IPCC prosessen og forskningsstatus

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Alger, fiskefór og biodrivstoff
Advertisements

Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
Forside.
Å være eller å drite i været
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang
Konsekvenser av klimaendring
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Hvilke virkemidler kan bidra til raske utslippskutt?
Klimaendringer og havforsurning
Klimastatus 2012 Meteorologisk Institutt
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Klima i Norge eller fra regjeringens nettsted
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
Hav og klima Helge Drange
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Kan skogen redde verden
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Hvor god blir klimaavtalen i København? Bård Lahn klimarådgiver
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
– På lag med framtiden i 100 år!
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Globale atmosfæreendringer”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 2)
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Bærekraftig utvikling - miljø
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Starten eller slutten på det norske industrieventyret? Bellonas energiforum.
Landbruk og Avfall BIOGASS det viktigste tiltaket! Bellonas energiforum 18. Mars 2010 Tone Knudsen.
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
Klimaendringer – utfordringer for kraftforsyningen
Heidi Sørensen, statssekretær FNHs årskonferanse 31. mars 2009 Foto: Marianne Gjørv Forsikringsbransjens rolle i klimaarbeidet.
Zero Emission Resource Organisation
Et eksempel på modellering av breers respons på klimaendringer: Midtdalsbreen en utløper fra Hardangerjøkulen Kjetil Melvold1 and Tron Laumann2.
Drivhuseffekten og globale klimaendringer Figurer vist på GEF1000 høsten 2008 Terje Berntsen.
Regional klimautvikling under global oppvarming
Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO.
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
På de høyeste bredde-gadene
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Noen tanker om klimautfordringen(e)
(2) Nedkjøling i drivhuset
Klima i endring Helge Drange
– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange
(Gammelt) Nytt fra klimafronten
Jordens klima i endring Helge Drange
RegClim Regional Climate Development under Global Warming / regclim
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
Hvordan klimaet virker Hva skjer, hvorfor, og hva vi kan gjøre
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Status for klimakunnskapen 2015 Hvilke endringer observerer vi
KLIMA.
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Utskrift av presentasjonen:

IPCC prosessen og forskningsstatus WWW.BJERKNES.UIB.NO IPCC prosessen og forskningsstatus Eystein Jansen Professor / Direktør

IPCC 5. hovedrapport 3 arbeidsgrupper: WG1 Klimaforståelse-naturvitenskap, WG2 Klimaeffekter, WG3 Utslippsreduksjoner WG1: Ferdig september 2013 Nå: 2. utkast, til ekspert og myndighetshøring 5.10-30.11 Første utkast mottok 15.000 review-kommentarer WG2 og 3 i 2014, Synteserapport høsten 2014 Norge unikt sterkt representert Bjerknessenteret: 5 deltar i WG1, 2 deltar i WG2, Vi leverer både globale og regionale klimasimuleringer, samt en lang rekke forskningsbidrag som siteres i rapporten IPCC 5. hovedrapport

Hva kan vi vente av IPCC AR5?

Bedre forståelse for klimapådrivene

Historiske klimapådriv

Noen forventede konklusjoner Global oppvarming fortsetter Mesteparten av oppvarmingen lagret i havet Grønland mister masse i økende tempo siden 1990 Antarktis minker også Sterkt økende permafrost-temperatur 1981-2011 varmeste 30 årsperiode de siste 1300 år

Noen forventede konklusjoner Omtrent sikkert at havforsurningen vil tilta i 21.århundre Svekket naturlig CO2-opptak i fremtiden forsterker klimaendringene Liten tiltro til effekten av teknologier for økt CO2-binding (Geo-engineering) Ingen dekning i oppdatert faglitteratur for at kosmisk stråling eller solendringer har gitt dagens oppvarming

