Forstå fuktskaden Yttervegger mot terreng Håkon Einstabland Foredrag Oslo, 30. april 2009

Typiske skader på yttervegger mot terreng Fuktkilder takvann overflatevann sigevann kapillært vann vanndamp inne vannlekkasjer inne

Forhudningspapp mot betongvegg-historie Byggforsk hadde en slik figur i anvisning på slutten av 70-tallet Antakeligvis den mest brukte figuren i historien!!!! Ble fort endret/revidert Bakgrunn: Husbankhus fra 60- og 70-tallet med uinnredet kjeller Relativt tørr betong og antakelse om tilstrekkelig drenert utvendig Tradisjon å ”fuktisolere” treverk med ”papp”, men da takpapp eller grunnmurspapp=kapillærbrytende Cellulosebasert papp er god mat for mugg, men ikke mhp. fuktteknikk Blad 527-206 Anta gammel uinnredet kjeller som har hatt god tid til å tørke ut betongen

Typiske skader med forhudningspapp og plast

Vann i grunnen 100 % RF

Luftlekkasjer og kondens Alle betonggolv krymper noe Oppsprekking langs kjellervegg Mulighet for luftlekkasje Videre mulighet for kondens på kaldere flater, spesielt øverst på veggen Spesielt utsatt på sprengsteinsfyllinger Husk at RF under terreng på 100 % Undertrykk i kjeller=skorsteinseffekt, og enda verre med mekanisk avtrekke og dårlig tilluftsåpninger-gir undertrykk Mer utsatt på byggegrunn med åpne masser, sprengstein. Mindre utsatt på byggegrunn med jordmasser, leire Man kan fuge langs kanten av golvet

Kapillærsuging

Kapillær stigehøyde (m) Jordart Kornstørrelse d i mm Kapillær stigehøyde (m) Leir < 0,002 > 10 Mellomsilt-finsilt 0,002 < d < 0,02 6-12 Grovsilt 0,02 < d < 0,06 2,5-8 Finsand 0,06 < d < 0,2 0,4-3,5 Mellomsand 0,2 < d < 0,6 0,12-0,5 Grovsand 0,6 < d < 2 0,04-0,15 Altså: Desto mindre porer, desto høyere stigehøyde

Fukt fra grunnen-kapillære skader Oppsug, avhengig av konstuksjon Noen steder har man fått til kapillærbrytende sjikt mellom såle og vegg Nyere betongtyper er mer tette, suger trolig mindre, og dette er mindre problem Dette er vanskelig å komme seg bort fra

Råte i kledning Om langvarig fuktpåkjenning kan det utvikles råte

Saltutslag-det er ikke muggsopp

Fukt i kjellere Kondens Kondens Fukt utenfra Øverst, vinterkondens Nedset-høyre-sommerkondens Nederst, venster-lokale flekker, tyder på lekkasje og ikke kondens, det er mer utbredte generelt Fukt utenfra

Utvendig isolering best - bør ha minst 100 mm utvendig Eliminerer kuldebroer Varm bærekonstruksjon Utørkingsevne utover Liten risiko for fuktproblemer Også vegger mot terreng kan gis uttørkingsevne utover forutsatt at: - utvendig isolasjon er dampåpen - det ikke er plastplate mot betongen

Vegger mot terreng-uheldig løsning Bør unngå å ha all isolasjon innvendig Hvis en likevel må ha det kan risikoen for fuktskader reduseres ved: Stabil, mekanisk, ventilasjon og noe oppvarming, som gir lavt fukttilskudd lav RF redusert diffusjon

Innvendig og utvendig isolering 150 mm isolasjon I utg pkt ganske likt snitt, men mer svingning med uten plastfolie Uten plast har også mulighet til uttørking innover 150 mm isolasjon totalt i veggen ”rød vegg” er med plastfolie

Heving av tretemperaturen gir lavere RF Ved 80%RF har vi: - 1 °C temperaturøkning - gir 5% lavere RF Eksempel: Isolasjon mellom betong og bindingsverk gir: - varmere og tørrere treverk

Innvendig isolert kjellervegg, uten plastfolie RF > 80 % Her vil betongen innstille seg med lik RF det man har i utelufta i grunnen

Innvendig og utvendig isolert kjellervegg, uten plastfolie RF < 70 % Betongen blir varmere, og den får lavere RF, og redusert risiko for kondens og mugg

Sd-verdi >50 m Dampsperre svømmehall >10 m Dampsperre < 0,5 m Asfalt takbelegg 0,15 mm plastfolie 200 mm betong, v/c 0,5 PVC-takfolie >50 m Dampsperre svømmehall Smøremembraner >10 m Dampsperre GU-plate Ekstra dampåpne vindsperrer Betong har sd verdi på 22-30, litt avhenging av fuktinnhold og vc tall De fleste materialer blir med hygroskopiske med økende fukt, dvs at slipper mer fukt igjennom ved økende fuktighet Lavere vc tall er tettere betong. < 0,5 m Vindsperre 0 m

Isolasjonselementer og fuktskader Gipsplate og tre Tåler ikke fukt Fuktsikring Fuktmåling Multimur, sammensatt av multielemnt Typisk fra 1980 tallet Hver for seg er materiale utmerkede, men sammensatt feil kan det gå galt Tre og gips tåler ikke vedvarende fukt Når det går galt er det ofte fordi noen har gjort neon feil: Manglende/svak drenering Karaftig oppfuktign i byggeperiode Fakut får ingen uttørkingsmuligheter Elementer uten kapillærbrytende sjikt i bynnen

Fuktmålinger i kjellervegger-HVOR? Måle på mest kritiske sted Kaldeste sted Dårligst mulighet for uttørking

Skade-eksempel 1 Rekkehus Symptomer: Registreringer: Lukt i rom mot nabo Målt høyere andel muggsoppsporer i innelufta i disse rom Registreringer: Lukt ved fjerning av fotlist, muggsopp bakside list Plastfolie på vegger mot nabo Forhudningspapp under bunnsvill mot betong

Skade-eksempel 2 Registreringer-forts.: Fuktmerker på bunnsvill og litt oppover stender Plastfolie under skjøt i vegg er ikke kontinuerlig, registrert luftlekkasje Ikke registrert skader oppe på loftet/oppe mot taket