Y-VEI(en) erfaringer og bakgrunn Tekna - etatsforeningen for høgskolenes fagmøte M/S Kronprins Harald 28. – 30. mars 2006 Trond Clausen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Varmt arbeid Kort beskrivelse av et samarbeids-prosjekt mellom Norges Bilbransjeforbund (NBF), Prosessindustriens Landsforening (PIL) og Teknologibedriftenes.
Informasjon fra Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskoleutdanning
Litt mer om PRIMTALL.
Fellesfag Yrkesretting Relevans
1 Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken Trøndelag For økt kvinneandel i kommunestyrene! Presentasjon i Verdal kommunestyre Marit Voll.
Live|work nordic AS Utdanningsetaten 2010 Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka KonseptretningerKonseptretninger Anders Kjeseth Valdersnes.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Tekniske og allmenne fag ”TAF”
Karrieresenteret i Nord-Trøndelag
Hva betyr forkurset for rekruttering til ingeniørutdanning?
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Hvorfor skårer ikke Oslo bedre på innovasjonsevne når den har så mye FoU- ressurser? Kaja Wendt Oslo som innovasjonsaktør – basert på Indikatorrapporten.
Forkurs og Tresemesterordning (TRES) Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark Høgskolelektor Jens Harald Aarnes Førstekonsulent Anne M. Blichfeldt.
Forskerskoler – nøkkelen til en bedre PhD-utdanning?
Kapittel 9: Utdanning i Norge
Fagopplæring som grunnlag for høyere utdanning Rådgiversamling Rauland, 20. September 2002 Trond Clausen.
Fleksibel Yrkesfaglærerutdanning
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Veksten i høyere utdanning. Styrt av arbeidslivets behov eller individenes preferanser?
Evaluering Kurs i utdanningsprogram våren 2013 Karriereenhetene i Oslo 4-5. juni 2013.
Kapittel 14 Simulering.
Vitensenteret i Trondheim
Studietilbudet til Høgskolen i Østfold
Presentasjon av Høgskolen i Østfold
1 Veien videre for Høgskolen i Østfold Hans Blom Rektor HiØ.
Helge Sigurd Hansen, Studieavdelingen Frafallsundersøkelsen ved HF- og SV-fakultetet Presentasjon 4. februar 2010 for den ”Nasjonale arbeidsgruppen for.
LOFSRUD SKOLE Lofsrud skole Kunnskap - muligheter - trivsel
En helhetlig tilnærming til lærerutdanning
Page 1 Utviklingstrekk i høyere utdanning Bjørn Stensaker.
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Meritering av undervisning og læring ved profesjons-FoU Tekna Forskerne i samarbeid med IEEE Education Society: Konferanse ved HiT-TF 7. juni 2006 “NATURVITENSKAP.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Sunnmøre 06. feb 2008.
Veien videre etter ungdomsskolen
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Bjørn Erik Rasch: Karaktersetting: Erfaringer og undersøkelser fra statsvitenskap 1. Karaktersetting.
Betydningen av entreprenørskap i skoleverket
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Næringskonferansen Vest Hva gjør Askøy for å tilrettelegge For rekruttering på kort og lang sikt? Ordfører Siv Høgtun.
Fagmøte – Alternative opptaksveier Undervisningsopplegg og vurderingsordninger ved Høgskolen i Ålesund.
Høgskolen i Gjøvik Prodekan for studier – Liv Torjussen Ny rammeplan innført fra august 2011 Fire ingeniørutdanninger: Avdeling for teknologi, økonomi.
Hvordan løse rekrutteringsproblemene i sektoren? Og hvordan få studentene til å bli?
Fornyelse mot høyere kvalitet vil kreve mer samarbeid Dekan Ole-Gunnar Søgnen Konferanse om norsk ingeniørutdanning.
1 Bedriftssamarbeid som middel for økt rekruttering Et case fra Høgskolen i Vestfold 24. Okt 2008 v/Marius Imset.
Virksomheten som Campus Seniorrådgiver Helge Halvorsen, NHO Utdanningskonferansen –24. oktober Thon Hotel Oslofjord.
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Monika S. Luktvasslimo 12. desember 2013
Hva nå? Tanker om HiTs fremtid Styreseminar 25. september 2014 Kristian Bogen Rektor Høgskolen i Telemark.
Informasjon om søknad til videregående opplæring Torsdag 13.september 2012 Nina Hågensen Venås rådgiver Mail: Informasjon.
Fakultetets styringsmodell Innspill fra instituttrådslederne v/ Bjørn Grung og Kjetil Ullaland.
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
INTRO.
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Erfaringer fra Kompetanseutviklingsprogrammet Sveinung Skule, Fafo Erik Døving, SNF.
Forskningsbasert kompetansemegling Status og veien videre nHS-samling januar 2006.
Forkurs, TRES og Y-veien
Litt historie om Y-veien
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
NHOs kompetansebarometer 2015 Regionale tall fra 2. undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kristoffer Rørstad Espen Solberg Tilleggsleveranse.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
- På vei mot universitet1 ”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering” - implementere nHS i organisasjonen Leif Aage Eilertsen Prosjektledersamling, Oslo.
K APITTEL 9: U TDANNING I N ORGE Hovedpunkter. ”D EN GODE SKOLE ” – HVA ER DET ? Hva er ”den gode skole”? Hvilket innhold er det viktigst at barna lærer.
”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering”
Overordnet strategi SV-fakultetet
Kapittel 9: Utdanning i Norge
Hva vil det si å være studieforberedt?
Utskrift av presentasjonen:

