UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Bjørn Erik Rasch: Karaktersetting: Erfaringer og undersøkelser fra statsvitenskap 1. Karaktersetting.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse
Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Nytt fra IF Innhold • Justeringer på • Messer • Aftenposten-bilag • Studentum • Studiestart • Folkehøgskolekatalogen.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Litt mer om PRIMTALL.
Noen resultater fra Cerebral parese registeret i Norge
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Hvordan samle inn/produsere de data jeg trenger
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
:50 Evaluering Lysvåken i Bergen domkirke menighet 1 Svarlogg.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
Barnevern i Drammen kommune i perioden
Evaluering Kurs i utdanningsprogram våren 2013 Karriereenhetene i Oslo 4-5. juni 2013.
Økonomisk kriminalitet: mediabildet og klipp fra nyere undersøkelser
Terrorisme og demokrati ─ hva har demokrati med saken å gjøre?
Kapittel 14 Simulering.
Foreløpige tall pr Randi Sæther
Seniorene – morgendagens arbeidskraft! 5. desember 2006 Senter for Seniorpolitikk NAV Arbeidslivssenter Akershus NAV Arbeidslivssenter Oslo.
Undersøkelse om studiegjennomføring og faglig og sosial tilhørighet ved UiB Torunn Valen Mikalsen, 6. november 2009 Torunn Valen Mikalsen.
Helge Sigurd Hansen, Studieavdelingen Frafallsundersøkelsen ved HF- og SV-fakultetet Presentasjon 4. februar 2010 for den ”Nasjonale arbeidsgruppen for.
Analyse og tolkning av datamaterialet
Klepp Kvinner Elite m arkedsføringshuset 1 Rapport på merkevareundersøkelse for Klepp Kvinner Elite Januar 2008.
Innherred samkommune 1 Årsrapport og Regnskap 2007 Samkommunestyret 10. april 2008 Administrasjonssjef Ola Stene.
1 Kommentar til statsbudsjettet: Et sykere Norge Kjetil Bjorvatn Institutt for samfunnsøkonomi NHH 10. oktober, 2006.
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Førsteamanuensis Vidar Gynnild, NTNU
s. 1 Evaluering av rådgivningstjenesten Foto: Crestock.com.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..

Timesammedag ved Risvollan legesenter(RLS) Evaluering etter 3 år. Stud.med Olav Aune Thomassen og Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Oktober 2010
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
IKVOs landskonferanse oktober 2006 Voksenopplæringens plass i det kommunale integreringsarbeidet Statssekretær Libe Rieber-Mohn.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Frafalls-og mobilitetsundersøkelsen En undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo Møte i Læringsmiljøutvalget 22. september 2011 Studieavdelingen/Helge.
Av Sturla Falck Avslutningskonferanse 8. desember 2006
Bankenes sikringsfond Revisjonskontoret
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
100 lure ord å lære.
Brukerundersøkelse for Etat for byggesak og private planer
LMU Studiebarometeret. Ny nasjonal studentundersøkelse Første nasjonale undersøkelse som måler studentenes tilfredshet med studiekvaliteten.
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
Oslo kommune Kommunerevisjonen KOMMUNEREVISJONEN - INTEGRITET OG VERDISKAPING Rapport 9/2009 Avgangskarakterer i grunnskolen - Likebehandles elevene i.
Program 08:30 Velkommen 08: :05Gjennomgang av resultater og funn Direktør Hans Christian Holte, Difi 09: :15Innbyggerundersøkelsen – Et viktig.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Presentasjon av data: deskriptiv statistikk
Jour4110 Journalistikkforskning: teori og metode Studiepoeng: 20 Obligatorisk for alle masterstudenter i journalistikk.
Idrettens kvinner og kvinners idrett: fakta og visjoner Ørnulf Seippel Institutt for samfunnsforskning Munthesgt. 31, 0260 Oslo, Norge
Statistikk 2 M1 årskurs HVE 31. august 2009.
NRØA møte Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008 NRØA møte 2-09 Stavanger, NRØA arbeidsutvalg Theo Schewe.
SØF-rapport nr. 03/13 Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning av Bjarne Strøm Torberg Falch Trude Gunnes Marianne Haraldsvik SØF-prosjekt nr. 2150:
Kunnskap for en bedre verden Karakterundersøkelse for masterutdanning i teknologi 2015 Ø. Gregersen, G.Ø. Kløkstad, S. Hervik, H.E. Plesser og I. Pettersen.
Karakterrapport for 2015 Juridiske fag Bestillingen fra UHR: «….Når det gjelder juridiske fag, har det vært stilt spørsmål om bruken av karakterskalaen.
Forskningsdesign: eksperiment
Sensorveiledning ved Universitetet i Bergen
Tor Egil Førland, leder for Nasjonalt fagråd i historie
Karin Helle og Gro Beate Vige
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Utskrift av presentasjonen:

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Bjørn Erik Rasch: Karaktersetting: Erfaringer og undersøkelser fra statsvitenskap 1. Karaktersetting på masteroppgaver V En eller to sensorer? Et eksperiment Nasjonal karaktersamling i regi av UHRs utdanningsutvalg og analysegruppe, Høgskolen i Oslo, 28. oktober 2008

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Nasjonal kommisjon for vurdering av karaktersetting på masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonalt fagråd (statsvitenskap) utformet eget opplegg: 7 medlemmer (fra hele landet) Masteroppgaver fra 6 studieprogrammer Tilfeldig valg av 11 masteroppgaver fra alle som fikk B våren 2007 Medlemmene satte karakterer individuelt og begrunnet dem skriftlig Innstilling om masterprogrammer og -oppgaver tidligere ( )

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Utfordring: Svært gode karakterer på visse programmer Masteroppgaver i statsvitenskap 2006

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Nasjonal kommisjon for vurdering av karaktersetting på masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonalt fagråd (statsvitenskap) utformet eget opplegg: 7 medlemmer (fra hele landet) Masteroppgaver fra 6 studieprogrammer Tilfeldig valg av 11 masteroppgaver fra alle som fikk B våren 2007 Medlemmene satte karakterer individuelt og begrunnet dem skriftlig Innstilling om masterprogrammer og -oppgaver tidligere ( ) Utfordring: Svært gode karakterer på visse programmer Konklusjon av gjennomgangen: Betydelig variasjon i kvaliteten på B-masteroppgavene som ble vurdert og ikke ubetydelige forskjeller i ”sensorenes” vurderinger

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Nasjonal kommisjon for vurdering av karaktersetting på masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonalt fagråd (statsvitenskap) utformet eget opplegg: 7 medlemmer (fra hele landet) 2 masteroppgaver fra hvert studieprogram Tilfeldig valg av 10 masteroppgaver fra alle som fikk B våren 2007 Medlemmene satte karakterer individuelt og begrunnet dem skriftlig Innstilling om masterprogrammer og -oppgaver tidligere ( ) Utfordring: Svært gode karakterer på visse programmer Konklusjon av gjennomgangen: Betydelig variasjon i kvaliteten på B-masteroppgavene som ble vurdert og ikke ubetydelige forskjeller i ”sensorenes” vurderinger Tilfeldig utvalg av 11 oppgaver fra fem universiteter med karakter B

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Nasjonal kommisjon for vurdering av karaktersetting på masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonalt fagråd (statsvitenskap) utformet eget opplegg: 7 medlemmer (fra hele landet) 2 masteroppgaver fra hvert studieprogram Tilfeldig valg av 10 masteroppgaver fra alle som fikk B våren 2007 Medlemmene satte karakterer individuelt og begrunnet dem skriftlig Innstilling om masterprogrammer og -oppgaver tidligere ( ) Utfordring: Svært gode karakterer på visse programmer Konklusjon av gjennomgangen: Betydelig variasjon i kvaliteten på B-masteroppgavene som ble vurdert og ikke ubetydelige forskjeller i ”sensorenes” vurderinger Hvordan ”sensorene” (flertallet) vurderte de 11 oppgavene som hadde fått B 3 7 1

