Om operativsystemer.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nedlasting av apper på Apple
Advertisements

Hvordan bruke en videokanon
Er datasikkerhet viktig for deres firma ? Hva ville dere gjøre hvis alle data plutselig ble borte ved: •Tyveri ? •Brann ? •Datahavari ? •Menneskelig svikt.
C++ for Java-programmerere
Larvik Og Omegn MS Foreningen sin PC opplæring høsten 2005 Dette undervisningsmaterielle er laget av Ole Andreas Hvatum oktober 2005.
Server  Server tjenester  Server hardware. Server tjenester  Fil/print  Database  Web  Applikasjon  Mail  Gruppevare  Terminalserver  På de.
Om Windows historie Windows.
DaTaTing Hva er internett? •Verdensomspennende nettverk av nettverk. •I likhet med mennesker, kan ikke datamaskiner kommunisere med hverandre gjennom et.
Lag film. Lag video •Videoteknologien har utviklet seg raskt de siste årene. Digital video er i ferd med å avløse analoge systemer. Med digital video.
Programmering i ActionScript - hva er det, og hvordan undervise?
Unix Amir Maqbool Ahmed
1 Objektorientert samvirke - del 4 av Arne Maus, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo.
Lagringsystemer Harddisker SCSI NAS SAN.
Hva gjør et operativsystem?
Linux.
Halvtykke (diskløse) klienter Larvik bibliotek Rigmor Haug, Bibliofils Brukermøte mai 2007.
Etter forarbeidet og dagen i dag er målet at dere skal kunne:
1 Litt om OO og programmering Arne Maus. 2 OO og Java (og C++, C#)  Arven fra Simula  Programstruktur i Java  Generering av objekter  Beskyttelse.
Operativsystemer.  En prosess kan sees på som et stykke arbeid som skal utføres på datamaskinen.  Ofte vil det være flere prosesser/tråder på datamaskinen.
MS kap 61 Nye trender  Vi skal se på  Virtualisering  ”Cloud computing”
Programmering av dynamiske websider i C# - hva er det, og hvordan undervise? Tom Heine Nätt.
Mars 2008 Ole Husby Nettlesere. Nettlesere finnes På Windows-PC-er på Mac’er på Linux på mobiltelefoner og forskjellige andre steder også.
Kompleksitetsanalyse
Operativsystemer.  Tilstandsmaskiner kalles på engelsk Finite State Machines.  Tilstandsmaskiner er en metode til å beskrive systemer med logisk og.
Operativsystemer for multiple prosessorer
Om prosesser.
Prototyping In 140 Sommerville kap. 8. Mål Forstå hensikten med prototyping i forskjellige utviklingsprosjekt Forstå forskjellen mellom evolusjonær og.
1 Innføring i IDS (Intrusion Detection System) Som en enkel start på forskjellige måter å oppdage inntrengere på, skal vi se på en variant av dette som.
Innledning SIF80AP Future and HCI av Brad Myers m.fl.
Løsning hos RSH Norge En gjennomgang av løsning hos Reitan Servicehandel Norge Edvard Gundersen – ProfitBase AS Løsningsarkitekt.
Hvordan uttrykke krav Kapittel 4.4. Innledning Målet er å samles rundt ett entydig språk som ikke kan misforståes eller feiltolkes. Gjør sporbarheten.
Gruppe 3 – Presentasjon 2 Henning Kristiansen, Mats Lindh, André Hauge og Vegard Simensen.
Etter forarbeidet og dagen i dag er målet at dere skal kunne:
Etter forarbeidet og dagen i dag er målet at dere skal kunne:
Hva er en robot? Roboter er mer enn maskiner som ligner mennesker.
Programmering i Java versjon Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else Lervik.
