsippene i Biobankloven Nye bestemmelser for forskning (nye samtykkebestemmelser)

Deler av Biobankloven oppheves Deler av Biobankloven oppheves -Def av forskningsbiobank oppheves -Biobankloven skal ikke gjelde for innsamling, oppbevaring og behandling av humant biologisk materiale og opplysninger som skjer for forsknings- formål

Helseforskningsloven Helseforskningsloven Ny def. av forskningsbiobank Nye samtykkebestemmelser Forenkling

Humant biologisk materiale Biobankl § 2: Organer, deler av organer, celler og vev og bestanddeler av slikt materiale fra levende og døde mennesker Helseforskningsl § 1-4: Alle bestanddeler av den menneskelige kropp

Forskningsbiobank En samling humant biologisk materiale og opplysninger som direkte fremkommer ved analyse av dette materialet, og som anvendes eller skal anvendes til forskning (Biobankl § 2, 2. ledd)

Forskningsbiobank En samling humant biologisk materiale som anvendes i et forskningsprosjekt eller skal anvendes til forskning uten at formålet er spesifisert (Helseforskningsl § 6-1, 1. ledd)

Personopplysningsvern Helseopplysninger brukt i forskning skal som hovedregel ha skjult identitet eller anonymiseres (Helseforskningsl § 7-1, 1. ledd)

Personopplysningsvern Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk kan tillate bruk av åpne helseopplysninger Dersom det er nødvendig og forsvarlig. Nødvendigheten av slik bruk skal begrunnes særskilt i søknaden. (Helseforskningsl § 7-1, 1. ledd)

Kravet om samtykke Krav om fritt, informert og uttrykkelig samtykke er fortsatt hovedregelen Helseforskningsloven åpner for flere unntak og mer nyanserte bestemmelser

Kravet om nytt samtykke Ved endret, utvidet eller ny bruk av tidligere innsamlet materiale og opplysninger som ikke omfattes av det opprinnelige samtykket, skal nytt frivillig, uttrykkelig og informert samtykke innhentes (Biobankl § 13, 1. ledd)

Kravet om nytt samtykke Det må innhentes nytt gyldig samtykke ved vesentlige endringer i forskningsprosjektet eller dets forutsetninger (Helseforskningsl § 4-5)

Bredt samtykke Forskningsdeltakere kan anmodes om å gi samtykke til fremtidig bruk av humant biologisk materiale og/eller helseopplysninger med skjult identitet, til nærmere bestemte og bredt definerte forskningsformål (Helseforskningslov § 4-6)

Unntak fra kravet om samtykke Unntak fra kravet om samtykke Humant biologisk materiale og helseopplysninger som samles inn av helse- tjenesten som ledd i diagnostisering og behandling av sykdom, kan senere benyttes til forskningsformål uten innhenting av samtykke (Helseforskningsl § 4-9, 1. ledd)

dersom… Den samlede helsegevinst overstiger de ulemper forskningen kan medføre for den enkelte, helseopplysningene har skjult identitet, og den enkelte gis reservasjonsrett (Helseforskningsl § 4-9, 2. ledd)

Unntak fra kravet om samtykke Unntak fra kravet om samtykke Samtykke kreves ikke ved bruk av humant biologisk materiale som er anonymisert (Helseforskningsl § 4-10, 1. ledd)

Unntak fra kravet om samtykke Unntak fra kravet om samtykke Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk kan godkjenne ny eller endret bruk av tidligere innsamlet humant biologisk materiale og helseopplysninger. Dette kan skje uten at nytt samtykke innhentes, dersom det er ubetenkelig ut fra personvernhensyn og ikke andre motforestillinger gjør seg gjeldende i vesentlig grad (Helseforskningsl § 4-10, 2. ledd)