Overvekt Konsekvenser, årsaker, behandling Serena Tonstad, OUS

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Motivasjonsgruppenes HVEM HVA HVOR
Advertisements

Hva er forsvarlighet i LAR?
ERNÆRING HIL FOTBALL.
Velkommen til å slutte å røyke for godt!
Eirin Winje Kommunepsykolog I Frogn (veldig snart Ph.D)
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Forvandle livet ditt på 90 dager
Å opprettholde et godt immunforsvar
Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre for å sikre innleggelsesprosessen i sykehus slik at pasienten får et best mulig behandlingsforløp ? Lene L. Østebrøt.
Råd for et sunt kosthold (1)
AUDIT (alcohol use disorders identification test)
Fysisk aktivitet og helse
fra helsemyndighetene
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Hverdagsrehabilitering
”Å lære å leve på jobben – å lære å jobbe med livet”
Livsstilskolen for hele familien Små skritt -store forandringer
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Generelle ernæringsanbfalinger
Energibalansen.
Marianne Dahlum Helsesøster
Barnefedme - forebygging
Kan jeg eller kan jeg ikke?
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
FamilY Åshild Skulstad-Hansen Helsesøster/prosjektkoordinator
En leges erfaringer med flerkulturelle pasienter
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Forebyggende kostholdsråd mot hjerte- og karsykdom
Kroppsvekt.
Pårørendekveld Nidaros DPS
”Akkurat passe” ”Akkurat passe” ”Akkurat passe” BARN 7-12 år
Avdeling for Barn og ungdom, St Olavs Hospital
Måltidene (1) Frokost er et viktig måltid. En god frokost gir energi, øker konsentrasjonen og gir bedre humør. Hvis du ikke har appetitt om morgenen, ta.
Kapittel 19 Hva er klokka? Vet du hvor mye klokka er? Har du klokke?
Fysisk aktivitet legger ikke bare liv til årene,
Overvektsbehandling i kommunene
Folkehelsekonferansen i Trysil
”Da klokka klang, så fort vi sprang og ingen sto igjen og hang”
Helse Undersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2, ) +
Kosthold og ernæring ved revmatisme
MAT OG MÅLTIDSFELLESSKAP
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Samtale 1.
Samtale 3.
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Målrettet ernæringsarbeid nytter : NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder.
Treningskontaktkurs Førde Oktober 2014
Status barn og unge Barnevekststudiet: hver 6. elev i 3. klasse er overvektig Etablert overvekt i 4. klasse gir økt risiko for varig vektproblematikk i.
Tobakksfri.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Målgruppen for samtaleverktøyet.
Grunnleggende ernæring
Bulimi Nervosa og Selvskading
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
Sykdommer knyttet til livsstil
Livsstilsending - uke 5 -
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Oppfølging av fedmeopererte Namdal Legeforum INGRI BERGIN SOLEM – FASTLEGE I GRONG/ LEGE VED FEDMEPOLIKLINIKKEN SYKEHUSET NAMSOS.
Demensaksjonen Fra tuberkulose til demens Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer.
Fordøyelse og helse Et sunt og variert kosthold sikrer god fordøyelse Tannhelse: – Tannråte – Tannkjøttbetennelse Lidelser i mage og tarm: – Omgangssyke.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Tryggleik og ernæring for trivsel og god eldrehelse
Lage ernæringsplan og sette i gang tiltak
Risikovurdering og individuell kartlegging
Hva gir oss energi i maten
Utskrift av presentasjonen:

Overvekt Konsekvenser, årsaker, behandling Serena Tonstad, OUS 22. 11

WHO klassifisering – BMI (KMI) CLASS BMI (kg/m2) Underweight <18.5 Normal 18.5–24.9 Overweight 25–29.9 Obese 30 Class I 30.0–34.9 Class II 35.0–39.9 Class III 40 NIH/NHLBI The Practical Guide. Identification, Evaluation and Treatment of Overweight and Obesity in Adults, October 2000 BMI = body mass index 2

Fedme – konsekvenser og tilskrivbar risiko Hjerneslag (26%) Kortpusthet og søvnapne Hjerte- og karsykdom (14-20%) Gallesykdom og fettlever (³14%) Hormonelle forstyrrelser og stressinkontinens Hyperurikemi og podagra (20%) (Lårhalsbrudd -4%) Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (7-24%) Diabetes (24-50%) Cancer (3-9%) Hud (­svette, cellulitt) Osteoartritt og belastningsskader (³12%)

Cytokiner fra fettvev og glukose-metabolisme Rosen & Spiegelman. 2006; Nature 444, 847-853

Andre/direkte mekanismer Hypertensjon Dyslipidemi Kjønn Insulin resistens LDL partikkelstørrelse Postprandial lipemi CRP Trombogenisitet Abdominal fett Andre/direkte mekanismer Endotel dysfunksjon

Nøkler for å forstå overvekt Vi har et nærmest ubegrenset kapasitet til lagring av energi Alle er mer eller mindre utsatt; personer som lever i dag har hatt forfedre som har vært effektive til å overleve sult og lagre fett Teorien om at manglende energi for fosteret skaper et metabolisme som ikke håndterer overflod Fedme blir normen: hvem står i mot?

