Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Mona Bjørn 19. Januar 2009 litt endret av Arne Byrkjeflot

Noen hovedpunkter Fra trygd til midlertidig stønad Slutt på pensjonistskatt for uføre Lavere alderspensjon for uføre Innføring av levealdersjustering for uførepensjonister. Slutt på behovsprøvd barnetillegg Lavere ytelser for deltidsansatte Ikke lenger legen som avgjør

Mer enn halvparten 42% er ufør den dagen de blir alderspensjonister langt større prosent i LO langt større prosent i lavtlønnsyrker langt større i industri og håndtverk 26% av nye uføre er over 62 år.

Arbeidslinja For at folk skal ”velge” å jobbe må trygder og stønader være lave. Ikke fordi det nødvendigvis er jobb til dem, men fordi flere uføretrygdede gir færre arbeidsløse og mindre press på lønningene (Kleppe 1987) Det er gjennomgående i uførepensjonsutvalget at ”det skal lønne seg å jobbe” Denne tenkningen hindrer innføring av ordninger som sikrer et verdig liv for de som ikke kan jobbe og fører til kutt, både i uførestønad og pensjon.

Arbeidslinja Arbeidslinja bygger på mistillit til mennesket der man har et utgangspunkt i at ”folk er late som må straffes økonomisk for at de skal velge å jobbe” Det skapes et inntrykk av at folk kunne unngått uføretrygd dersom de hadde ”stått på litt mer”. Med stadige lønnsomhets- og effektivitetskrav både i offentlig og privat sektor – gir lite håp om at ”målsettingene om å legge forholdene til rette for uføre i arbeidslivet” blir annet en tom prat. Det er også interessant hvordan vanlige folk må få mindre i inntekt for å yte mer, når ledere må ha enorme inntekter, pensjoner, bonuser med mer for å gjøre en god jobb.

Fra trygd til stønad Ikke lenger pensjonister – beregning som attføring/rehabilitering 66 % av inntekten i de 3 beste av 5 siste år før du ble ufør. Understreker midlertidighet – ikke en rettighet 40% av nye som får uføretrygd, får tidsbegrenset uførestønad innvilget for 1-4 år Overvåkning av ”restarbeidsevnen” Ikke skattlegging som pensjonist.

Ikke lenger pensjonistskatt I dag har uførepensjonister lavere bruttoskatt, de omfattes av skattebegrensingsregelen og har særfradrag. Mindre nettoutbetaling – rammer de med lavest pensjon Uførepensjonister flest har lav pensjon, så her er taperne i stort flertall

Hvem vinner, hvem taper? utvalget foreslår minstestønad på 2,1G= Enslig minstepensjonist taper netto i året. Begynner å tjene ved pensjon over (40 år med ) Uførepensjonister flest har lav pensjon, så her er taperne i stort flertall

Tap uførepensjon.

Kutt for deltidsansatte ”Personer med deltidsytelser vil kunne komme ut noe lavere enn i dag, fordi disse har en svært høy kompensasjonsgrad i dagens system. Det har neppe vært tilsiktet at personer som frivillig arbeider deltid får kompensert en større del av inntektsbortfallet enn heltidsarbeidende dersom de blir uføre”. (s. 11) Personer med lav inntekt må ha en større andel av sin inntekt i stønad om de skal kunne klare seg.

Lavere alderspensjon for uføre Utvalget: ”Uføre bør, på samme måte som yrkesaktive kunne akseptere en vis nedgang i inntekten ved overgang til alderspensjon” Personer med lav inntekt gjennom livet har ikke mye å gå på.

Lavere alderspensjon for uføre Levealdersjustering Uføre skal utsettes for levealdersjustering Yrkesaktive kan ”bare jobbe litt lengre” for å motvirke dette. Det kan ikke uføre! Konsekvensen er kutt i pensjon og at forskjellen i pensjon mellom yrkesaktiv og arbeidsufør bare øker. Straff på sykdom

Barnetillegg I dag er det slik at uførepensjonister har et behovsprøvd barnebidrag. 6 % av uføre har 1 barn 5 % av uføre har 2 barn Nå skal de over på systemet som gjelder for de som er på attføring. Urimelig å ta fra barn hos de fattigste uføre de ekstra kronene dette tillegget utgjør. Fattigdom rammer alle de det gjelder, men barna hardest.