Y-VEI(en) erfaringer og bakgrunn Tekna - etatsforeningen for høgskolenes fagmøte M/S Kronprins Harald 28. – 30. mars 2006 Trond Clausen

Et typisk utvalg av resultater (Gjennomsnittskarakterer: 1.0 er best, laveste ståkarakter er 4.0) FagY-VEIVanlige klasser Programmerbar elektronikk stud stud Kjemi/fysikk stud stud Informasjons- teknologi stud stud Bedrifts- økonomi stud stud Elektrisitetslære stud stud

Bærende Y-VEI prinsipper 1.Opplæringsloven 2.Omlegging av yrkesopplæringen 3.Nasjonale og internasjonale signaler 4.Sterk styringsgruppe med ekstern representasjon 5.Vitenskapelig dokumentasjon ved anvendt forskning på undervisning, læring, organisering etc. 6.Anvendt darwinisme i arbeid

1. Opplæringsloven Avløste i 1996 lov om videregående opplæring (1974), der det i § 2 heter bl.a.: “…skal gi trening i vitenskapelig tenkemåte og arbeids- måte…” Denne formuleringen gjelder all virksomhet i det videregående skoleverket, og signaliserer likeverdighet i forhold til loven

2. Omlegging av yrkesopplæringen Kjemi/prosessfaget var (1979) trolig det første yrkesfag som ble gitt en “moderne” (ny) struktur; “moderne” betyr laboratorieøvinger, utprøving av nye læringsformer og nye fag; til å gjennomføre nye planer, trengtes nye typer lærere (realister, ingeniører etc.) Ved Reform 94 ble “ny struktur” pålagt hele det videregående skoleverket

3. Nasjonale og internasjonale signaler NHO bransjeorganisasjoner Undersøkelse i v.g. skole, der det ble påvist at yrkesfaglige elektroelever “danket ut” elever fra prestisjelinje i allmennfag Undersøkelser blant SMB i Telemark, det ble her påvist at tenkningen i små og middels store norske bedrifter samsvarte med signaler fra konferanser om “engineering education”

4. Sterk styringsgruppe med ekstern representasjon Norsk Industri (tidligere Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og Prosessindustriens Landsforening (PIL) TELFO (Tekniske Entreprenørers Landsforening) EBL (Energibedriftenes Landsforening) ELBUS (Elektrobedriftenes utviklingssenter) Luftforsvaret Utdanningsdirektøren I Telemark

5. Dokumentasjon etc. 4 vitenskapelige “papers” for internasjo-nale konferanser om “engineering education”, et eksempel er medbragt Artikkel i internasjonalt “professorblad” Workshop-presentasjon, Uppsala Universitet Radiointervju og omtale i riksdekkende medier Artikler i fagpressen Rapporter til styringsgruppen og departementet Foredrag i møter for rådgivere, rektorer, kolleger

6. Anvendt darwinisme i arbeid Y-veiens studenter tas rett inn uten hverken forkurs, “tres” eller sommerkurs – ellers hadde ikke opplegget vært basert på likeverdighet etter opplæringslovens § 2 Derved stilles det ikke krav til studentene, men omstillingskrav til HiT selv Hadde ikke HiT tilpasset seg skoleverket under slik det faktisk er, hadde TC vært pensjonist for 2-3 år siden

Satt på spissen Y-VEI står for “yrkesfaglig videregående til elektroingeniør”, og innebærer full likestilling av yrkesopplæringen i forhold til ingeniør- studier Eventuelle “y-veier” med krav om “tres” og/eller andre typer forkurs, er derfor ikke Y- VEI

Hva nå??? EIK-instituttet er ikke lenger nedleggingstruet; studenttallet er gått betydelig opp De akademiske resultater for y-veien er i samsvar med forventningene Det er kostbart å opprettholde to parallelle løp i ingeniørutdanningen Med underfinasiert bachelorutdanning i in- geniørfag er situasjonen vanskelig

Hva vil skje videre? Tiden vil vise… Tak for mig!