Www.bjerknes.uib.no Hav og klima Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Alger, fiskefór og biodrivstoff
Advertisements

Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
Forside.
Varmepumpeanlegget ved Universitetet i Bergen
Å være eller å drite i været
Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang
Konsekvenser av klimaendring
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Er evig vekst i luftfarten mulig?
Klimaendringer og havforsurning
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Klima i Norge eller fra regjeringens nettsted
Klimamål i et kommuneperspektiv Status og utvikling i kommunalt klimaarbeidet Aggregering til klimamål og tiltakspotensial for et samlet kommune-Norge?
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
IPCC prosessen og forskningsstatus
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Kan skogen redde verden
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
– På lag med framtiden i 100 år!
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Globale atmosfæreendringer”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 2)
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Landbruk og Avfall BIOGASS det viktigste tiltaket! Bellonas energiforum 18. Mars 2010 Tone Knudsen.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
Vi kan ikke brenne all olje og gass Muligheter for å lete etter mer olje og gass dersom det skal være sannsynlig å nå togradersmålet.
Klimaendringer – utfordringer for kraftforsyningen
Klimatilpasning Byenes handlingsprogram
Heidi Sørensen, statssekretær FNHs årskonferanse 31. mars 2009 Foto: Marianne Gjørv Forsikringsbransjens rolle i klimaarbeidet.
Quiz om vann, klima og faste
På veg mot Framtidens byer Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Samling i Oslo mars 2009 Foto: Peder Vold.
Regional klimautvikling under global oppvarming
University of Oslo Department of Geosciences Strålings og klimaendringer fra landbruksaktivitet  Mest fokus på klimaendringer som skyldes utslipp fra.
Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO.
Regnskog og klima.
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
På de høyeste bredde-gadene
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Atmosfærens og havets fysikk – fra kaos til orden i klasserommet
Noen tanker om klimautfordringen(e)
(2) Nedkjøling i drivhuset
Klima i endring Helge Drange
– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange
(Gammelt) Nytt fra klimafronten
Jordens klima i endring Helge Drange
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
KLIMA.
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Utskrift av presentasjonen:

www.bjerknes.uib.no Hav og klima Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no

Masse ~3800 m 14 m Havet har mye større masse enn atmosfæren; havet beveger seg langsomt og lenge

Varme +1 grad C +1 grad C over 3.5 m Havet har stor varmekapasitet og kan flytte på og “gjemme” varme fra år til mange hundre år

Karbonkjemi CO2(g) [Henrys lov] (1803) CO2(aq)

Karbonkjemi CO2(g) CO2(aq) + H2O  H2CO3  H+ + HCO3−  H+ + CO32− Havet inneholder rundt 50 ganger mer uorganisk karbon enn atmosfærens totale CO2-mengde

Karbonkjemi CO2(g) Begrensende faktor …og vil absorbere mesteparten av menneske-skapt CO2, men det vil ta evigheter (mange 1000 år)

Temperatur

2011

1911

Endring av varmeinnhold i hav og land+atm+is Endring av varme (1022 J) Church et al (2011)

Endring av varmeinnhold i hav og land+atm+is Endring av varme (1022 J) Church et al (2011)

Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende Havnivåendring

Guri Haram Briksdalsbreen 1999 vs 2011 Erhard Staufenbiel

Globalt havnivå fra tidevannsmålere og satellitt (1880 - 2011) Økning på ca. 3 mm per år Endring i havnivå (cm) Church & White (2006) + AVISO

kan bidra 20-30 cm dette århundre kan bidra 20-30 cm dette århundre Havtemperaturen øker kan bidra 20-30 cm dette århundre Totalt: 50-100 cm i 2100 1-2 m i 2200 Breene smelter kan bidra 20-30 cm dette århundre Iskappene smelter kan bidra 10 til 50+ cm i dette århundre (stor usikkerhet og størst effekt i tropene) Havtemperatur viktig!

(tilsvarer global havnivåstigning på 50-110 cm) Mulig havnivåendring (cm) langs norskekysten i løpet av de neste 100 år (tilsvarer global havnivåstigning på 50-110 cm) Ca. 1/3 av denne stigningen innen 50 år Drange m.fl. (2012)

Havnivå Vil stige i mange 100 år

CO2 i havet

Havets opptak av menneskeskapt CO2 (for 1800-1994) 283 Gt C 58 % 42 % Marland et al, 2003 og Sabine et al., 2004

pCO2(luft), Hawaii Feely et al., Oceanogr. (2009)

pCO2(luft), Hawaii pCO2(hav), Hawaii Feely et al., Oceanogr. (2009)

pCO2(luft), Hawaii pCO2(hav), Hawaii pH, Hawaii Feely et al., Oceanogr. (2009)

Estimert pH i havet for de siste 20+ mill år Blackford and Gilbert (2007) and Pearson and Palmer (2000)

Langtids havforsurning Ω (saturation state of calcite) Ilyina & Zeebe (2012)

Modellert, framtidig CO2-opptak i havet (fra EU-prosjektet ENSEMBLES, SRES A1B) 6 Hadley INGV IPSL Bjerknes MPI 4 2 Gt-C / år -2 -4 -6 1850 1900 1950 2000 2050 2100 Johns et al., Clim. Dynamics (2011)

Modellert, framtidig CO2-opptak i havet (fra EU-prosjektet ENSEMBLES, SRES A1B) 6 Gradvis redusert opptak av CO2 i havet skyldes i hovedsak høyere vanntemperatur  Redusert løslighet av CO2  Forsterket vertikal lagdeling og redusert blanding Delvis også redusert biologisk produksjon Hadley INGV IPSL Bjerknes MPI 4 2 Gt-C / år -2 -4 -6 1850 1900 1950 2000 2050 2100 Johns et al., Clim. Dynamics (2011)

Togradersmålet

Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene Nødvendig utslippskutt (ca.) 3.7 % per år 2011 Globale CO2-utslipp (Gt-C) WBGU (2009)

? Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene Nødvendig utslippskutt (ca.) 3.7 % per år 9.0 % per år ? 2020 2011 Globale CO2-utslipp (Gt-C) 1990 - 1999: +1 % / år 2000 - 2011: +3 % / år WBGU (2009)

av dagens CO2-utslipp blir værende i atmosfæren i 1000 år eller mer (1) Rundt 20 prosent av dagens CO2-utslipp blir værende i atmosfæren i 1000 år eller mer (2) Varme allerede absorbert i havet

Prediktabilitet

Observert temperatur (1950-2008) Holliday et al. GRL (2008)

1 år 3 år ≈2 cm s-1 Holliday et al. GRL (2008) Furevik DSR (2001)

Modellert sammenheng mellom 2mT og AMOC (C pr Sverdrup) Collins et al., J. Climate, 2006

Noen avsluttende kommentarer Havet kan ikke sees i isolasjon; forståelse av variasjoner og endring i klima styres av samspillet mellom atmosfæren og havet Havet er svært viktig for langtidsvariasjoner i klima; vi er nå i ferd med å legge grunnlaget for klimaendringer med tidshorisont på 1000+ år Redusert opptak av CO2 i havet i et varmere klima kan medføre økt oppvarming og kanskje 20 prosent tilleggskutt for å kunne nå et gitt klimamål Stor usikkerhet om hvordan de marine økosystemene vil påvirkes av framtidig forsurning Gladmelding: Golfstrømsystemet er delvis friskmeldt (men det er ikke Arktis)