Arvelig å bli uføretrygdet Risikoen for at en person blir uføretrygdet før fylte 26 år, er tre ganger så høy hvis vedkommende vokser opp med uføretrygdede foreldre (forskningssjef Petter Kristensen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt) Sjansen for at unge gutter med uføretrygdede foreldre blir uføre, er 3 prosent. Sjansen er 0,9 prosent for gutter med foreldre som ikke er uføretrygdede.

Nei til klasselov Velferdsordningene skal jevne ut de skjevhetene vi har ellers i samfunnet – ikke forsterke de! Klasseskille ved sykdom har vært utenkelig for arbeiderbevegelsen og alle som har stått på velferdssida i samfunnsdebatten. Nå innføres det som prinsipp i den nye folketrygda. Vi godtar ikke en folketrygd som er en omvendt Robin Hood: Tar fra de fattige og gir til de rike. Vi kan ikke godta det menneskesynet som arbeidslinja representerer.

Privatisering av folketrygden Både pensjonsreformen, ny AFP i privat sektor og forslaget til ny uførestønad er en privatisering av folketrygden. Fra kollektiv til individuell folketrygd – den enkelte må bære kostnadene med økt levealder. Når folketrygden svekkes må flere spare privat. De med god råd kan kjøpe seg de beste forsikringene. Markedet har store ekspansjonsmuligheter

Krav! 1. Stans endringen fra uførepensjon til uførestønad, fra pensjonistskatt til skatt som lønnsmottaker. Endrer prinsippet – fra trygd til midlertidig stønad Det er ikke mulig å videreføre de gode uførepensjonene i det offentlige og heller ikke de gode ytelsesbaserte ordninger i privat næringsliv, med et slikt prinsipp. Det en overføring fra de med lav pensjon til de med høy 2. Slå tilbake levealdersjustering for uføre. det er helt urimelig å straffe uføre med avkorting i pensjon for at levealderen øker. Uføre kan ikke jobbe lengre for å motvirke kuttene. Det samme gjelder at de skal miste 5 års opptjening 3. Beholde det behovsprøvde barnetillegget. et flatt tillegg til alle vil omfordele fra de som har minst til de som har mer. 4. Deltidsansatte som blir arbeidsufør skal ikke straffes økonomisk. Det er behov for økonomisk kompensasjon.

Kampen vinnes ved å stå samlet! Hvilke krav mener dere er det viktigste? Hvilke krav kan vi samles om? Hvordan kan vi jobbe for å få gjennomslag for disse? De ligger etter tidsskjema Kanskje står første slag i tariffoppgjøret i offentlig sektor og nr. 2 på LO-kongressen.

Forsvar offentlig pensjon! LO kommune Trondheim Gudrun Høverstad

Hovedpunkter Hva handler pensjonsreformen om? Hva skjer med offentlig pensjon? Hvilke krav må reises framover? Hva er Forsvar Offentlig Pensjon? Hvilke “milepæler” er det?

Folketrygd og AFP – like god eller bedre enn i dag fra 62 år Inntekt 5 G, 40 år ved pensjonering, enslig,1948-kullet

Folketrygd og AFP – like god eller bedre enn i dag fra 62 år Inntekt 5 G, 40 år ved pensjonering, enslig,1948-kullet

Offentlig tjenestepensjon fra 62? Ny folketrygd fra 62 år Ny AFP Ev. arbeidsinntekt – kombinere fritt? Tjenestepensjon fra 62? Form for påslagsordning (som i dag) Kompensa- sjonsgrad ? Modifisere sluttlønn? Hva med særalders- grensene?

Folketrygd og AFP – like god eller bedre enn i dag fra 62 år Inntekt 5 G, 40 år ved pensjonering, enslig,1948-kullet

Offentlig tjenestepensjon fra 62? Ny folketrygd fra 62 år Ny AFP Ev. arbeidsinntekt – kombinere fritt? Tjenestepensjon fra 62? Form for påslagsordning (som i dag) Kompensa- sjonsgrad ? Modifisere sluttlønn? Hva med særalders- grensene?