Leptin forteller hjernen hvor mye fett vi har Leptin: Ett 167 amino-syre hormone produsert av fettcellene og utskilt i sirkulasjonen: Mengden leptin i blodet reflekterer fettmassen ob/ob mus har en mutasjon I genet for leptin. db/db mus har en mutasjon i genet for leptin-reseptoren ob/ob mus (venstre)

Badman & Flier 2005

Cambridge researchers Rahilly and Farooqi Child with genetic deficiency of leptin cured by recombinant leptin 9 9

Response to starvation: Leptin Hypothalamus Response to starvation: food intake energy utilization sympathetic activity weight reduction Adipocytes weight gain Leptin Hypothalamus Response to obesity: food intake energy utilization sympathetic activity 10

Effekten av konservativ behandling over tid Behandlingsår 5 -20 -15 Vektendring (kg) 1 -5 -10 2 3 4 Pulver/kost Atferdsbehandling Begge

Mål: 5-(10%) vektreduksjon; >15% umulig utenom kirurgi 2 3 4 5 Behandling Tid Vekt

Reduksjon I visceral fett ~ 30 % Insulin følsomhet Glukose Vektreduksjon ~ 10 % Reduksjon I visceral fett ~ 30 % Bukfedme Kost Fysisk aktivitet Fedmemedikament Forverrelse Lipider Forbedring Forverret Insulin følsomhet Glukose Forbedret Risikomarkører for trombose Inflammasjon Endotel dysfunksjon Abdominal fedme Etter vektreduksjon 1

Prioritering av pasienter Type 2 DM, metabolsk syndrom Hjerte- og karsykdom Søvnapne Familiær belastning for DM og hjerte- og karsykdom Fettlever Infertilitet Alder under 60-65 år

Individet og livsfaser Barnefedme? Ungdomsfedme? Slutter å gå på byen og har heller hyggekvelder Slutter å spille håndball eller ishockey Tidsklemmen Røykeslutt Skade i belastningsapparatet Psykisk sykdom Sykemelding Medikamenter

Anamnesen Vekt som barn/ungdom Vektøkning- omstendigheter Høyeste vekt- nåværende eller før? Tidligere forsøk om å gå ned i vekt Spiseforstyrrelse? Kost og aktivitetsnivå nå Er tidspunktet riktig - livssituasjon, annen sykdom

Enkle råd 30 min aktivitet daglig Vann som tørstedrikk 3 hovedmåltider Evt 2-3 småmåltider daglig Fem grønnsaker og frukt daglig Fettreduserte kjøtt- og meieriprodukter Grovt brød og kornvarer (glykemisk indeks) Lite kaker, sjokolade, snacks osv.

2 menyer, like mye kalorier =

Standard overvektsbehandling Vektreduksjon på 5-10% i løpet av 6-12 måneder Det stopper opp! Vektstabilisering i 2-5 år (vanskelig men er målet!)

For å få i gang vektreduksjon Pasienten velger et opplegg Også kommersielle kan brukes Legen kan gi enkle råd Be pasienten gjøre en kostregistrering først Medikamenter

Hvorfor spiser vi For å trøste oss For å belønne oss For å takke den som har laget maten Fordi vi har magesug For å unngå å gjøre noe annet Fordi vi ser på TV Fordi vi kanskje ikke får mat senere Fordi vi kjeder oss For å dempe angst og stress For å feire Fordi klokken sier det For å være sosial Fordi vi skal snart på slankekur

Atferdsendring Hjelp pasienten å identifisere spesifikke mål Når, hvor og hvordan skal man innføre endringer For noen er dagbok et hjelpemiddel Følg opp endringene ved neste besøk Ved manglende compliance hjelp pasienten å identifisere hindringer og hvordan de kan takles

Vektplatå: en hinder til etterlevelse Aksepter den nye vekten hvis den er 5% eller mer under utgangspunktet Start med trening med vekter for å øke muskelmassen Hvis du spiser lite (<1400 kalorier), spis litt mer Jobb med stressmestring

Kost Fysisk aktivitet Medikamenter Adferd Sosial støtte

Kost Fysisk aktivitet Medika Adferd menter Sosial støtte

Vær nysjerrig Spør pasienten hva de kunne tenke seg å gjøre… Og hvordan… Gi råd mot ting som ikke virker Så følg opp! Det er viktig å huske på at det ikke skal mye til for en i utgangspunktet inaktiv person. Moderat aktivitet i ca 30 min pr dag, gjerne oppdelt i bolker, gir helsegevinst.

Gastrisk bypass fedmeoperasjon

Hvor kan du henvise? Ullevål for gruppebehandling, risikovurdering, motivering Aker for fedmekirurgi – via Ullevål aller annet sykehus Intensiv behandling (gjennom Ullevål eller annet sykehus) Hjelp 24 NIMI (Ringerike eller Ullevål stadion) Evjeklinikken Tonsåsen Idrettens helsesenter

Frisk kvinne 26 år Overvektig fra 10-12 år; høyde 151, vekt 90, BMI 39-40 Siste år gått ned til 55 kg (egen hånd, støtte fra familie); hyppige måltider, mer frukt, grønt, rent kjøtt, i perioder mer aktiv livsstil Tatt opp skolegangen, et helt nytt liv Det krever kontinuerlig fokus å holde den nye vekten

Har du råd til henne? Finnes det medikamenter egnet for en slik etter-reduksjons-fase? Vil permanent fjerning av fettceller ved kirurgi øke sannsynligheten for å etablere en ny likevekt? Finnes det kosttilskudd som gir mindre trang til søtsaker? Andre råd?