Programmering i Java versjon desember 2002 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else.
Oppgavelinjen. Gjelder for Windows 7 og Windows Vista
Flash og ActionScript - Nye muligheter Jostein Nordengen.
Hjelp! Jeg skal undervise i IT 2!
Publisering på verdensveven Kursdag 1 VÅFF, våren 2002.
Programmering sif8005. Praktisk informasjon  Innleveringsfrist øvinger: mandag kl  Alle øvinger er obligatoriske  Studass tilgjengelig 6 timer.
SharePoint Server 2007 Office Communications Server 2007 Exchange Server 2007 Windows Server 2003 Office 2007 Hovedprosjekt 17E Installasjon, konfigurasjon.
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Installering av Windows XP med PXE (netboot) Del 1 – forhåndskonfigurering.
1 Oppgave gjennomgang Kap. 1 og 2. 2 Oppgaver -Kap 1: 5, 6, 7, 10, 12, 16, 22 og 25 -Kap 2: 2, 6, 10, 12, 13, 14 og 20.
Jæger: Robuste og sikre systemer INF150 Programmering Kapittel 2: Problemløsning Kapittel 3.1 og 3.2.
Bachelorprosjekt - Oppgave 17E
.NET og Progress Samspill og styrker, GUI og forretningslogikk.
11. Balancing technology with people’s needs Bruk av teknologi.
In 102 – V 2005 Innføring i informasjonsteknologi Forelesning 1.
1 Kap. 17 – Interactive computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Serving you better ! Copyright © 2002 Trustix AS Visualisering av nettverkstrafikk Hovedprosjekt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for informatikk.
Utvikling av tegneverktøy for Generalized Sketches Student: Ørjan Hatland Veiledere: Yngve Lamo, Høgskolen i Bergen Uwe Wolter, Universitetet i Bergen.
Vibeke IT-seksjonen LU - LUVIT brukere våren PUS Luvit undervisning våren 2002 Hvordan lære opp studentene i LUVIT?
Gamle systemer In 140 Forelesning Nr 19 Sommerville kap 26.
Hva er en robot? Roboter er mer enn maskiner som ligner mennesker.
DRI1001 h04 - Introduksjon 16 aug Arild Jansen 1 Introduksjon til DRI – med vekt på IKT 1. forelesning 16. august Om kursopplegget og pensum Hva.
1 Lynkurs i PC-basert instrumentering FYS 223 – PC-basert instrumentering Vårsemester, Fysisk institutt, 3 vekttall Gi gjerne tilbakemelding.
JADE-LEAP AmbieSense er et EU støttet forskningsprosjekt. I dette prosjektet prøver man å integrere nye typer teknologi for bruk på mobile enheter I den.
Operativsystem IKT for lærere 15. november Hvorfor lære om dette? Kanskje den mest brukte programvaren i løpet av en (arbeids)dag Forskjellige operativsystem.
Kapittel 4 Skriving av klasser. 4.1 Anatomien til ein klasse Så langt har vi brukt ferdige klasser frå klassebiblioteket i Java Vi lagar objekt og brukar.
Lydkort. De første PC’ene  Liten høyttaler på hovedkortet  Lagde ”beep” med forskjellige frekvenser  Nok til å spille veldig enkel musikk, men det.
Server Server tjenester Server tjenester Server hardware Server hardware.
Android-Programmering Våren Oversikt Long-running operasjoner Introduksjon til Android services On-demand service Bruk av servicer på tvers av prosesser.
Kap. 9 – Computer Intelligence How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen,
Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Programmering i Python.
Kom i gang med Python Pål Hellesnes SYSTEMUTVIKLER
Roboter – EV3.
Programmering av EV3.
Nye trender Vi skal se på Virtualisering ”Cloud computing”
Utskrift av presentasjonen:

Om operativsystemer

Om operativsystemer Et operativsystem er programvare som har som oppgave å gjøre tjenester for datamaskinsystemet. Operativsystemer

Om operativsystemer Operativsystemer er svært store programmer som består av tusenvis av funksjoner som gjør tjenester av forskjellig slag. Funksjonene er ofte skrevet i C eller C++, men også maskinkode som assembly benyttes iblant. Operativsystemer

Om operativsystemer Sentrale oppgaver for et operativsystem Administrere programmer som kjører. Ta seg av input og output. Kommunisere med hardware. Organisere datamaskinens minne. Operativsystemer

Om operativsystemer Sentrale oppgaver for et operativsystem Administrere filsystemet. Ta seg av sikkerheten til systemet. Gi et brukergrensesnitt for datamaskinen. Operativsystemer

Om operativsystemer Vi ønsker datamaskiner som er raske og pålitelige. En viktig oppgave for et operativsystem er derfor å utnytte datamaskinens ressurser på best mulig måte. Operativsystemer

Om operativsystemer To hovedmål for operativsystemer Administrere programmer og gi programmer tilgang til hardware. Administrere datasystemets ressurser optimalt. Operativsystemer

Om operativsystemer De operativsystemer vi kjenner best er gjerne operativsystemer for PC, det vil si Windows og Linux. Det finnes imidlertid mange typer operativsystemer. Vil skal i det følgende gi en oversikt over forskjellige typer operativsystemer. Operativsystemer

Typer operativsystemer Operativsystemer for PC-er Stormaskin operativsystemer Server operativsystemer Multiprosessor operativsystemer Operativsystemer for håndholdte datamaskiner Tekniske operativsystemer Sensor Node operativsystemer Sanntidsoperativsystemer Smart Card operativsystemer Operativsystemer

PC operativsystemer Operativsystemer for PC er laget med tanke på Tekstbehandling Regneark E-mail Surfing på Internett Multimedia Operativsystemer

PC operativsystemer De vanligste operativsystemer for PC er Windows Linux Macintosh FreeBSD Operativsystemer

Stormaskin operativsystemer Stormaskiner (Mainframe computers) er store datamaskiner som gjerne kan fylle et helt rom. Stormaskiner brukes av regjeringer, banker og store foretak. Operativsystemer

Stormaskin operativsystemer Stormaskiner tjener gjerne mange små brukermaskiner. Stormaskiner er i stand til raskt å behandle store datamengder. Operativsystemer

Stormaskin operativsystemer Operativsystemer for stormaskiner er laget med tanke på Å kunne kjøre mange jobber samtidig. Å ha stor kapasitet for Input/Output. Operativsystemer

Server operativsystemer Nettverksoperativsystemer benyttes på Servere som er hovedmaskiner i lokale nettverk. Nettverksoperativsystemer har en litt annen oppgave enn operativsystemer for PC. Operativsystemer

Server operativsystemer Input/output oppgaver er de viktigste oppgavene til en server. Viktige input/output oppgaver er filbehandling og utskrifter. Operativsystemer

Server operativsystemer All kommunikasjon i et lokalnettverk foregår gjennom nettverkskort og nettverkskabel. Nettverksoperativsystemer jobber derfor mye mot nettverkskortet. Operativsystemer

Server operativsystemer Operativsystemer for servere er laget med tanke på Nettverksfunksjoner. Input/output optimalisering. Å kunne kjøre mange jobber samtidig. Sikkerhet. Operativsystemer

Multiprosessor operativsystemer En måte å få datamaskiner til å arbeide raskere på er å benytte flere prosessorer slik at de kan utføre oppgaver parallelt. Å kunne utnytte flere prosessorer krever at operativsystemet er laget for dette. Operativsystemer

Multiprosessor operativsystemer Både Windows og Linux er operativsystemer som støtter flere prosessorer. Imidlertid blir dette ofte ikke utnyttet optimalt da mye programvare ikke er laget for multiprosessering. Operativsystemer

Håndholdte datamaskiner Håndholdte datamaskiner er datamaskiner som er så små at de kan puttes i lommen. Noen operativsystemer for håndholdte datamaskiner er Windows CE Symbian OS Palm OS Operativsystemer

Håndholdte datamaskiner Operativsystemer for håndholdte datamaskiner brukes også på mobiltelefoner. Operativsystemer for håndholdte datamaskiner kan håndtere lite minne, gjerne mindre enn 1 MB. Operativsystemer

Håndholdte datamaskiner Operativsystemer for håndholdte datamaskiner er laget for å kunne håndtere oppgaver som Adressebøker Kalendere Opprigninger Digital fotografering Operativsystemer

Tekniske operativsystemer Tekniske operativsystemer brukes på utstyr som man normalt ikke tenker på som datamaskiner. For eksempel Mikrobølgeovner TV-er Biler DVD spillere MP3 spillere Operativsystemer

Tekniske operativsystemer Tekniske operativsystemer likner på håndholdte operativsystemer, men det er en vesentlig forskjell. På tekniske operativsystemer vil det ikke kjøre annen programvare enn operativsystemet. Operativsystemer

Sensor Node operativsystemer Sensor Node operativsystemer benyttes på teknisk utstyr med sensorer. Sensorer benyttes når man skal måle temperaturer, lyd, vibrasjoner, trykk og grad av forurensning. Operativsystemer