De siste brikkene i pensjonsreformen Ny alderspensjon i folketrygden – lovforslag i februar – iverksetting 2011 AFP for årgangene AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor – lønnsoppgjør 2009 Uførepensjon – forslag til Stortinget i 2009 Pensjon til etterlatte – behov for tilpassinger Tjenestepensjoner i privat sektor Et strøkent opplegg for egen pensjonsinformasjon

Hvorfor – hva skjer? Angrepene på pensjonsordningene skjer over hele Europa, markedsliberalisme, ”inndragning/ tilgjengeliggjøring” av offentlig kapital Rasering av velferdsstaten Individualisering Privatisering

Hva ”reformen” handler om Kutt i folketrygden på 20% fram til 2050 ved Levealderjustering Redusert indeksering Alleårsregel i stedet for besteårsregel Avkortning Privatisering av deler av folketrygden + økt forsikringsmarked Forsikringsmarkedet totalt i dag : 1000 mrd med pensjon anslått: 4000 mrd i 2050 (i kroner)

Levealdersjustering Forsikringstenkning – innskuddsbasert: Pensjonen skal fordeles på antall år hvert årskull er forventa å leve Arvegevinst MEN: Ingen garantier… Folk dør etter klasse

Det handler om prinsipper Velferdsstatlige løsninger Kollektive ordninger framfor individuelle Trygghet framfor spekulasjon Mot arbeidslinjas menneskeforakt Likestilling: Kvinner taper Forsvar av opparbeidete rettigheter

Dagens Folketrygdsystem er unik 62 år67år AFP Pensjon Pensjon Uføretrygd = alderspensjon ufør 3% 30% 67%

Sitat 1 ”Den nye folketrygd-modellen baserer seg på løgn, forbannet løgn og statistikk. Og den er ikke bærekraftig.” Agnes Bergo, siviløkonom, Pengedoktoren. Dagens Næringsliv

Den ”store løgnen” Flere elementer i ”den store løgnen”: vi lever lenger (men folk dør etter klasse) Norge har ikke råd (men renner over av penger) alle skal kunne ta ut tidligpensjon (men bare hvis du har tjent > i 40 år) det skal lønne seg å arbeide (som om det ikke alltid har gjort det!) alle skal tjene på pensjonsreformen (men staten skal spare 20 %)

Offentlige tjenestepensjoner Skal tilpasses ny folketrygdmodell Skal omfattes av levealderjustering Skal omfattes av indeksering ”Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene”

Offentlige tjenestepensjoner (Fra stortingsforliket 26. mai 2005) ”Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres.” ”Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjeneste­pensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering. Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.”

Avtalt i tariffoppgjøret 2008 AFP-ordningen legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor Kan jobbe ved siden av uten avkorting Særaldersgrensene skal vurderes Ekspertutvalg i gang for å forberede neste års tariffoppgjør Skal kunne være uravstemning (konfliktrett)

Fra mandatet til utvalget som skal lage forslag ”Man skal tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal være høyere desto senere den tas ut.” ”Utvalgets forslag skal ikke føre til at kostnadene knyttet til offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor øker.”

I faresonen: 30 års regelen – det ”lønner seg ikke å jobbe lenger” Særaldersgrenser Sluttlønnsprinsippet SPØRSMÅL: Vil det være politisk mulig å opprettholde når alle andre får mindre?

Hvem jobber i offentlig sektor 2,5 mill sysselsatte i Norge, ca i offentlig sektor (ca 30 %). Av dem er i staten og i kommunen 73 % kvinner i kommunen, 45 % i staten Kvinner har i snitt 4 – 6 færre år med pensjonsopptjening enn menn Kommunene: Flere kvinner, mer deltid Staten: Flere med høyere utdanning, dvs. færre år med opptjening

Sitat 2 ”Pensjonsreformen er en likestillings-katastrofe! ” Mona Larsen Asp, underdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet

