Kapittel 19. Nasjonalisme

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 20. Den store katastrofen
Advertisements

Kapittel 12: Norge - «den nøytrale allierte»
Kapittel 9. Den politiske revolusjonen
Kapittel 9: Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge
Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram
Laget av Kristoffer F. Kristoffersen
DEN AMERIKANSKE REVOLUSJONEN
Kapittel 17: Andre verdenskrig
Inngangen til det 20. århundret
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 1)
Industrialisering og internasjonal handel (Del 2)
Det nye Europa tar form (Del 3) Marius Vøllestad Bø gvs.
Aten og Sparta.
15 En urolig verden.
Wien-kongressen og nye revolusjoner
Kapittel 17. Imperier og kolonier
Kapittel 6: Massepolitikk og nasjoner
Konflikter som preget verden
Kapittel 23. Okkupasjonstid
Kapittel 22: Vekstkritikk og norsk oljeeventyr
Kapittel 2: Den politiske revolusjonen
Kapittel 28. Kina Elevene skal kunne
Mellomkrigstiden: Fascismen og nazizmen
HITLERS NAZISME Noen hovedpunkter.
Polen Polen ligger i Øst-Europa og strekker seg fra Østersjøen i
Kapittel 14: En verden i ubalanse
Kapittel 15: Fascismen og nazismen
Kapittel 18: Okkupasjonstida i Norge
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tar form
Kapittel 13: Sovjetunionen og verdenskommunismen
Kapittel 11: Den store krigen
Kapittel 19: Imperiene rakner
Kapittel 6: Antikkens Hellas
Kapittel 29. Midtøsten Elevene skal kunne
Kapittel 22. Andre verdenskrig
Kapittel 27. Minoriteter i Norge
Kapittel Elevene skal kunne
Kapittel 5. Middelalderen i Europa
Opplysnings-filosofi, og den amerikanske revolusjonen
Marius Vøllestad Bø vgs
Marius Vøllestad Bø vgs
De tidligere kommuniststatene etter den kalde krigen
Kapittel 14 En verden i ubalanse
Hvorfor fikk vi 1. verdenskrig?
Kriger og revolusjoner
Feilslått integrasjon Stikker planen, EDC og EPC ( )
Napoleonskrigene og Norge
Politisk geografi Kristian Stokke
Nasjonale strategier? Krise og nye initiativ ( ) EDC, Messinakonferansen og Romatraktaten.
Oversiktsforelesning HIS1300, 15. mars 2010
Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Det nye Europa Fredsslutningen etter 1. verdenskrig. De nye statene i Sentral- og Øst- Europa. Folkeforbundet.
2. Verdenskrig.
Den røde regndressen Likestilling i barnehagen. Sandefjord
Andre verdenskrig.
Den franske revolusjon
Fascismen i Italia Bilde: Hitler og Mussolini i Venezia i 1934.
Kappløpet om Afrika. Imperialisme har eksistert til alle tider og i alle verdsdelar. Imperialisme inneber at statar eller samfunn skaffar seg kontroll.
Kapittel 15. Konflikter og terrorisme Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Matrix s Et av 1800-tallets største og viktigste byggeprosjekter Knyttet sammen Middelhavet og Rødehavet Ble mulig å seile fra Europa til India.
Mange sterke inntrykk knyttet til andre verdenskrig.. Dette er et av de for meg.
En punktvis oversikt over noen viktige momenter
FØRSTE VERDENSKRIG Hva er en verdenskrig? En krig hvor:
Kapittel 2 «Europa erobrar verda»
Hvordan endret samfunnet seg?
1. verdenskrig: Revolusjon i Russland 1917: Russland blir kommunistisk
Politisk geografi Kristian Stokke
2.verdenskrig.
En punktvis oversikt over noen viktige momenter
Den franske revolusjon
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 19. Nasjonalisme BOKMÅL Kapittel 19. Nasjonalisme Elevene skal kunne – drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse Påbygging

Én nasjon – én stat – Nasjonalismen i Tyskland var et forsøk på å finne fram til et kulturelt fellesskap - språk, skikker, historie - som en gang i framtida kanskje kunne bli grunnlaget for en samlet tysk stat.   – I Frankrike ble nasjonen definert som de som bodde innenfor statsgrensene. Det kulturelle fellesskapet var en konsekvens av at alle innenfor de franske grensene tilhørte den samme staten. – Både fransk og tysk nasjonalisme delte den oppfatning at et «folk» burde råde over sin egen skjebne. – Kortversjonen av nasjonalismens program: Én nasjon – én stat! Påbygging

Et lappeteppe av nasjonaliteter – Store deler av Sentral- og Øst-Europa var dominert av store imperier eller dynastistater der ulike nasjonaliteter hørte inn under samme fyrstehus. – Dersom nasjonalismens program, «én nasjon – én stat», ble virkeliggjort, ville stater av denne typen bli sprengt. – I et belte i Sentral- og Sør-Europa var språklig og kulturelt enhetlige befolkninger derimot delt opp i flere stater. – Skulle disse statene samles til større nasjonalstater, ville det føre med seg en fullstendig omkalfatring av det sentrale Europa. Påbygging

Italias og Tysklands samling Likhetstrekk i samlingsprosessene   - Både i de italienske og de tyske statene hadde innbyggerne et felles språk. - Både italienere og tyskere dyrket historien om en gloriøs storhetstid. I begge områder var det sterk vekst i industri og handel. - Både i det tyske og det italienske området var det sterke nasjonale bevegelser, og begge hadde lidd bitre nederlag i 1848. - Både de italienske og de tyske statene ble samlet til enhetlige nasjonalstater basert på autoritært lederskap og på militærmakt. - Både det nye Tyskland og det nye Italia vokste fram gjennom kriger. Påbygging

Den amerikanske borgerkrigen Et historisk vannskille   - En moderne og sterk nasjonalstat ble skapt med våpenmakt. - Nasjonen endret karakter fra å være en løs samling av stater til å bli en mer sentralstyrt enhet. - Politisk makt ble samlet i Washington. - Demokratiet ble styrket. - I navnet fikk den fargede befolkningen samme rettigheter som andre innbyggere. Påbygging