Noen forventede konklusjoner Enda sterkere konklusjon om menneskeskapte endringer: Ekstremt sannsynlig og med høy grad av sikkerhet En lang rekke fenomen nå knyttet til menneskelige pådriv: Havstigning, Sjøis, Snødekke, Nedbør, Luftfuktighet, Minkende breer, Regionale T-endringer, Enkelte typer ekstremhendelser BAU: 2.6°C–4.8°C temp økning ift nåtid ved år 2100 BAU: Hetebølger/temperaturmaksima 10-20 ganger mer vanlig Oppvarming vil vare i flere hundre år om vi først slipper ut klimagassene

Noen forventede konklusjoner Dagens oppvarming i Arktis unik i et 2000 års perspektiv Minkingen av sjøis unik i et 2000-års perspektiv Siste 30 års unikt varm i et 1300-års perspektiv både på nordlige og sørlige halvkule Havstigningen unik i et 6000 års perspektiv

NorESM: Historisk klimautvikling og årsakene til den er godt simulert IPCC AR5: NorESM: Historisk klimautvikling og årsakene til den er godt simulert

Role of natural vs human-induced forcings (°C, relative to 1850-1900, 5-yr filtered) Observed temperature Change in temperature (°C)

Role of natural vs human-induced forcings (°C, relative to 1850-1900, 5-yr filtered) Observed temperature Modelled Change in temperature (°C)

Role of natural vs human-induced forcings (°C, relative to 1850-1900, 5-yr filtered) Full model Change in temperature (°C)

Role of natural vs human-induced forcings (°C, relative to 1850-1900, 5-yr filtered) Full model Greenhouse gasses only Change in temperature (°C)

Role of natural vs human-induced forcings (°C, relative to 1850-1900, 5-yr filtered) Full model Greenhouse gasses only Aerosols only Change in temperature (°C)

Role of natural vs human-induced forcings (°C, relative to 1850-1900, 5-yr filtered) Full model Greenhouse gasses only Aerosols only Volcanoes and sun only Change in temperature (°C)

Kort om kunnskapsstatus og utfordringer WWW.BJERKNES.UIB.NO Kort om kunnskapsstatus og utfordringer Helge Drange Geofysisk inst., Univ i Bergen & Bjerknessenteret

Målt temperatur i luft og hav

2008

2009

2010

2011

1911

Fordeling av sommertemperatur (1σ ~ 1/3; 2σ ~ 1/20; 3σ ~ 1/400; 4σ ~ 1/16.000) 1/400 1/16.000 Hansen et al. (2012)

Hetebølge i sentral- og sør-Europa, juli/aug 2003 Oslo London Varte i to uker Ca. 40.000 dødsfall Kraftproduksjonen brøt sammen Lav landbruks-produksjon Sterk smelting av snø og is i fjellet Naturlig forekommende én gang hvert 400 år Kan bli normalsommer i 2050 med BAU-utslipp Paris Madrid Roma

Russland 20.-27. juli 2010 Varte rundt 1 mnd Ca. 55.000 dødsfall 25 prosent reduserte avlinger Kostnad på ~15 bUS$ Sannsynlig kombinasjon av en tilfeldig meteorologisk hendelse og global oppvarming

Antall somre i 2080-2100 som forventes varmere enn varmeste sommer observert i perioden 1900-2006 (SRES A1B) 30 °S 45 °N Battisti og Naylor (2009) Prosent (%)

Første observasjonsbaserte publikasjon som påviser sammenheng mellom økt ekstremnedbør over land på den nordlige halvkule og menneskeskapt klimaendring

Målt endring av årsnedør i Norge (1900-2011, eklima.no/Meteorologisk institutt) +18 % siste 100 år +29 % siste 50 år (men store variasjoner) Nedbørsendring (mm) Gj.snitt for 1961-1990: 1058 mm

Redusert vindhastighet på nordlige halvkule, 1979-2008 (m/s per tiår) Ingen langtidsendring for Norge Kan bli noen flere sterke orkaner/tyfoner Varmere, våtere, men generelt ikke vind-villere Vautard et al. (2010)