En kvinnefiendtlig reform Kravet for å kunne gå av er at man har tjent mer enn ( uten AFP) i 40 år, enda mer hvis du har kortere opptjening. Ca. 47 % av kvinnene i bedrifter med AFP kan IKKE gå av ved 62 (ca.70 % av kvinnene i bedrifter uten AFP) fordi de har tjent for lite. Tilsvarende tall for menn: ca. 10 % av mennene kan IKKE gå av med tidligpensjon

Fra AFP til uføretrygd Endring – les rasering - av AFP vil tvinge flere over på uføretrygd Derfor foreslås nå kutt i alderspensjon for uføre, for at uføretrygd ikke skal være ”for attraktivt” Også uføre skal utsettes for levealderjustering

Offentlig tjenestepensjon Allerede på 1800-tallet, for å bli kvitt ”Overaaringene” SPK etablert i 1917 med 66 % av sluttlønn etter 30 års tjenestetid Rundt 1900 etablerte de største bykommunene egne pensjonskasser Overføringsavtale mellom offentlige ordninger

Pensjonsordningene i offentlig sektor (SPK og KLP) Alle er omfattet (min. 14 timer pr uke) Kjønns-, alders- og inntektsnøytrale premier ”Pay as you go” i staten, fond i kommunesektoren G-regulering av løpende ytelser Lovfestet i staten – tariff-festet i kommunesektoren Ytelsesbasert: 66 % av sluttlønn etter 30 år opp til 12 G – bruttoordning Bruttosamordning med folketrygden G =

Kontraktsbrudd De off. ansatte har "akseptert" lavere lønn mot bedre pensjon. Det er helt uakseptabelt å gjøre forandringer på det! Aktuelt med lange overgangsordninger Fare for å skape skille mellom de som har jobba i offentlig sektor en stund og unge folk, endringene vil først og fremst ramme de yngste.

AFP i offentlig sektor For åringer er ordningen nøyaktig den samme som for privat sektor. Fra 65 år vil de fleste – med tilstrekkelig opptjening - gå over på offentlig tjenestepensjon og få utbetalt 66% av sluttlønn – resten av livet Full opptjening av tjenestepensjon krever 30 år i ordningen på full tid.

Muligheter 30 års opptjening? Særaldersgrensene? Sammensetninga i off. sektor: Flere kvinner, lavere lønn, mer deltid i kommunen, høyere utdanning (dvs. kortere opptjening) i staten

Forsvar offentlig pensjon Bevar offentlig tjenestepensjon! 30 års opptjening skal gi minst 66 % pensjon av sluttlønn. Fortsatt bruttopensjon fra 65 år. Bevar dagens sosiale AFP-ordning. Behold særaldersgrensene med dagens ytelser. Viderefør uførepensjonen i offentlig tjenestepensjon. De offentlige pensjonene er en del av våre ansettelsesbetingelser.

Organisering og skolering ”Forsvar offentlig pensjon” er dannet – ønsker tilslutning fra klubber/foreninger KONFERANSE 5. MARS 2009 Skolering og informasjon er viktig: Det trengs mange som kan holde foredrag landet rundt Det kommer ei bok tilsvarende AFP på Dette angår alle: Privat sektor er tjent med at offentlig sektor vinner!

Hva kan vi gjøre? Arrangere lokale møter for å informere og mobilisere medlemmene – invitere ledelsen i forbundene Fatte vedtak på årsmøter o.l. Skrive innlegg i fagbladene Skolere flere til å holde innledninger Foreslå at foreninger/klubber slutter seg til Forsvar Offentlig Pensjon Bevilge penger Bestille bøker, merker osv.

Tariffoppgjøret 2009 Kravene vedtas av rep.skapet i LO 17. februar – forhandlingene avsluttes til 1. mai Fagforbundet viktig! Uravstemning og streikerett Klare krav – mulig å vurdere om de er innfridd

Viktige datoer framover Stortingsbeh. av lovforslag + uføremelding Siste helg i januar: Trondheimskonferansen 17. februar: Representantskapsmøte i LO 27. februar: innstilling fra ekspertutvalg NY KONFERANSE TORSDAG 5. MARS 2009 Tariffoppgjøret 1. mai LO-kongressen