“Verb som lånord i russisk – hvorfor er noen av dem biaspektuelle, mens andre er imperfektive?” Laura A. Janda University of Tromsø (laura.janda@hum.uit.no; http://hum.uit.no/lajanda) University of North Carolina (janda@unc.edu; http://www.unc.edu/~lajanda)

Problem Nesten alle russiske verb er markert som enten perfektiv (написатьp ‘skrivep’) eller imperfektiv (писатьi ‘skrivei’) aspekt Unntak er noen hundre biaspektuelle verb (ликвидироватьp/i ‘likviderep/i’) Nesten alle biaspektuelle verb er lånord Slavister tar for gitt at biaspektuelle verb = fremmede verb Men Nesten 40% av innlånte verb er ikke biaspektuelle Innlånte biaspektuelle verb og imperfektiver oppfører seg ulikt

Løsning En empirisk undersøkelse (A) bekrefter prediksjoner fra “klyngemodellen” av aspekt i russisk “Klyngemodellen” (Janda forthcoming) er et alternativ til den tradisjonelle “parmodellen” Undersøkelsen (A) viser at det er en sammenheng mellom betydningen av verb og aspektoppførselen Biaspektuelle verb kan ikke uttrykke ikke-Fullførbare (ateliske) handlinger Undersøkelsen (B) viser at biaspektuelle verb er bare noen av flere verb som ikke har 1-til-1 forhold mellom form og aspekt

Oversikt Tradisjonelle antakelser om aspekt i russisk Tradisjonelle antakelser om innlånte og biaspektuelle verb Jandas “klyngemodell” og innlånte biaspektuelle verb Empiriske undersøkelser (A og B) Konklusjoner

1. Tradisjonelle antakelser om aspekt i russisk (Prototypiske verb, uten hensyn til biaspektuelle verb) Et verb er enten perfektivt eller imperfektivt i alle sine verbformer Enkelte verbstammer (vanligvis imperfektive) kombineres med prefikser og suffikser for å danne nye perfektive og imperfektive verb Det finnes et 1-til-1 forhold mellom form og aspekt

Et typisk verb og noen av dets aspektuelle slektninger (en del av en “klynge”) писатьi ‘skrive’i написатьp ‘skrivep’ пописатьp ‘skrive en stundp’ подписатьp ‘underskrivep’ подписыватьi ‘underskrivei’ переписатьp ‘skrive om igjenp’ переписыватьi ‘skrive om igjen’i

Et typisk verb og noen av dets aspektuelle slektninger (en del av en “klynge”) Rot: пис писатьi ‘skrive’i написатьp ‘skrivep’ пописатьp ‘skrive en stundp’ подписатьp ‘underskrivep’ подписыватьi ‘underskrivei’ переписатьp ‘skrive om igjenp’ переписыватьi ‘skrive om igjen’i

пописатьp ‘skrive en stundp’ подписатьp ‘underskrivep’ Et typisk verb og noen av dets aspektuelle slektninger (en del av en “klynge”) писатьi ‘skrive’i написатьp ‘skrivep’ пописатьp ‘skrive en stundp’ подписатьp ‘underskrivep’ подписыватьi ‘underskrivei’ переписатьp ‘skrive om igjenp’ переписыватьi ‘skrive om igjen’i Perfektiver avledet ved hjelp av prefikser

пописатьp ‘skrive en stundp’ подписатьp ‘underskrivep’ Et typisk verb og noen av dets aspektuelle slektninger (en del av en “klynge”) писатьi ‘skrive’i написатьp ‘skrivep’ пописатьp ‘skrive en stundp’ подписатьp ‘underskrivep’ подписыватьi ‘underskrivei’ переписатьp ‘skrive om igjenp’ переписыватьi ‘skrive om igjen’i Sekundære imperfektiver avledet ved hjelp av suffikser

пописатьp ‘skrive en stundp’ подписатьp ‘underskrivep’ Et typisk verb og noen av dets aspektuelle slektninger (en del av en “klynge”) писатьi ‘skrive’i написатьp ‘skrivep’ пописатьp ‘skrive en stundp’ подписатьp ‘underskrivep’ подписыватьi ‘underskrivei’ переписатьp ‘skrive om igjenp’ переписыватьi ‘skrive om igjen’i Et biaspektuelt verb, ликвидироватьp/i ‘likviderep/i’, spiller begge roller

2. Tradisjonelle antakelser om innlånte og biaspektuelle verb Kontroversielle temaer: Alle innlånte verb i russisk er biaspektuelle (Avilova 1968) De fleste innlånte biaspektuelle verb er vitenskapelige eller tekniske termer (men cf. Mučnik 1966) Biaspektuelle verb motstår aspektuelle prefikser og suffikser fordi de er fremmede (Mučnik 1966, Avilova 1968, Gladney 1982) Forskere og ordbøker er ikke enige om hvilke verb som er biaspektuelle (Mučnik 1966, Gladney 1982, Čertkova & Čang 1998, Jászay 1999)

