IPT - Telemark Kartleggingsprosjekt IPT Paul Alfsen Njål Myrseth

«De 4 søylene» 1. Økonomiske midler 2. Prioriteringer 3. Kommunikasjonsflyt 4. Organisering/Ansvarsfordeling

Søyle 1. Økonomiske midler Kommunen som «kjøper» Midlene medfører en mulighet til å opprette en «prosjektstilling som på mange måter kan være en avgjørende faktor for eksistensen av tjenestetilbudet. Det later til at IPT innad i kommunen ikke blir oppfattet som et tilbud som har høyere kostnader enn andre tjenester, men samtidig påpekes det at kommunene ikke har sammenlignbare tjenester. Årlige budsjettforhandlinger er avgjørende for størrelse på driftsmidler. De økonomiske rammene er av lite tilfredstillende faktor

Søyle 1. Økonomiske midler Bonden som «tilbyder» I første omgang ikke rettet fokus mot fortjeneste og økonomisk kompensasjon. Varighet av avtalen mellom bonden og kommunen er oftest satt til 6mnd. Noe som medfører en økonomisk uforutsigbarhet og usikkerhet for «tilbyder»

Søyle 1. Økonomiske midler Oppsummering Det er en felles enighet fra både «kjøper» og «tilbyder» om at en av de største utfordringene rundt å tilby en slik tjeneste som IPT er at de økonmiske rammene er mindre tifredsstillende.

Søyle 2. Prioriteringer Hvilke brukergrupper blir prioritert? Skoleelever (GSPR) Rus/psykiatri Fysisk og/eller Psykisk utviklingshemmede Demente

Søyle 2. Prioriteringer Skoleelever og rus/psykiatri i de kommunene vi har vært i. Veldig ofte er det slik at man fortsetter å tilby tjenesten til den brukergruppen man startet med. Lite ressurser på å tilrettelegge for å favne flere. Stort privat engasjement fra en eller flere ressurspersoner.

Søyle 2. Prioriteringer Hvorfor er det slik at man ikke favner flere brukergrupper? Kunnskap og kjennskap til tjenesten? Ressurser? Økonomi? Rammer og føringer? Vi har ikke funnet noe entydig svar, men sammanfattelsen av utfordringene krever en del ressurser på ulikt nivå. Ressurser som vi får inntrykk av at kommunen selv ikke fullt og helt råder over.

Søyle 3. Kommunikasjonsflyt Kommunikasjon innad i kommunen Ønsker og ser behovet av å ha en betraktelig mye bedre kommunikasjon Mer skriftlig dokumentering I noen kommuner virker kommunikasjonen noe tilfeldig og ikke satt i system. Andre kommuner har egne koordinatorer hvor kommunikasjonen oppleves som noe bedre.

Søyle 3. Kommunikasjonsflyt Kommunikasjon mellom «kjøper» og «tilbyder» Noe tilfeldig gjennom bekjentskap mellom «kjøper» og «tilbyder» Lite skriftlig dokumentering Noe møtevirksomhet, men ikke av nødvendig hyppighet.

Søyle 4. Organisering Forvaltningsmessig ansvar Helse –og velferdsetaten Oppvekstetaten Naturlig lagt til den etaten som har flest brukere som benytter tjenesten

Søyle 4. Organisering Organisering Tiltenkt en god og oversiktlig organsiering, men vi opplever at den ikke fungerer som ønsket. Hvorfor? Lite/mindre føringer fra øverste hold i kommunen. Mangel på felles forståelse av viktigheten av tjenesten.

Søyle 4. Organisering Det daglige ansvaret Koordinatorer Leder for de ulike etatene Tilfeller hvor ansvaret har blitt satt til en eller flere «ressurspersoner» som også har vært den/de som har fått på plass tjenesten. Disse personene opplever at de er de eneste som sørger for å «kjempe» for å opprettholde og videreutvikle IPT.

Søyle 4. Organisering 3 ulike «modeller» 1. I mindre kommuner så er det ofte slik at den som sitter med det overordnede ansvaret har fult ansvar og full oversikt over alle aspekter rundt tjenesten, ikke minst økonomiske midler. 2. Andre kommuner er det slik at den etaten eller virksomheten som har ansvaret for brukeren som benytter tjenesten som har ansvaret for oppfølging, kommunikasjon og den daglige driften. 3. Noen har opprettet prosjektstilling hvor en egen koordinator følger opp tjenesten i sin helhet.

Søyle 4. Organisering Uansett hvilken måte man har valgt å organisere så er det enighet om at det er hensiktsmessig og til tider nødvendig å ha frikjøpt arbeidskapasitet for å kunne forvalte en slik tjeneste optimalt (koordinator).

Oppsummering “Tilbydere” opplever mye uforutsigbarhet og lite framtidsutsikter, utover 6mnd, i forhold til å tilby tjenesten. Det må skapes en felles forståelse for hvor viktig tjenesten IPT er, og veien for å nå dit er å kommunisere i alle ledd. IPT er i dag et tilbud som ikke er lovpålagt. Dette igjen gjør det ekstra viktig å forankre tilbudet i kommuneledelsen. Vi kan med sikkerhet fastslå at antall tilbydere ikke vil stabilisere seg eller øke etter å se hvordan kjøpersiden er organisert.

Oppsummering Vi mener det derfor er viktig på kort sikt å lage møtearenaer der flere kommuner kan komme sammen med representanter for tilbydersiden for å utveksle ideer, iverksette tiltak og på den måten forsøke å dempe frafallet av tilbydere før det er for sent. Veiledningstjeneste