Måltidene (1) Frokost er et viktig måltid. En god frokost gir energi, øker konsentrasjonen og gir bedre humør. Hvis du ikke har appetitt om morgenen, ta.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 3 Måltidet i barnehagen Norges sjømatråd Husk å sette inn ditt navn på denne foilen, introduser deg.
Advertisements

ERNÆRING HIL FOTBALL.
Kosthold og trening med fokus på syklister
Råd for et sunt kosthold (1)
Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
Bra mat for bedre helse- Kurstreff 2
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft
Råd for et sunt kosthold (1)
fra helsemyndighetene
Tone L. Bie, 2014.
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Jakten på det gode liv - et opplæringsprogram for livsstilsendring Stikkord: helseatferd, overvekt/vektnedgang, inaktivitet/fysisk trening og aktivitet.
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Nye nasjonale kostråd – hva er nytt?
Kosthold og fotball Hvordan få ut kapasiteten til hver enkelt spiller ?
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
Kosthold for idrettsutøvere
Kosthold.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Haukeland universitetssykehus
Et sunt kosthold.
Marianne Dahlum Helsesøster
PP-presentasjon 16 Lev sunt. Nivå 2.
Restitusjon og kosthold
Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m
Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m.
Vitaminene Fett- og vannløselige
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Kurstreff 5 Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre.
Kurstreff 4 Kurstreff 4 med matlaging.
Vitaminer.
På barnehagens lunsjmeny!
FISK Hvorfor utrykket: Frisk som en fisk?
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Presentasjon av nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Samtale 3.
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
Prestasjonsmat for idrettsungdom
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Målgruppen for samtaleverktøyet.
Kostholdsforedrag Sterkenilsdagen
Presentasjon Tema 2: Kosthold og helse Forholdet mellon mat og helse og hvordan komme i form Cristina Andrea Lydia.
Grunnleggende ernæring
Mat. ost eple pære smør saft kli salami skinke.
Skolefrokost En del av helheten der hovedmålsetning er trygghet, trivsel og sosial omsorg for alle på skolen Hovedsatsingsområder: – –God fysisk og psykisk.
Kosthold og restitusjon
Livea Xpress - Tallerkenmodellen -.
Tallerkenmodell og karbohydrater
Tallerkenmodell og Karbohydrater Uke 8. Tallerkenmodell.
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
Nøkkelhullet – enkelt å velge sunnere Navn, sted, dato.
Livea Xpress Tallerkenmodellen. Måltidsrytme 3 hovedmåltid 2 mellommåltid Hver 3-4 time.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
KOSTHOLD FÅ KROPPEN TIL Å YTE MAX GJENNOM HVERDAGEN, PÅ TRENING OG KAMP!
Trening og kosthold Karl Filip Singdahlsen 15. Februar 2012.
MÅLTID I MOSMARKA BARNEHAGE. Frukost  Borna har med matpakke heimanfrå.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Lage ernæringsplan og sette i gang tiltak
Livea Xpress Tallerkenmodellen.
Nøkkelhullet Enkelt å velge sunnere
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Mat.
Praktisk mat Uke 12.
Tallerkenmodell og Karbohydrater
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

Måltidene (1) Frokost er et viktig måltid. En god frokost gir energi, øker konsentrasjonen og gir bedre humør. Hvis du ikke har appetitt om morgenen, ta med deg og spis frukt og yoghurt eller frokostmatpakke litt senere på dagen.

Måltidene (2) Lunsj midt på dagen er nødvendig for å få nye krefter. Middag gir variasjonsmuligheter i kosten fordi den vanligvis inneholder andre matvarer enn brødmåltidene.

Måltidene (3) Kveldsmat trenger du dersom du spiste middag tidlig og/eller har vært i fysisk aktivitet. Mellommåltider kan du spise når det går mer enn fire timer mellom hvert hovedmåltid. Det holder sulten unna og humøret oppe.

Brødmåltidene Spis grovt brød med mer enn 50 % sammalt mel. Skjær tykke skiver. Velg myk margarin, gjerne lettmargarin på brødskiven. Sløyf margarin når pålegget er smørbart, for eksempel leverpostei, smøreost eller fiskepålegg.

Gode påleggsforslag (1) Alle former for fisk, for eksempel forskjellige røykte varianter av laks/ørret, makrell og sild, makrell i tomat, sardiner, fiskepudding og kaviar Hvite og brune oster, gjerne halvfete eller magre. Halvfete hvit- og brunoster er merket ”lettere” eller ”mager”

Gode påleggsforslag (2) Magert kjøttpålegg, for eksempel kokt skinke, pålegg av kylling og kalkun og servelat og leverpostei med lite fett

Gode påleggsforslag (3) Frukt og grønnsaker, som tomat, agurk, paprika, banan og eple. Eller lag en grønnsaksalat som du spiser sammen med brødet Syltetøy med lite sukker Spis gjerne en gulrot, en kålrotskive eller en frukt til måltidet.

Middagen - tallerkenmodellen Et sunt middagsmåltid inneholder mye grønnsaker. Se for deg at du deler en middagstallerken i tre like deler: 1/3 inneholder grønnsaker 1/3 poteter, ris eller fullkornspasta 1/3 inneholder fisk, kjøtt eller belgfrukter