2. Tradisjonelle antakelser om innlånte og biaspektuelle verb Det som er klart Innlånte verb i russisk Har suffisket –ova-, som gjør det mulig å bøye verbet, men som ikke bestemmer aspekt Biaspektuelle verb Mer enn 90% er innlånte Kan uttrykke både perfektiv og imperfektiv aspekt (men er aldri tvetydige) (Isačenko 1960, Mučnik 1966, Avilova 1968, Galton 1976, Gladney 1982, Čertkova 1996, Jászay 1999, Zaliznjak & Šmelev 2000, men cf. Timberlake 2004)

2. Tradisjonelle antakelser om innlånte og biaspektuelle verb Det som er uklart Finnes ikke-biaspektuelle (imperfektive) innlånte verb? Oppfører imperfektive og biaspektuelle innlånte verb seg ulikt? Påvirker semantiske faktorer aspektoppførselen til innlånte verb? Finnes det andre verb som ikke oppviser 1-til-1 forhold mellom form og aspekt? JA! JA! JA! JA!

3. Jandas “klyngemodell” og innlånte og biaspektuelle verb Et alternativ til “parmodellen”: Klynger av verb med aspektuelle relasjoner til hverandre Metaforiske motivasjoner til aspekt i russisk Mer enn én type perfektiv Fullførbarhet (telicity) skiller mellom perfektiver: EN FULLFØRBAR HANDLING ER EN REISE TIL ET STED Som regel kan biaspektuelle verb ikke uttrykke ikke-fullførbare (ateliske) handlinger

“Par” vs. “Klynge” писатьi ‘skrive’i написатьp ‘skrivep’ пописатьp ‘skrive en stundp’ подписатьp ‘underskrivep’ подписыватьi ‘underskrivei’ переписатьp ‘skrive om igjenp’ переписыватьi ‘skrive om igjen’i Et typisk aspektpar Sekundært aspektpar

“Par” vs. “Klynge” Ved klynger skiller vi mellom forskjellige typer perfektiver писатьi ‘skrive’i написатьp ‘skrivep’ пописатьp ‘skrive en stundp’ подписатьp ‘underskrivep’ подписыватьi ‘underskrivei’ переписатьp ‘skrive om igjenp’ переписыватьi ‘skrive om igjen’i NATURLIG (NP) Ikke-Fullførbar! SAMMENSATT (SH) SPESIALISERT (SP) SPESIALISERT (SP)

Fullførbar vs. Ikke-Fullførbar Entydig Fullførbar Сестра идетi в кино. ‘Søsteren min gåri på kino.’ Tvetydig Сестра пишетi диссертацию. ‘Søsteren min skriveri en avhandling.’ Сестра пишетi научную фантастику. ‘Søsteren min skriveri science fiction.’ Entydig Ikke-Fullførbar Сестра работаетi в кабинете. ‘Søsteren min jobberi på kontoret.’ De fleste biaspektuelle verb hører til denne gruppen NP, SP NP, SP De fleste ikke- biaspektuelle verb hører til disse gruppene SH SH

4. Empirisk undersøkelse (A) Hypotese: Biaspektuelle innlånte verb er sterkt Fullførbare, og dermed er det usannsynlig at det skal avledes Sammensatte Handlinger med prefisket по- Ved imperfektive innlånte verb er det mer sannsynlig at det skal avledes Sammensatte Handlinger med prefisket по-

4. Empirisk undersøkelse (A) Metodologi: Samle alle innlånte verb fra én kilde Sortere verb som biaspektuelle vs. imperfektive Samle data om frekvens av verb uten prefiks og med prefikset по- (Sammensatte Handlinger)

4. Empirisk undersøkelse (A) 555 innlånte verb i Wheeler 1972/1992 349 (63%) Biaspektuelle 206 (37%) Imperfektive Biaspektuelle innlånte verb Imperfektive uten prefiks пo- prefiks Snitt # treff 1,903 51 1,973 265 Max # treff 77,799 2,444 25,784 1,697 Min # treff 19 20 Er det signifikant? Ja! Logistic regression modell med Pearsons statistikk gir 107.37 og p-value er <.0001