Sanntidsoperativsystemer Sanntidsoperativsystemer er en type tekniske operativsystemer. For sanntidsoperativsystemer er det viktig å holde tiden. For eksempel et operativsystem som skal bremse en bil om bilen foran bremser, må reagere med en gang. Operativsystemer

Smart Card operativsystemer De minste operativsystemene benyttes på Smart Cards. Smart Cards er kredittkort som har chips med CPU på. Operativsystemer

Tekniske datasystemer

Tekniske datasystemer Systemer som bearbeider data til og fra eksterne tekniske innretninger kalles for tekniske datasystemer. Det er systemer som utfører datainnsamling, måling, overvåkning og regulering. Operativsystemer

Tekniske datasystemer Eksempler på tekniske datasystemer Automatiske målestasjoner (vær). Adgangskontrollsystemer. Overvåkning og styring i biler. Panteautomater. Kartnavigering systemer. Hjerteovervåkning av pasienter. Operativsystemer

Tekniske datasystemer De aller fleste tekniske datasystemer kan karakteriseres som hendelsesdrevne. De har en betydelig kommunikasjonsaktivitet både i forhold til omgivelsene og internt. Operativsystemer

Tekniske datasystemer Spesielle egenskaper og karakteristiske trekk ved tekniske datasystemer kan sammenfattes som Input/output orienterte Kommunikasjonsorienterte Hendelsesdrevne Parallelle aktiviteter/tråder Kompleks oppførsel Operativsystemer

Tekniske datasystemer Det er langt flere datamaskiner som benyttes i tekniske systemer sammenlignet med de som brukes som skrivebord-PC. Operativsystemer

Integrerte systemer

Integrerte systemer Tekniske datasystemer er ofte integrerte systemer. Et integrert system er et datasystem laget for å utføre noen få bestemte funksjoner. Operativsystemer

Integrerte systemer Et integrert system er et datasystem som er en del av maskinvaren. Det har derfor ikke noe brukergrensesnitt mot ut-verdenen. Integrert systemer kalles på engelsk for embedded systems. Operativsystemer

Integrerte systemer Integrerte systemer kontrollerer mange tekniske gjenstander som benyttes i dag. Noen eksempler er digitale klokker, MP3 spillere, trafikklys, roboter, og systemer som kontrollerer kjernekraftverk. Operativsystemer

Integrerte systemer Typisk for integrerte systemer er at de er laget for å gjøre en bestemt oppgave. I motsetning til operativsystemer for en PC som er laget for utføre mange forskjellige oppgaver. Operativsystemer

Sanntidsdatasystemer

Sanntidsdatasystemer Sanntidsdatasystemer er en klasse av tekniske datasystemer som vektlegger krav til responstid og ytelse. Sanntidsdatasystemer kalles på engelsk for Real time computer systems Operativsystemer

Sanntidsdatasystemer Et sanntidsdatasystem må overholde en bestemt tidsfrist fra hendelse inntil systemet reagerer. Et ikke sanntidsdatasystem derimot krever ingen tidsfrist for systemreaksjon, selv om så rask utføring som mulig er ønskelig. Operativsystemer

Sanntidsdatasystemer Et sanntidsoperativsystem er et operativsystem laget for å kjøre sanntidsprogrammer. Sanntidsprogrammer er programmer som krever at operativsystemet reagerer med en gang på en hendelse. Operativsystemer

Sanntidsdatasystemer Sanntidsprogrammer inkluderer programmer for tekniske datasystemer som roboter, romfartsutstyr og vitenskapelig utstyr. Operativsystemer

Sanntidsdatasystemer Noen oppgaver for sanntidsoperativsystemer Kontrollere kjøretøyer. Kontrollere roboter. Kontrollere maskiner i industri. Kontrollere automatiske systemer. Operativsystemer

Sanntidsprogrammer Eksempler på bruk av sanntidsprogrammer Produksjon og prosesstyring (industri). Overvåkningssystemer (for eks trafikk). Telekommunikasjon og telefonsentraler. Autopiloter for båter/fly. Operativsystemer

Sanntidsdatasystemer Vanlige operativsystemer på en datamaskin arbeider ikke i sanntid. De er laget for å utføre oppgaver for ulike brukere som å hente/lagre filer og vise resultater på dataskjermen. Operativsystemer

