Driftsmessige utfordringer i framtidig klima Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Sporefri mjølk

Til drøfting Klimautvikling Endringer i produksjon og rammebetingelser Veksttid Nedbør Miljø-tiltak Sporefri mjølk

Framtidig klima Varmere Våtere Villere Lysklima uendra Lengre vekstsesong – kortere vinter Varmere vinter Våtere Økt total for året Størst økning vår/høst Minst økning sommer Villere Flere ”ekstrem”-episoder med nedbør/tørke Lysklima uendra Havstigning + varmere hav Kilde: NOU Klimatilpasning – Klima i Norge 2100 www.klimatilpasning.no

Endring i vekstsesong Kilde: NOU Klimatilpasning – Klima i Norge 2100 www.klimatilpasning.no

Utvikling vekstsesong 1961-90 1979-2008 Kilde: NOU Klimatilpasning – Klima i Norge 2100 www.klimatilpasning.no

Tilpasning – erfaring sørfra ? Kilde: met.no

Tilpasning – erfaring sørfra ? Kilde: met.no

Ulike anslag utvida vekstsesong Fenologiske data – effekt på plantevekst Luft- eller jordtemperatur Tregere respons i jord enn luft Bioforsk Plantehelse 2009 (Trond Rafoss, BF-konf.) Lufttemp.: 1,5 døgn tidligere vekststart pr år (s.s. 19/39) Jordtemp 10 cm: 1,0 døgn (s.s. 11) Jordtemp 20 cm: 0,8 døgn (s.s. 12) Gj.snitt 16 års tilgj.data Foto: Erling Fløistad, BF Plantehelse

Utgangspunkt videre Global oppvarming pågår og fortsetter Oppvarming må stoppes før vi når 2100-scenario

Kilde: Helge Drange, Bjerknessenteret/ UiB

Utgangspunkt videre Global oppvarming pågår og fortsetter Oppvarming må stoppes før vi når 2100-scenario Vi har hatt nytt normalår som mer el mindre ekstremår Nordnorsk landbruksproduksjon viktigere Høgere produksjon Tørkeperioder Østlandet

Endringer i produksjon og rammer Større enheter Høgere ytelse – mer intensiv drift Økologisk og nisjeproduksjon (?) Bedre næringsutnytting / mindre tap/forurensing Skjerpa krav husdyrgjødsel Nærings-/klimaregnskap ? Reduksjon klimagasser Lystgass – N-bruk, jordpakking/drenering Metan – husdyrgjødsel CO2 - drivstoff

Lengre vekstsesong Utnyttelse av periode med lite lys ? Mer gjenvekst – pot. større avling Lengre beitesesong – innmark ! Seinere / nye sorter Nordlig lysklima !! -> sortsprosjekt Laaaang veg til ny sort I alle fall økonomisk umulig å ligge foran klimautviklinga

6-8 år 3-4 år 4 år 5-8 år Genotypisk testing av foreldre Sammensetning av sorter Interntesting av kandidatsorter Offisiell testing Ny Sort 18-24 år Fenotypisk

Kvalitetsanalyser Frøanalyser Frysetester Prebasisproduksjon Klonfelt FS1/HS1 Frøanalyser År 3 År 4 FS2/HS2 Frysetester År 5 År 6 Avkomsprøving År 7 År 8 År 9 SYN 1 År 10 År 11 SYN 2 År 12 År 13 År 14 Interntest Reinplukk/SYN 3 År 15 År 16 Foredlerfrø/SYN 4 År 17 År 18 Offisiell Verdiprøving Frøtest Prebasisproduksjon År 19 År 20

Lengre vekstsesong Mer gjenvekst - større avling Lengre beitesesong – innmark ! Seinere / nye sorter Nordlig lysklima !! -> sortsprosjekt Laaaang veg til ny sort Nye vekster Proteinvekster ”Energivekster” – helsæd korn Høgere temp. – større jordaktivitet – pot. høgere N-fiksering/redusert behov N-tilførsel Tilpassa sorter / ”nye” arter

Lengre vekstsesong - utfordring Flere og/eller seinere høstinger Meir stress av plantene Driftspress kommer før tilpassa sort Potensiale dagens sorter ? Mer utvokst – bedre innvintring ? Finne ny tid for optimal innvintring

Innvintring - utvintring

Lengre vekstsesong - utfordring Flere og/eller seinere høstinger Høgere stress av plantene Driftspress kommer før tilpassa sort Potensiale dagens sorter ? Mer utvokst – bedre innvintring ? Finne ny tid optimal innvintring Større andel gjenvekst – p.t. mer usikker kvalitet Sein høsting – vanskelig høsting Fortørking Blaut jord – kjøreskade Flere/blautere slåtter – økt behov fornying Høsteteknikk evt nye vekster

Kortere vintre – mer is og vatn WINSUR-programmet Bioforsk: Risiko for frostskade høst/vinter og isdekkeskade minker de fleste steder – unntak bl.a. Tromsø Risiko for frostskade etter vekststart øker noen steder, mest kysten Sortsforskjeller isdekke-/frosttoleranse ? Økt periode for omsetning i organisk jord, uten næringsopptak… ?

Lengre vekstsesong – ugras m.m. Bedre vilkår for ugras, sjukdommer, skadedyr Kveke og åkertistel utnytter høsten – vokser med lite lys Åkerreverumpe m.fl. kan øke Økende sopp-problem enkelte engvekster, eks engsvingel Gjengroing økende pr i dag – forsterkes hvis struktur-utvikling fortsetter

Mer og kraftigere nedbør Oftere vanskelige høsteforhold Kort(ere) tid til fortørking Meir rundball (meir plast – ny plast ?) Kjøreskade, jordpakking Oftere potensiale for lystgasstap Avh av bl.a. organisk stoff, nitrogen, vatn og temperatur Hvis økt behov for fornying – pot. økt erosjon og utvasking Flere tørke-episoder ?

Miljø”krav” Bedre utnytting av husdyrgjødsla Reduksjon i N-tilførsel Begrense omsetning i myr – tilbakeføre areal… Begrense ompløying av eng Energieffektiv drift Redusert bruk plantevernmiddel Fornya fokus rundball ? Utfordringa store enheter – spredt areal – beitebruk – fordeling/utnytting husdyrgjødsel

Tiltak undervegs Takk for oppmerksomheten ! Optimalisere utnytting av gjødsel og belgvekster Utvikle vedlikeholdssåing og ugrashandtering Stubbe rett – stubbe høgt ! Effektiv høsting til rett tid Optimalisere beitebruken Lystgass ulik lagring husdyrgjødsel Blautgjødsel: 0,1 % Tørrgjødsel og beite: 2 % Drenering Takk for oppmerksomheten !