Kapittel 14: En verden i ubalanse BOKMÅL Kapittel 14: En verden i ubalanse Elevene skal kunne vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet – gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

Det tyske problemet «Diktatfreden» i Versailles ble en belastning for den demokratiske regjeringen i Tyskland som hadde undertegnet den. Dolkestøtlegenden: politikerne måtte bære ansvaret for de militæres feilgrep. Hitlers beste propagandanummer. Seierherrene trakk opp nye grenser. Mange av Tysklands naboland fikk tyske minoriteter. Polen fikk store områder som før hadde tilhørt Tyskland. - 3 millioner tyskere i Böhmen ble tsjekkiske statsborgere.

Det tyske problemet Flertallet i det tysktalende Østerrike ønsket å bli en delstat i det nye demokratiske Tyskland. Frankrike satte seg imot det. Krigsskyldparagrafen ble senere enda et propagandanummer for Hitler. Krigsgjelden ble satt til 132 milliarder gullmark.

Nye nasjonalstater i Europa Sluttfasen av verdenskrigen og freden ble oppfattet som gjennombruddet for de nasjonale bevegelsene i Europa. I et område som Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn tidligere hadde delt mellom seg, ble det skapt en sammenhengende kjede av nye stater: Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkoslovakia, Østerrike, Ungarn og Jugoslavia. Problem: Prinsippet om nasjonal selvbestemmelsesrett lot seg ikke gjennomføre fullt ut.  Nesten hver eneste grense som ble trukket i 1919, var utilfredsstillende for en eller annen stat eller folkegruppe.

Dårlige vilkår for demokratiet Mellomkrigstida ble preget av diktatur og autoritære regimer. Det liberale demokratiet ble utfordret av to nye bevegelser: kommunismen og fascismen. På slutten av og like etter krigen var demokratiene truet av kommunistiske opprør. I 1920- og 1930-årene kom trusselen hovedsakelig fra autoritære, nasjonalistiske bevegelser. Revolusjonen i Russland førte til en radikalisering på høyresiden.

Norden fra krig til fred Danmark, Norge og Sverige erklærte seg som nøytrale stater da første verdenskrig begynte.  Alle tre ble utsatt for krav og press fra de krigførende stormaktene. Tyskland presset Danmark til å minelegge Øresund, Lillebælt og Storebælt. Danskene greide likevel å opprettholde gode forbindelser til England. Norge førte en probritisk nøytralitetspolitikk og er blitt kalt en «nøytral alliert». I Sverige var kongehuset, regjeringen og det meste av den borgerlige opinionen tyskvennlige.

Norden fra krig til fred De tre nordiske landene unngikk å bli krigsskueplass. Stormaktene hadde ikke styrke eller interesse nok til å utvide krigen til Norden. I kjølvannet av krigen økte tallet på selvstendige nordiske stater fra tre til fem.  De to nye var Finland (1917) og Island (1918). Etter krigen fikk Danmark tilbake Nord-Schleswig (Sønderjyllands amt) fra Tyskland. Norge fikk suverenitet over Svalbard (Spitsbergen).

Maktbalansen i Europa Første verdenskrig ødela den tidligere maktbalansen i Europa. Storbritannia snudde ryggen til Europa og fokuserte på imperiet. Russland var utstøtt fra det gode selskap på grunn av revolusjonen. Cordon sanitaire: belte av nye stater i øst som skulle hindre spredning av kommunismen. USA trakk seg tilbake fra verdenspolitikken, ikke med i Folkeforbundet. Tyskland var fortsatt en viktig sentralmakt, med store befolknings- og industriressurser.

Konsekvenser av første verdenskrig: Lilleasia og Midtøsten Tyrkia ble skjøvet nesten helt ut av Europa. Saudi-Arabia ble en selvstendig stat. Frankrike sikret seg kontroll over Syria og Libanon. Britene tok styringen i Transjordan (Jordan), Irak og Palestina.  Formelt skulle de gamle kolonimaktene styre på vegne av Folkeforbundet. Protektorater  Jødene fikk løfte om «et nasjonalt hjem» i Palestina. Mot slutten av krigen krevde et egyptisk parti, Wafd, for første gang full uavhengighet. Etter tre år med kamper (1919–1922) ble britene nødt til å omgjøre sitt protektorat til et tilnærmet uavhengig Egypt.

De økonomiske konsekvensene av krigen Europa vant aldri tilbake sin dominerende posisjon fra før verdenskrigen. Krigen hadde gått hardt utover de offentlige finansene. Hyperinflasjon i Tyskland. - USA gikk ut av krigen som den ledende økonomiske stormakten i verden. - Særlig den tyske økonomien ble langt på vei avhengig av kortsiktige amerikanske lån.

Økonomisk verdenskrise i 1930-årene Børskrakket i New York i oktober 1929 rammet først USA. - Krisen førte til at USA reduserte importen av varer fra andre land. - Verdenshandelen krympet. - Lånene som USA hadde gitt til vesteuropeiske banker og bedrifter, ble stanset over natten. - Konsekvens: Stor arbeidsledighet. - Tiltak mot krisen: New Deal i USA (Roosevelt) og opprustning i Tyskland (Hitler).