Sanntidsdatasystemer En robot derimot som skal utføre en oppgave, for eksempel stoppe å utføre en handling, må reagere i sanntid. Det vil si at handlingen må avbryte med en gang, og ikke når det passer operativsystemet. Operativsystemer

Sanntidsdatasystemer Sanntidsoperativsystemer er gjerne brukt i systemer som heiser, maskiner, trafikklys, og lignende. Sanntidsoperativsystemer er gjerne bygd inn i systemet slik at det ikke kan sees utenfra eller kunne nås utenfra. Operativsystemer

Sanntidsdatasystemer Det er laget mange sanntidsoperativsystemer. Noen er QNX RTLinux VxWorks Windows CE OSE LynxWorks Operativsystemer

Sanntidsdatasystemer Definisjon på sanntidsdatasystem En datamaskin opererer i sanntid når tidspunkter for en rekke hendelser i datamaskinen tilfredsstiller visse krav bestemt av hendelser i et tilknyttet ytre system. Operativsystemer

Sanntidsdatasystemer Definisjon på sanntidsdatasystem Med sanntids datasystemer mener vi systemer der programmer i en eller flere datamaskiner påvirkes av hendelser i et ytre system og må gi respons til tidspunkt og i tidsskalaer som datasystemet ikke selv kan kontrollere. Operativsystemer

Vanlige programmer kontra sanntidsprogrammer Vanlige programmer på PC Ingen spesielle krav til tiden. Ingen spesielle krav til ytre hendelser. Går mot en bestemt terminal/konsoll. Lite eller ikke noe samarbeid med andre programmer. Operativsystemer

Sanntidsprogrammer Store krav med hensyn på tiden. Start og stopp til bestemte tidspunkter. Må kunne reagere på ytre hendelser. Ikke avhengig av terminal/konsoll. Vanligvis mange små programmer/ prosesser som samarbeider om å løse en oppgave. Operativsystemer

Sanntidsprogrammer Vanlige programmer utføres sekvensielt i en datamaskin. I en tilknyttet ytre prosess vil mange hendelser kunne inntreffe samtidig, det vil si at parallelle hendelser kan forekomme. En datamaskin som skal stå i kontakt med en ytre prosess i sann tid, må følgelig kunne reagere på flere hendelser samtidig. Operativsystemer

Sanntidsprogrammer For at et datasystem skal kunne reagere på flere hendelser samtidig kan det ha et avbruddsystem. Dette avbruddsystemet gjør det mulig å starte forskjellige svarprogrammer/aktiviteter på ulike avbruddsnivåer. En kjørende aktivitet vil da kunne avbrytes av en aktivitet på et høyere nivå. Operativsystemer

Sanntidsprogrammer For at et datasystem skal kunne reagere på flere hendelser samtidig er det mulig å bruke flere prosessorer. Når det er flere prosessorer kan forskjellige aktiviteter gå parallelt i sann tid. Operativsystemer

Om C og C++

Om C Programmeringsspråket C ble utviklet i begynnelsen av 1970 årene. Det bygget på to tidligere språk CPL og B. C var i begynnelsen kjent som språket som UNIX operativsystem ble laget i. Operativsystemer

Om C Språket ble populært og fikk stor utbredelse. I dag er de fleste operativsystemer utviklet i C eller C++. En årsak til at C ble populært var at det er et effektivt språk. Operativsystemer

Om C C hadde suksess fordi Det er et høynivåspråk som nesten er like raskt som maskinkode (Assembly). C er også hardware uavhengig. Det kan brukes på forskjellig maskinutstyr. Operativsystemer

Om C++ C++ er en videreutvikling av C. C++ ble utviklet av Bjarne Stroustrup i 1979 ved Bell Labs. Bell Labs står for Bell Laboratories som har hovedkvarter i New Jersey. Operativsystemer

Om C++ Den viktigste forskjellen på C og C++ er at man i C++ kan bruke klasser og objekter. Nytt i C++ var også bruk av nøkkelordene new og delete for å allokere dynamisk minne. Operativsystemer

Om C++ Andre nyheter i C++ var Referanser (det var bare pekere i C). Deklarasjoner inne i for løkker. Nøkkelordet inline. Nøkkelordene cin og cout. Operativsystemer

Om Visual C++ Visual C++ er Microsofts implementasjon av C++. Visual C++ ble utviklet i begynnelsen av 1990 årene. Operativsystemer

