Grafisk framstilling av en kraft (punktlast)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
FAGVERK Institutt for maskin- og marinfag.
Advertisements

Nettverksamling i matematikk
Grunnleggende forståelse av GPS
Nye internettsider for Høgskolen i Østfold Resultat fra brukerundersøkelse.
Leksjon 3 - mekanikk - s. 79– 95 Konstruksjoner i likevekt - grafisk analyse
Kap 5 The discounted cash flow approach
Kap. 3 - Likevekt Statisk likevekt Grafisk Analytisk.
Kap 09 Rotasjon.
”TALL-LINJEN” Positive og negative tall
Linjer Hvis en partikkel beveger seg fra (x1,y1) til (x2,y2) er endringen Δx = x2-x1 og Δy = y2-y1 y2 y1 Δy Δx φ Stigningstallet m = x1 x2.
Leksjon 2 - mekanikk - s. 52– 78 Kraft - moment - resultant - analytisk analyse Matematisk verktøy c b  a.
Arbeid - Kinetisk energi
Vi har lært å bestemme: - Nullpunkter (y=0)
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Mekanikk Hovedtemaer Statikk Fasthetslære Hydromekanikk
Mekanikk Hovedtemaer Statikk Fasthetslære Hydromekanikk.
Mekanikk Hovedtemaer Statikk Fasthetslære.
Geometri Konstruksjonens form (utseende)
Leksjon 4 - mekanikk - s. 95 – 120 Konstruksjoner i likevekt - analytisk analyse
Leksjon 1 - mekanikk - s. 11– 52 Kraft - moment - resultant - grafisk analyse
Leksjon 2 - mekanikk - s. 52– 78 Kraft - moment - resultant - analytisk analyse
KOMPLEKSE TALL Laila.
MA-209 Formelhefte Per Henrik Hogstad Universitetet i Agder.
MA-159 Formelhefte Tilvalgsdel Per Henrik Hogstad
Vektorfelt.
Kap 05 Newtons lover.
Potensiell energi og Energibevaring
Likevekt og Elastisitet
Parameteriserte kurver
Chapter 02 Wavelets - Lineær algebra
Mekanikk – kap. 16 Bøyning av bjelker
Kap. 3 - Likevekt Statisk likevekt Grafisk Analytisk.
V angtilhenger Det trygge valg Eit prosjekt på Blæstad.
Fra kap. 2 - Resultanten til krefter
Læreplaner i matematikk
Kap 03 Hastighet / Akselerasjon - 2 & 3 dim
Korrelasjon Frode Svartdal UiTø 2014.
Ch 4 INTEGRASJON Integrasjon innebærer å finne alle funksjoner F som har f derivert. Disse funksjoner kalles antiderivert av f og formelen for de er det.
Elektriske Anlegg og Høgspenningsteknikk Innleveringsoppgave
Fordeling av elektrisk kraft
Formelmagi 33-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 27-1 Litt matematikk før vi går løs på superposisjon Sum og integrasjon: Når en sum har et stort antall ledd, kan det kan lønne seg å summere.
MEKANIKK LOA 712 Institutt for maskin- og marinfag.
Tan a = 750 / 1000 a = 36,870 sin a = 0,6 cos a = 0,8.
To krefter angriper i samme punkt
Laplace Invers transformasjon Residue
SMP = +(F1*L1) = +(10N*2m) = +20Nm
Leksjon 3 - mekanikk - s. 79– 95 Konstruksjoner i likevekt - grafisk analyse Opplagring av konstruksjoner Fritt opplagret (fastlager) FAx y x FAy.
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
Leksjon 4 - mekanikk - s. 95 – 120 Konstruksjoner i likevekt - analytisk analyse Likevektsligninger F1 F2 FAx y x FAy FB.
Tallregning Basale regneregler Anslå svar. Vurdere rimelighet.
Pytagoras’ setning Undervisningsopplegg laget av Johan Nygaard for Vitenfabrikken i Sandnes.
Det gylne snitt og Fibonacci-tallene Undervisningsopplegg laget av Johan Nygaard for Vitenfabrikken i Sandnes.
Perspektiv med ett, to og tre forsvinningspunkter.
Utvikling av hoppstyrke Når gjør man hva?. Hva er hoppstyrke? «Spenst» Amortisasjonsfasen: forkortning-strekkfase Evnen til å lagre mest mulig energi.
Egenskaper til krefter
Målestokk. Eit mål for kor stor ei forstørring eller forminsking er. M= 20:1 – Tyder at 1 cm i røynda svarar til 20 cm på teikninga – Dvs. at teikninga.
Elektrisitet.
Presentasjon av DARTFISH
Laplace Invers transformasjon
Naturfag.
MA-209 Formelhefte Per Henrik Hogstad Universitetet i Agder.
GEOMETRI Måling og utregning.
Mer om sterke åpningshender
 = -2 sin = 0 cos = 1 tan = 0.
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Matematikk vg1 1T.
Utskrift av presentasjonen:

Grafisk framstilling av en kraft (punktlast) Y Punkt Intensitet Retning q X Intensiteten (størrelsen) angis ved lengden av linjestykket. Retningen angis ved vinkelen , som gjerne regnes i forhold til horisontal-retningen. Et punkt, f.eks. pilspissen, angir angrepslinja.

Resultanter Kraften som dannes når vi slår sammen krefter kalles resultantkraften eller resultanten. Eksempler: Resultantkraft Resultantkraft Resultantkraft

Regler for grafisk kraft-addisjon for å komme fram til en resultant Slå sammen kreftene “spiss til hale”. Triangel – Parallellogram – Kraftpolygon - (gir ikke alltid riktig angrepslinje)

Dekomponering av en kraft til flere komponenter Rektangulære (x & y) komponenter Komponenter i hvilkensomhelst spesifisert retning Y y - komponent X x - komponent Paralleller til spesifiserte retninger Spesifiserte retninger

Regler for analytisk dekomponering av krefter Lag et triangel (egentlig rektangel) med x- og y-komponent og bruk cosinus- og/eller sinus-lov(er) for å beregne komponentene. Fx = F • cos  Fy = F • sin 

Regler for kraft-summasjon v.h.a. rektangulære komponenter Dekomponer alle kreftene i en horisontal- (x) og en vertikal- (y) komponent. Summér de vertikale (y) komponentene som positive eller negative tall for å finne Ry = SFy Summér de horisontale (x) komponentene som positive eller negative tall for å finne Rx = SFx Regn ut intensiteten til resultanten R = sqrt[(Rx)2 + (Ry)2] Finn retningsvinkelen q fra tangens-funksjonen (og en skisse). tan(q) = Ry / Rx

Eksempel 1 8 kN 15 kN

Eksempel 1 forts. 8 kN R = Resultant-kraften R = 82 + 152 = 17 15 kN 82 + 152 = 17 15 kN R = 17 kN

Eksempel 1 forts. Y tan(q) = 8/15 q = tan-1(8/15) = 28.10 q b = 900 – 28.10 = 61.90 X

Eksempel 1 forts. Svar: R = 17 kN 61.90

Eksempel 2 Y 700 X 250 N 200 1500 N

Eksempel 2 forts. R = 2502 + 15002 R = 1521N 200 b q R q = tan-1(250/1500) = 9.460 b = 200 + 9.460 = 29.50

Eksempel 2 forts. 29.50 R = 1521 N eller R = 1520 N 29.50