Rusmidler i Nord-Norge Willy Pedersen, Dr. philos. Universitetet i Oslo, NOVA Tromsø, 23/5 2002

Temaer zNoen historiske linjer zDen store rammen - vårt samfunn zRusmidler i Norge - og i Nord-Norge zDen nye narkotikabølgen - og Nord-Norge

Hvem vil du være lik? z1920: far, mor, kongen, Nansen z1995: Ingen, meg selv, skuespillere yGutter: Schwartzenegger yJenter: Cindy Crawford

Hva skjedde etter krigen? zVelstandsøkning zVelferdsøkning zMen økning i: ykriminalitet yalkohol ynarkotika (1965) ydepresjon yselvmord Rutter m.fl. 1998

Årsaker zIkke sosiale problemer zIkke arbeidsløshet zIkke fattigdom (dels tvert i mot) zMen: Verdimessig forvitring zMen: Dårligere integrasjon zMen: Dårligere tilsyn (skilsmisserate) zMen: Særegen ungdomskultur

Hva skjer nå? zØkende globalisering (økonomisk, politisk, kulturelt) zKonvergens mellom nasjoner zKonvergens innen land zRural-urban dimensjonen svakere zGjelder også rus zCase: musikkbaserte rus-subkulturer

Generelle datakilder zSurveys fra NOVA (UiN, Tromsø, andre byer) zNasjonale survey-datasett (SIRUS) zData over salg av alkohol zData over beslag av narkotika zOverdosedødsfall zSamlet - et relativt dekkende bilde

Særegne datakilder

Norske rusmidler zAlkohol, sigaretter zCannabis zAmfetamin zMDMA zHeroin z(Samt - sniffing, kokain, legemidler, anabole stereoider)

Ung I Tromsø zUtvalg år z”Alminnelig” forbruk av legale og illegale rusmidler, ikke noe ”hardt” rusmiljø i Tromsø zNoe høyere nivå av vold og mildere kriminalitet enn en kunne forvente zEn relativt stor gruppe unge fra distriktene vil flytte - svakt integrerte, assosiert med rus zHøyt alternativt og aksjonistisk politisk engasjement, link til illegal rus

Nord-norsk oppvekst zTradisjonell høy eksponering for røyking zTradisjonell rel høy alkohol-eksponering zFortsatt høy andel røykere blant unge voksne zSvært høy andel med alkoholrelaterte problemer zHasjbruk på nasjonalt snitt zAnnen narkotika på nasjonalt snitt (lite E) zUnge ungdommer i Tromsø ikke spes utsatt zKonklusjon: Tradisjonelt ”fuktig” kultur møter moderniteten

Alkohol - fortsatt viktigst zDagens bilde - økning, konvergens zAlkohol debutalder zPåvirkningskildene zKostnader: skader - sykdommer zGutter: vold zJenter: seksuelle overgrep

Europeiske mønstre zCannabis øker i lav-prevalente land, utflating i land med høyt forbruk (konvergens) zAmfetamin har økt, stabilisering eller økning zMDMA, ecstasy økt, stabiliseres zKokain - lavere prevalens, men øker zHeroin - kraftig prisfall, kohorten eldes, men tegn på økning og nye bruksmønstre zPolitisk: tretthet, bevissthet på kontrollskader, ned-kriminalisering,

Narkotika i Norge, 2002 zHasj sprer seg - også i rurale strøk zMDMA - fortsatt mest i urbane områder? zAmfetamin sprer seg - i mer rusutsatte grupper? zHeroin har økt også utenfor byene zAnabole steroider veves inn i bruken av stoff zØkt profesjonalisering i omsetningen zMer sprøyter, metadon, overdoser zDobbelt mønster: økt eksperimentell bruk, sårbare grupper fester seg i misbruk

Ungdomskulturelle røtter zEuropeisk bruk (”exstasis”) fra tidlig 1970-tall zIbiza - Balearic sound. Hedonisme, lyst zDetroit - Techno. Respons på forfall zSeint 1980-tall: London, Berlin. House zTo elementer: Rekreasjon/dans - men i nedlagte varehus, gamle industrilokaler zMidt på 1990-tallet: house/techno mainstream, kraftig økt cannabis, MDMA introduseres, økt amfetamin - etter hvert mer heroin

Hasj zIntrodusert i 1967 zUtflating 1975, reduksjon 1980-tallet, økning fra 1990 zFra mye hasj over hele Norge zTre brukertyper y- Fest og gøy y- Motkultur y- Marginalitet zStadieteori: Hasj vokser ut av alkohol, men kan lede til harde stoffer

Er hasj farlig? zMindre enn antatt zMen kognitiv redusert funksjon, for sårbare unge - psykotisk gjennombrudd (mer THC) zSosiale skader viktigst - for sosialt svakstilte zLink til tyngre stoffbruk zLink til illegal økonomi zKostnader ved kriminalisering større enn gevinst? zØkt debatt - garantert

MDMA, ecstasy z1-5 % livstidsprevalens i aldersklassen zI subsegmenter høyere prevalens (10-40 %) zStørst beslag i UK, Nederland, Frankrike zFå søker behandling - men andelen øker zBruken beveger seg fra ”the dance scene” til noe bredere grupper zLite kunnskap om øvrige kjennetegn zGrunnen: normalpopulasjons-studier mangler

MDMA: Problemstillinger zNye brukere, færre psykososiale problemer? zHar MDMA sin plass i en etablert rus-sekvens? zAssosiasjon til atferdsproblemer? zTil internaliserende mental-helse problemer? zTil spesielle musikkpreferanser? zTil deltakelse på raves, houseparties? zEr brukerne av MDMA ulike brukere av andre narkotiske stoffer?

MDMA i Norge zVelkjent stadiesekvens zAlkoholproblemer zAtferdsproblemer zMusikkpreferanser zJakt på spenning z Ikke kjønn z Ikke sosiodemografi z Ikke angst/ depresjon

Narkotika og atferdsproblemer z Generell sterk assosiasjon z MDMA litt svakere enn amfetamin z Kjønnsspesifikke mønstre

Atferdsproblemer, rus, kjønn zCP - sterk prediktor for rus (også CD, ASP) zTre dimensjoner CP: (Alvorlige, aggressive, skjulte) zRatio: alvorlige: 10:1, agg: 2:1, skjulte: 1:1 z CP - 13 år - candeb 15: Meget sterk assoiasjon zMen kjønnsspesifikk: Jenter sterkere, + andre dimensjoner (særlig skjulte) zGrunnen?

Konklusjoner - narkotika zTvetydige grupper - rus vever det hele sammen zLink til atferdsproblemer, dels psykososial risiko zMen også til estetikk, musikk og dansekultur zØkt aksept av rus, økt bruk, økt marginalisering zGenerell økning siden 1990, nye kull kommer zNødvendig med økt kunnskap om: yDe generelle prosessene - normalpopulasjonen yReell utstøtning, marginalitet, destruktivt levesett zSannsynlige politiske endringer på feltet