TBS, NTNU NMD 2009 MARINE MÅLESERIER 1963 - 2009 Trondhjem Biologiske Stasjon har 110-års jubileum i 2010

Trondheimsfjorden er Norges tredje lengste og syvende dypeste fjord. TBS, NTNU NMD 2009 Trondheimsfjorden er Norges tredje lengste og syvende dypeste fjord. Fra Steinkjær til utløpet er det 13 mil. Den har også den største marine arts-diversiteten blant norske fjorder. Den er svært grundig studert med hensyn til hydrografi og biologi.

Trondheimsfjorden ligger ved ”Riksveg 1” og har regulære årlige TBS, NTNU NMD 2009 Trondheimsfjorden ligger ved ”Riksveg 1” og har regulære årlige innstrømninger vann av atlantisk opprinnelse og av kyststrømvann.

TBS, NTNU NMD 2009 Trondheimsfjorden har tre hovedbasseng separert av terskler ved Agdenes, Tautra og Skarnsundet. Atlanterhavsvann kan presse på utenfra og skvulpe over tersklene innover i fjorden. Dette vanner er salt og tungt og danner bunnvann. Bunnvannsutskifting skjer vanlig- vis ved innstrømninger om våren (atlantisk vann) og høsten (kystvann).

Det generelle strømsystemet i ytre Trondheimsfjord TBS, NTNU NMD 2009 Det generelle strømsystemet i ytre Trondheimsfjord Fløende sjø Fellende sjø

FF ”Harry Borthen I” (1962 – 2006) FF ”Gunnerus” (2006 - ) TBS, NTNU NMD 2009 FF ”Harry Borthen I” (1962 – 2006) FF ”Gunnerus” (2006 - )

TBS, NTNU NMD 2009

”Gunnerus” utrustning TBS, NTNU NMD 2009 ROV ”Minerva” Utrustning for øvrig bl.a.: Dieselelektrisk maskineri Baugtruster Dynamisk posisjonering Olex kartmaskin Multistråle ekkolodd Doppler strømmåler Bunn- og pelagisk trål Fangstsensor utstyr ”Sea Bird” hydrografi-sonde

Gunnerus” har bunntrål og pelagisk trål "Gunnerus" tar inn reke- trålen etter et hal på 100 m dyp i Verrasundet i indre Trondheimsfjord.

TBS, NTNU NMD 2009 En fiskeribiologisk og genetisk overvåkningsserie ble startet I 1976 (J. Mork). Serien inkluderer genetiske studier og beregninger av relativ årsklassestyrke for torskestammen i Trondheimsfjorden.

Clip from Excel spreadsheet with biologic and genetic fish data TBS, NTNU NMD 2009 Clip from Excel spreadsheet with biologic and genetic fish data

TBS, NTNU NMD 2009 Ved ervervelsen av FF ”Harry Borthen I” i 1962 ble TBS i stand til å vedlikeholde en omfattende og rutinemessig hydrografiserie på 3 faste stasjoner i Trondheimsfjorden. Denne ble koblet til en tilhørende innsamling av plante- og planteplankton.

Overingeniør Kjersti Andresen, TBS TBS, NTNU NMD 2009 Teknisk ansvarlig for innhenting, opparbeiding og kvalitetssikring av hydrografiseriene: Overingeniør Kjersti Andresen, TBS

Hydrografi i Trondheimsfjorden 1963-2008 Hvor, hva, når og hvordan Ved Kjersti Andresen

Hydrografistasjoner i Trondheimsfjorden

F/F ”Harry Borthen I”

Hva er målt, samlet inn Temperatur Klorinitet, Konduktivitet Oppløst oksygen ml /l Seccidyp Planteplankton Zooplankton

Temperatur Frem til august 1996 Fra september 1996 Beregning Temperatur måles med 2 vendetermo-metre (F.Gohla, Kiel) montert på Nansen vendevannhentere. Fra september 1996 Sea Bird-CTD-rigg Beregning korrigert snitt-temperatur etter ligning (Siedler 1968) og korrek- sjoner som følger med termometerene eller software i CTD-rigg. Før 1990 brukte vi nomogram til å beregne temperatur Fra 1990 til 1994 dataprogram i pascal Fra 1994 –1996 excel regneark Fra 1996 ordner dataprogrammet i CTD-riggen beregningene

Konduktivitet 1976 - mars 1993 April 1993 – aug1996 September 1996  Konduktivitet med CSIRO Inductively coupled salinometer April 1993 – aug1996 Konduktivitet med Autosal 8400A September 1996  Sea Bird-CTD-rigg Beregning: Saltholdighet ut fra konduktivitet etter ligning UNESCO 1981a Før 1990 brukte vi nomogram til å beregne salinitet Fra 1990 til 1994 dataprogram i pascal Fra 1994 –1996 excel regneark Fra 1996 ordner dataprogrammet i CTD-riggen beregningene

(Saltholdighet (S) benevnes psu og er ubenevnt) Kan beregnes ut fra Konduktivitet Titrering av klorinitet etter Mohr-Knudsen metode Brytningsindeks (refraktometer) Tetthet (areometer)  (Saltholdighet (S) benevnes psu og er ubenevnt)

Klorinitet 1963 -1976: Beregning Titerering av klorinitet etter Mohr-Knudsens metode Beregning S% = 0.03+1.8050 Cl% Sølvnitrat med kaliumkromat som indikator

Sigma-t (tetthet) Tettheten beregnes ut fra temperatur og saltholdighet (Millero and Poisson 1981)

Oppløst oksygen 1963- Winklers metode Red-oks titrering, utført ombord Beregning Støkiometrisk ligning ml oksygen/liter ved standard trykk og temperatur

Temperatur Røberg 400meter

Temperatur Røberg 2 meter

Saltholdighet tre hydrografistasjoner

Oksygenmetning Løsligheten av oksygen som funksjon av salinitet og temperatur beregnes ut fra ligning gitt av Millero (UNESCO 1973) Oksygenmetnings% beregnes ut fra oksygen målt og løsligheten av oksygen ved målt temperatur og saltholdighet

O2 –metning på St 15, Røberg 2 meter

O2 -metning i dypvannet på tre stasjoner

Secchi-skive for måling av”siktedyp” (lysgjennomtrengelighet, turbiditet)

TBS, NTNU NMD 2009

TBS, NTNU NMD 2009

TBS, NTNU NMD 2009

THANKS FOR YOUR ATTENTION! TBS, NTNU NMD 2009 THANKS FOR YOUR ATTENTION!

TBS, NTNU NMD 2009

TBS, NTNU NMD 2009