Endring av varmeinnhold i hav og land+atm+is Endring av varme (1022 J) Church et al (2011)

Endring av varmeinnhold i hav og land+atm+is Endring av varme (1022 J) Church et al (2011)

(Nye resultater; kommer i 2013-rapporten til FNs klimapanel) Simulert global temperatur (Nye resultater; kommer i 2013-rapporten til FNs klimapanel)

Global temperaturendring, 15 modeller (relativt til 1961-1990)

Global temperaturendring, 15 modeller Framtidige utslipp som i dag (relativt til 1961-1990) +2 °C 2025-2050 Framtidige utslipp som i dag

Global temperaturendring, 15 modeller (relativt til 1961-1990) +2 °C 2035-2075 Utslippstopp rundt 2040, 650 ppm CO2-ekv i 2100

Global temperaturendring, 15 modeller (relativt til 1961-1990) Med en global oppvarming på rundt 2 grader, som vi kan passere rundt 2050, må vi ~3.2 millioner år tilbake for å finne en tilsvarende klimasituasjon Utslippstopp i 2020, 50 % sannsynlig med CO2-fangst fra luft etter 2070

Togradersmålet

Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene Nødvendig utslippskutt (ca.) 3.7 % per år 2011 Globale CO2-utslipp (Gt-C) WBGU (2009)

? Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene Nødvendig utslippskutt (ca.) 3.7 % per år 9.0 % per år ? 2020 2011 Globale CO2-utslipp (Gt-C) 1990 - 1999: +1 % / år 2000 - 2011: +3 % / år WBGU (2009)

av dagens CO2-utslipp blir værende i atmosfæren i 1000 år eller mer (1) Rundt 20 prosent av dagens CO2-utslipp blir værende i atmosfæren i 1000 år eller mer (2) Varme allerede absorbert i havet

Togradersmålet Et fornuftig klimamål, men intet “magisk” med 2 grader Selv to graders oppvarming kan være alvorlig, særlig mhp hetebølger og ekstremnedbør på lavere breddegrader Klimamessig vurdert bør oppvarming over to grader unngås (må da tilbake ca 3 mill år for å finne tilsvarende klima) Ulike utslippsbaner er mulig, men alle krever betydelige utslippskutt i nær framtid og svært begrenset utslipp etter 2050 Utsettelse av utslippsreduserende tiltak må kompenseres med raskt økende utslippskutt fram i tid Øvre grense for CO2-utslipp fra i dag til 2100 ligger rundt 325 Gt-C, tilsvarende 35 år med dagens CO2-utslipp og null-utslipp etter dette (1 giga-tonn = 109 tonn = 1 milliard tonn)

Togradersmålet Dersom ikke reelle utslippskutt innen 2017, vil CO2-utslipp fra ny infrastruktur ikke være mulig grunnet oppbundet utslipp fra eksisterende infrastruktur. Relevant moment for diskusjon om oljesand, og olje-/gassutvinning i nordområdene. Usikkert om overgang fra kull til naturgass har betydning for klimautvilkingen i dette århundre. Dette skyldes skyggevirkningen fra kullforbrenning og metanutslipp fra naturgass Redusert opptak av CO2 i naturen, samt CO2-/metan-utslipp fra tinende permafrost i nordområdene, er ikke med i vurderingen over For å kunne begrense oppvarming til 1.5 grader (klimatoppmøtet i København 2009, Cancún 2010 og Durban 2011) må de globale utslippene ned innen 2015. Lite sannsynlig

Behov for klimaforskning Fremtidig klimautvikling kan ikke besvares uten observasjoner, teori og modellering Mye er forstått – så kunneskap er ikke unnskyldning for å ikke handle (usikkerhet ≠ ingen sikkerhet) Trenger mer kunnskap for å kunne gi bedre klimaframskrivninger på regional og lokal skala, for bedre å forstå og framskrive ekstremvær, og for å gi kunnskapsbasert vurdering av utslippsreduserende tiltak