Hyppige biaspektuelle verb som mangler “treff” med prefikset по- Dekke med noe гуммировать, меблировать, металлизировать, орнаментировать, плакировать, сатинировать Fjerne noe демаскировать, деблокировать, демилитаризировать, демобилизовать, денационализировать, дезертировать Fysisk forandring денатурировать, гофрировать, гранулировать, кристаллизоваться, темперировать, вулканиз(ир)овать Kulturell eller lingvistisk forandring англизировать, европеизировать, германизировать, интернационализировать, латинизировать, дешифровать

Hyppige biaspektuelle verb som mangler “treff” med prefikset по- Ordning децентрализовать, дезорганизовать, эшелонировать, фланкировать, фракционировать, коллективизировать Finansiell ordning ассигновать, дебетовать, капитализировать, монополизировать Utsagn декретировать, денонсировать, дезавуировать, индоссировать, инкриминировать, канон(из)ировать, ратифицировать

4. Empirisk undersøkelse (B) I en database med 266 klynger (omtrent 2000 verb) finnes det flere form-til-aspekt forhold, ikke bare 1-til-1 Nesten 30% av klyngene viser sånne forhold Ikke 1-til-1 forhold i klynger: Én form for to komponenter Flere former for én komponent Suppletivistisk forhold mellom komponenter Former/komponenter mangler

4. Empirisk undersøkelse (B) Én form for to komponenter I=NP ликвидировать NP=SP очистить (очищать) NP=SH погладить SP=SH проработать (прорабатывать) 2.I=SH заходить 2.I=EH сходить Flere former for én komponent идти, ходить вы-/о-/по-чистить; за-блокировать Suppletivistisk forhold mellom komponenter взять, брать Former/komponenter mangler вычихать har ingen sekundær perfektiv

5. Konklusjoner Det finnes både biaspektuelle og imperfektive innlånte verb Klyngemodellen forutsier at det er usannsynlig at det skal avledes Sammensatte Handlinger med prefisket по- fra biaspektuelle verb – denne hypotesen er bekreftet Innlånte verb som uttrykker Fullførbarhet, er biaspektuelle, andre verb er imperfektive Betydningen av verb påvirker aspektoppførselen Biaspektuelle verb er ikke så rare – det finnes flere form-til-aspekt forhold, ikke bare 1-til-1

TAKK Jeg takker John Korba for samling av dataene og Chris Wiesen for hjelp med statistisk analyse. Jeg takker også Tore Nesset og reviewers til: Dagmar Divjak and Agata Kochanska, eds. Cognitive Paths into the Slavic Domain. Cognitive Linguistics Research. Berlin/New York: Mouton de Gruyter.

Bibliografi, s. 1 Anderson, Cori. 2002. Biaspectual Verbs in Russian and their Implications on the Category of Aspect. Honors Thesis, University of North Carolina-Chapel Hill. Avilova, N. S. 1968. “Dvuvidovye glagoly s zaimstvovannoj osnovoj v russkom literaturnom jazyke novogo vremeni”. Voprosy jazykoznanija: 66-78. Avilova, Natal’ja S. 1976. Vid glagola i semantika glagol’nogo slova. Moscow: Akademija nauk SSSR. Bertinetto, Pier Marco and Denis Delfitto. 2000. “Aspect vs. actionality: Why they should be kept apart”. Tense and Aspect in the Languages of Europe. Dahl, Östen (ed.), 189-225, Berlin: Mouton de Gruyter. Bondarko, Aleksandr V. 1971. Vid i vremja russkogo glagola. Moscow: Prosveščenie. Bondarko, Aleksandr V. 1983. Principy funkcional’noj grammatiki i voprosy aspektologii. Leningrad: Nauka. Comrie, Bernard. 1976. Aspect. Cambridge: Cambridge U. Press. Čertkova, Marina Ju. 1996. Grammatičeskaja kategorija vida v sovremennom russkom jazyke. Moscow: Moscow State University. Čertkova, Marina Jurevna and Pej-či Čang. 1998. “Evoljucija dvuvidovyx glagolov v sovremennom russkom jazyke”. Russian linguistics 22: 13-34. Dahl, Östen. 1985. Tense and aspect systems. Oxford: Basil Blackwell. Dickey, Stephen M. 2000. Parameters of Slavic Aspect. A Cognitive Approach. Stanford: CSLI Publications.