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Nasjonal kommisjon for vurdering av karaktersetting på masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonalt fagråd (statsvitenskap) utformet eget opplegg: 7 medlemmer (fra hele landet) 2 masteroppgaver fra hvert studieprogram Tilfeldig valg av 10 masteroppgaver fra alle som fikk B våren 2007 Medlemmene satte karakterer individuelt og begrunnet dem skriftlig Innstilling om masterprogrammer og -oppgaver tidligere ( ) Utfordring: Svært gode karakterer på visse programmer Konklusjon av gjennomgangen: Betydelig variasjon i kvaliteten på B-masteroppgavene som ble vurdert og ikke ubetydelige forskjeller i ”sensorenes” vurderinger Hvordan de 7 ”sensorenes” stemmer ved vurderingen av de 11 oppgavene fordelte seg (prosent) 3 7 1

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap DEL 2: Videreføring i form av et sensoreksperiment Institusjon og studiepoeng ABCD 1. UiT Sampol Offadm Offadm NTNU NTNU UiO UiO UiA Offadm → 40 sensorer bedømmer samme besvarelse på et innføringsemne på bachelor i statsvitenskap → Formål å belyse spredning i vurderinger og sider ved interaksjonen i eksamenskommisjoner med to sensorer Detaljert oversikt over sensorenes vurderinger

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Sensoreksperiment: To hypoteser HYPOTESE 1. Det er liten spredning i karaktersettingen mellom ulike sensorer med spesialkompetanse på et fagområde eller innenfor en underdisiplin. Bjørn Erik Rasch og Sara Kristine Eriksen (2008): ”En eller to sensorer? Et eksperiment.” Arbeidsnotat. Institutt for statsvitenskap, UiO.

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Sherif, Muzafer (1937). “An Experimental Approach to the Study of Attitudes”, Sociometry 1: Hypotese 2: Teoretisk grunnlag……

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Asch, Solomon E. (1952). Social psychology. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall. YouTube.com YouTube.com Conformity Video Clip ”Asch’s Conformity Experiment”Asch’s Conformity Experiment Hvilken av strekene A, B eller C er like lang som denne?

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Hypoteser HYPOTESE 1. Det er liten spredning i karaktersettingen mellom ulike sensorer med spesialkompetanse på et fagområde eller innenfor en underdisiplin. HYPOTESE 2. Det første karakterinnspillet fra en sensor i en eksamenskommisjon påvirker i seg selv hvilket forslag den andre sensoren fremmer, og dermed indirekte karakterfastsettelsen. Jeg foreslår en B.

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Metode (eksperimentelt design) → Besvarelsen til vurdering hadde fått D (D-en ble opprettholdt etter klage) Medsensors beskjed: ” ─ Jeg synes ikke det var så lett å vurdere oppgaven, men har til slutt endt opp med å sette karakteren B.”

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Resultater: Karakterfordeling for eksperimentgruppe (B) og kontrollgruppe (A) → Besvarelsen til vurdering hadde fått D (D-en ble opprettholdt etter klage) AEDCB

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Deskriptiv statistikk for de to sensorgruppene MinMaksGj.snittStdAntall Gruppe A1 (E)4 (B)2,47 (D)0,90N=19 Gruppe B2 (D)4 (B)3,27 (C)0,67N=18 Avvik (t-verdi) 0,80 (3,04) Størst spredning : Gruppe A D D er modus, median og gjennomsnitt i gruppe A C C er modus, median og gjennomsnitt i gruppe B

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Forskjeller i gjennomsnittskarakter for ulike grupper av sensorer Sensorenes ekspertise og erfaring har betydning Feilvurderinger som en sensor gjør blir ikke nødvendigvis rettet opp

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Trenger bedre forståelse av karaktersetting som fenomen (både individuelle og strukturelle mekanismer)

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Trenger bedre forståelse av karaktersetting som fenomen (både individuelle og strukturelle mekanismer) Hvis enhetlig bruk av karakterskalaen er ønskelig, må virkemidler velges deretter

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Trenger bedre forståelse av karaktersetting som fenomen (både individuelle og strukturelle mekanismer) Hvis enhetlig bruk av karakterskalaen er ønskelig, må virkemidler velges deretter Må ta et skritt tilbake og spørre: Hva er grunnlaget for karaktersettingen?