Om Visual C++ Visual C++ er et visuelt programmeringsspråk. Det vil si at utviklere kan bruke grafiske verktøy til å lage programmer som har et grafisk brukergrensesnitt. GUI = Graphical User Interface Operativsystemer

Om Visual C++ Tidligere har Visual C++ vært et eget verktøy. I dag er Visual C++ en del av Visual Studio. Når vi programmerer C++ i Visual Studio 2010 programmerer vi i Visual C++ 2010. Operativsystemer

Om programmering i Visual Studio 2010

Om Visual Studio Visual Studio 2010 innholder flere programmeringsverktøy for C++ ATL CLR MFC Win32 Operativsystemer

Om Visual Studio ATL = Active Template Library ATL er et sett med C++ klasser som kan brukes til å lage COM objekter. COM = Component Object Model COM objekter kan implementeres i DLL-er eller exe-filer. Operativsystemer

Om Visual Studio CLR er en komponent i Microsoft .NET og kom samtidig med .NET (2002). CLR (Common Language Runtime) gir en moderne måte å programmere i C++ på. I dette kurset skal vi derfor benytte CLR. Operativsystemer

Om Visual Studio MFC kom i 1992 og er et Microsoft verktøy til å lage programmer for Windows. MFC = Microsoft Foundation Class Library MFC er et bibliotek med klasser som programmere kan bruke til å lage programmer for Windows. I dag har MFC kommet i skyggen av det nye systemet i .NET Framework. Operativsystemer

Om Visual Studio Win32 API er et gammelt C-basert utviklingsmiljø for å lage Windows programmer. Win32 API har vært i bruk siden Windows 1.0 (1985). Operativsystemer

Om Visual Studio Et program vi lager med et programmerings-språk kommuniserer med operativsystemet. Tastetrykk, trykk på musknapp o.s.v. fanges opp av operativsystemet. Vårt program må derfor få disse fra operativsystemet. Operativsystemer

Om Visual Studio De funksjoner som tar seg av å kommunisere mellom Windows og applikasjoner er en del av Windows API.   API = Application Programming Interface Windows API består av mange tusen funksjoner. Operativsystemer

Om Visual Studio Win32 som er i Visual Studio er en versjon av Windows API. Win16 er en tidligere versjon av Windows API som ble brukt i gamle versjoner av Windows. I dag er det også en 64 bits versjon av Windows API . Operativsystemer

Om Visual Studio CLR gir et kjøre miljø for programkode. CLR = Common Language Runtime CLR er den virtuelle maskinkomponenten i Microsoft .NET Operativsystemer

Om Visual Studio CLR har nyttige hjelpemidler for programmering Minnebehandling Trådbehandling Exception handling Garbage Collection Sikkerhet Operativsystemer

Om Visual Studio Man kan utvikle programmer for CLR med flere programmeringsspråk Visual Basic C# C++ Disse benytter samme bibliotek som er .NET Framework Class Library. Operativsystemer

Visual Studio 2010 Vi skal i kurset både lage konsoll programmer og prøve oss på Windows programmering. Konsoll programmering er ganske likt måten man laget programmer for DOS før i tiden. Operativsystemer

Visual Studio 2010 Konsoll programmer har enkel input-output. Input til programmet skjer ved tastaturet (som oftest). Utskrifter skjer direkte til et konsoll-vindu. Operativsystemer

Visual Studio 2010 I konsoll programmer er det direkte kommunikasjon tastatur og skjerm. Konsoll miljøet er fint for å lage programmer uten store krav til brukergrensesnitt. Operativsystemer

Visual Studio 2010 Skal vi lage brukerorienterte programmer er det bedre å lage Windows programmer. Man kan da velge på menyer og klikke på knapperader. Windows programmer kalles Event-Driven fordi Input skjer ved hendelser. Operativsystemer

Visual Studio 2010 Kommunikasjonen i et Windows program er mer komplisert enn i et konsoll program. Her er det mer kommunikasjon med operativsystemet. Operativsystemer

Visual Studio 2010 Et Windows program er Event Driven. Hendelser kan være tastetrykk, musklikk, musbevegelser, skrolling i et vindu, innsetting av en CD, ... Slike hendelser må et Windows program få gjennom operativsystemet. Operativsystemer