Bibliografi, s. 2 Dickey, Stephen M. 2006. “Aspectual pairs, goal orientation and po- delimitatives in Russian.” Glossos 7: http://seelrc.org/glossos. Durst-Andersen, Per. 1992. Mental Grammar: Russian Aspect and Related Issues. Columbus, OH: Slavica. Forsyth, J. 1970. A grammar of aspect: Usage and meaning in the Russian verb. Cambridge: Cambridge U Press. Galton, Herbert. 1976. The main functions of the Slavic verbal aspect. Skopje: Macedonian Academy of Sciences and Arts. Gladney, Frank Y. 1982. “Biaspectual verbs and the syntax of aspect in Russian”. Slavic and East European Journal 26: 202-215. Glovinskaja, Marina Ja. 2001. Mnogoznačnost’ i sinonimija v vido-vremennoj sisteme russkogo glagola. Moscow: Russkie slovari. Isačenko, Aleksandr V. 1960. Grammatičeskij stroj russkogo jazyka v sopostavlenii s slovackim. Morfologija, čast vtoraja. Bratislava: Vydavatel’stvo Slovenskej akadémie vied. Jakobson, Roman O. 1957/1971. “Shifters, verbal categories, and the Russian verb”. In Selected Writings II. The Hague: Mouton, 130-147. Janda, Laura A. 2004. “A metaphor in search of a source domain: the categories of Slavic aspect”, Cognitive Linguistics 15: 471-527. Janda, Laura A. Forthcoming a. “Aspectual clusters of Russian verbs”. Studies in Language. Janda, Laura A. Forthcoming b. “Inflectional Morphology”. Handbook of Cognitive Linguistics, ed. by Dirk Geeraerts and Hubert Cuyckens. Oxford: Oxford U Press.

Bibliografi, s. 3 Janda, Laura A. Forthcoming c. “Mesto dvuvidovyx glagolov v modeli vidovyx gnezd”, to appear in a volume edited by Marina Ju. Čertkova at Moscow State University. Janda, Laura A. and John J. Korba. Submitted. “Beyond the pair: Aspectual clusters for learners of Russian”. Jászay, László. 1999. “Vidovye korreljaty pri dvuvidovyx glagolax”. Studia Russica 17: 169-177. Lakoff, George. 1987. Women, fire, and dangerous things. Chicago: U of Chicago Press. Maslov, Jurij S. 1965. “Sistema osnovnyx ponjatij i terminov slavjanskoj aspektologii”. Voprosy obščego jazykoznanija: 53-80. Mazon, André. 1914. Emplois des aspects du verbe russe. Paris: Librairie ancienne Honoré Champion. Mehlig, Hans Robert. 1994. “Gomogennost’ i geterogennost’ v prostranstve i vremeni”. Revue des etudes Slaves 66: 595-606. Mehlig, Hans Robert. 1997. “Nekotorye zamečanija po povodu opisanija katergorii vida v russkom jazyke”. Russian Linguistics 21: 177-193. Mučnik, I. P. 1966. “Razvitie sistemy dvuvidovyx glagolov v sovremennom russkom jazyke”. Voprosy jazykoznanija: 61-75. Ožegov, Sergej I. 1949/1989. Slovar’ russkogo jazyka. Mosow: Russkij jazyk. Padučeva, Elena V. 1996. Semantičeskie issledovanija. Moscow: Jazyki russkoj kul’tury.

Bibliografi, s. 4 Schooneveld, Cornelis H. van. 1978. Semantic transmutations: Prolegomena to a calculus of meaning. Vol. 1: The cardinal semantic structure of prepositions, cases, and paratactic conjunctions in contemporary standard Russian. Bloomington: Physsardt. Smith, Carlota S. 1991. The Parameter of Aspect. Dordrecht: Kluwer. Šaxmatov, A. A. 1941. Sintaksis russkogo jayzka (Russian syntax). Leningrad. Učpedgiz. Švedova, Natal’ja Ju., et al. 1980. Russkaja grammatika. Moscow: Nauka. Tatevosov, Sergej. 2002. “The parameter of actionality”. Linguistic Typology 6: 317-401. Timberlake, Alan. 1982. “Invariance and the syntax of Russian aspect”, in Paul Hopper, ed. Tense-aspect: Between semantics and pragmatics. Amsterdam: John Benjamins, 305-331. Timberlake, Alan. 2004. A Reference Grammar of Russian. Cambridge: Cambridge U Press. Vinogradov, V. V. 1938. Sovremennyj russkij jazyk. Grammatičeskoe učenie o slove (Modern Russian. Grammatical analysis of the word). Moscow: Učpedgiz. Vinogradov, Viktor V. 1972. Russkij jazyk, 2nd ed. Moscow: Vysšaja škola. Wheeler, Marcus. 1972/1992. The Oxford Russian-English Dictionary. Oxford: Clarendon Press. Zaliznjak, A. A. 1977. Grammatičeskij slovar’ russkogo jazyka (Grammatical dictionary of Russian). Moscow: Russkij jazyk. Zaliznjak, Anna A. and Aleksej D. Šmelev. 2000. Vvedenie v russkuju aspektologiju (Inroduction to Russian aspectology). Moscow: Jazyki russkoj kul’tury.