Protokoller Pensum: Olsen, kap. 5 og 6

Kommunikasjon Er en viktig del, kanskje den viktigste del, av moderne databehandling Med det får vi tilgang til data Kan utføre oppgaver mot sentrale systemer Kan kommunisere med andre Kan hente data, programvare og oppdateringer fra nett

Kommunikasjonsprotokoll Rutiner for å administrere og kontrollere oversending av data: For å kontrollere at avsenderen er den han sier han er At bare mottakeren (e) får data At data er mottatt At data kommer fram akkurat slik de ble sendt At data kommer fram innen rimelig tid

Nødvendig også uten datamaskinen Telefonsamtale: ”Hallo” ”Dette er Nils” ”Ha det” Radiosamtale (enveissamband): ”Over” ”Over og ut”

Pakke-svitsjet nettverk Vi deler komplekse oppgaver (store filer) inn i mange små, enklere oppgaver: Store filer deles inn i mange pakker Pakkene har fast størrelse ”Mange” er som kjent intet problem for moderne datautstyr Fordel: Pakkene kan sendes forskjellig vei Mister vi en pakke, eller er det feil i en pakke, trenger vi bare å sende denne på nytt Enklere protokoller Vi utnytter nettet bedre med pakke- enn med linjesvitsjing Pakke-svitsjing er robust

Internet IP – Internet Protocol Brukes av maskinene i begge ender av en kommunikasjonsvei, og av alle mellomstasjoner (rutere) 32-biters adresse. 4 milliarder forskjellige adresser – ikke nok! Ny standard bruker 128 biter For å kunne leses presenteres IP-adressene i punktnotasjon, f.eks: Vi mennesker trenger noe enklere: Navnekonvensjon, f.eks. himolde.no, uib.no

Områder (” Domains”) com – kommersielle institusjoner edu – undervisning (”education”) org – non-profit organisasjoner no – Norge Hierarkisk oppbygging, f.eks.: uib.no (alle adresser ved Univ. i Bergen) microsoft.com DNS (”domain name services”), egentlig en tabell, tar seg av konverteringen fra navn til numerisk IP adresse

Lagdeling Internet layer Network access protocol Physical layer Transport layer Application layer TCP/IP

Høynivå protokoller Simple Mail Transfer Protocol (SMTP) File Transfer Protocol (FTP) Internet Message Access Protocol (IMAP) Multipurpose Internet Mail Extensions (MIME) Hypertext Transfer Protocol (HTTP) Simple Object Access Protocol (SOAP) for å sende XML dokumenter

Oppgavefordeling Om vi skal sende en ePost vil epost- programmet bruke SMTP (høyeste nivå) SMPT kan benytte IMAP IMAP protokollen vil bruke TCP/IP TCP/IP vil bruke nettverksprotokoller for å få sendt pakkene Nettverksprotokollene vil bruke fysiske innretninger for å få sendt signalene (laveste nivå)

Svakhet ved dagens epostprotokoller Lett å endre på innhold Lett å endre på avsenderadresse Dette utnyttes av dem som sender SPAM, virus m.m. til å skjule avsender eller bruke falsk avsender Vi trenger sikrere protokoller for ePost I dag velger enkelte organisasjoner å unngå epost pga SPAM og lignende. Ingen god idé. Posten og andre organisasjoner tilbyr sikrere epost (Digipost m.m.)

Web HTML Språk for å beskrive layout av en Web-side HTTP Protokoll for å oversende Web-sider XML Språk for å lage standarder for dokument og dataoverføring

HTML (Hypertext Markup Language) Utviklet av Tim Berners-Lee ved CERN ”Markup” eller tag-språk. Vi markerer dataelementer med tagger. F.eks.: Inf 111 Basert på SGML (Standard Generalized Markup Language) Hovedideene bak HTML: Enkelhet Hypertext Alle skulle kunne lage sider Universelt Distribuert Et Intranet for CERN, men ble fort langt mer

Mer om HTML Beskriver layout Link-muligheten sentral (til bilder, andre sider, m.m.), f.eks.: UiB Når vi klikker på denne linken (vist som UiB) vil browseren utføre en GET-kommando for å få denne sidenUiB HTML er enkelt, men det er også språkets store styrke! HTML kan programmers av mennesker, eller av dataprogrammer ”View Source” – viktig kommando! Feil blir ignorert

… Eksamen Tidligere eksamensoppgaver (fra IDA 105) ligger på nettsiden. For 2007 vil vi bruke samme eksamensform som i Oppgavene for dette året er derfor relevante. Eksamensettet vil bestå av to deler…. (tilsvarende oppgavene i eksamenssett fra før 2006). Begge deler må bestås for at en skal kunne få bestått på eksamen! Før 2006 ble det delvis brukt andre lærebøker, likevel er kursinnholdet er ganske likt Viktig: Oversikt godkjente øvinger (Excel) Forelesningsplan (sist oppdatert ) Hjelpelærerplan (felles med IBE150) ….. Eksempel (kursside) Merk! Feil

HTTP (HyperText Transfer Protocol) Bygget opp-på TCP/IP GET-kommando: Ber om å få den aktuelle Web side Siden identifisert med en URL (”Uniform Resource Locator”) URL identifiserer server og adresse til siden, f.eks. Visual Basic og andre språk har innebygget moduler som kan hente Web sider for oss, om vi vil gjøre dette fra et program

SOAP For å understøtte Web services, dvs. der vi kan kalle tjenester på andre maskiner i et nettverk Basert på XML SOAP er konvolutten der vi kan legge data i XML format

Eksempel Et valutaprogram trenger dagens kurs for USD. Sender en forespørsel i XML-format til en Web tjeneste i Norges Bank. Denne returnerer kursen tilbake, også i XML format. Soap Valuta- program Web service i Norges Bank USD Soap 5.68

Tilstandsløs (stateless) protokoll Serveren utfører HTTP oppgaver, uten å ”huske” hva den har gjort F.eks: Om vi først ber om å få se de 10 første resultater av et søk, deretter de 10 neste Så må serveren få beskjed om at vi vil se i det andre søket En tilstandsløs protokoll er meget enkel, og vi håndterer greit det at brukere stopper midt i en prosess Men vanskeliggjør applikasjoner med innlogging osv. Vi skal komme tilbake til dette senere.

Miniøving Vi skal i fellesskap lage en enkel Web- side, basert på: Direkte innskriving (Notepad) Direkte innskriving forenklet (uten tags) Endring av eksisterende Web-side (bruk av ”source”) Bruk av verktøy (her Word)