Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen

Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien for brukerfamiliene Driftsøkonomien i ulike produksjoner Familiens arbeidsfortjeneste Melkeproduksjon Trøndelag og landet Sammenlikning høygruppe og lavgruppe melk Utvikling store melkebruk Ammeku Trøndelag og landet

Budsjettnemnda 2012 47 % av matforbruket av varer fra norsk jordbruk 40% korrigert for import av fôr Lavest på over 20 år (1989/1990) Korn og storfekjøtt størst nedgang Ambisjoner nasjonalt + 20% innen 2030 Ambisjoner Trøndelag +30% innen 2030 Lønnsomhet viktig for økt matproduksjon og for rekruttering til bondeyrket

Omfang og kilder Driftsregnskap fra 857 yrkesdrevne bruk for landet i 2011 (standard dekningsbidrag ca. kr 75 000) 128 i Trøndelag Herav 66 med melk 13 med ammeku 13 med sau 15 med korn 12 med korn/ svin 11 samdrifter i Midt-Norge

Nettoinntekt jordbruksfamilien Landbruk Jordbruk Skogbruk Tilleggsnæring Annen næring Næringsinntekter Nettoinntekt jordbruksfamilien Lønnsinntekter Pensjoner/ sykepenger Netto kapitalinntekter

Familiens arbeidsfortjeneste Driftsoverskudd Beregnet renter av jordbruksaktiva (kapitalavkastn.) = Familiens arbeidsfortjeneste Rentefot 2009 - 2011: 3% Rentefot 2008: 6% Benytter 3 mnd risikofri NIBOR-rente

TRØNDELAG 2011 - driftsgranskingene Familiens arbeidsfortjeneste i gjennomsnitt kr 194 830 per årsverk (1845 timer) Økning på kr 6 955 i forhold til 2010 .

Indeks for utvikling i byggekostnader sammenliknet med ulike produkter og innsatsfaktorer

Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk (1845 timer)

Melkeproduksjon – driftsoverskudd og nettoinntekt (66 bruk) Tilleggsnæringer og skog er med i driftsoverskudd landbruk.

Melkebruk snitt Trøndelag og snitt landet Trøndelag (66 bruk) 332 daa, leid 124 24,2 årskyr Kvote 165 tonn, 95% Storfekjøtt 6100 kg + Arbeid 3760 t, 820 leid Dr.oversk. JB 415 000 Fam. arbeidsfortjeneste per åv. 190 000 Landet (313 bruk) 335 daa, leid 137 22,2 årskyr Kvote 152 tonn, 94% Storfekjøtt 6100 kg Arbeid 3585 t, 850 leid `Dr.oversk JB 390 000 Fam. Arbeidsfortjeneste per årsv. 195 000 (Jæren 236 000 og 32 årskyr)

Høy –og lavgruppe Melkebruk under 30 årskyr i Trøndelag Høygruppe 15 bruk med snitt 18,6 årskyr Lavgruppe 15 bruk med snitt 19,5 årskyr Sortert etter driftsoverskudd før avskriving per kuenhet. En kuenhet er lik en årsku eller 4 slaktedyr à 300 kg (omsatt kg storfekjøtt/1200).

Høy –og lavgruppe driftsoverskudd

Lavgruppe Høygruppe  I hele tusen 2005 2008 2011   Lønnsinntekt 244 247 235 132 175 143 Nettoinntekt 530 652 554 602 703 746 Driftsoverskudd jordbruk 210 261 242 416 461 525 Renteutgifter 41 100 72 28 44 42 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk 127 291 Gjeld 1 970 1 073 Netto mek.kost,kr /daa 821 510

Sammenligning høygruppe og lavgruppe DO per kuenhet 23 500 Mer spesialisert Familiens arbeidsinnsats høyere- spesielt ektefelle Bedre avdrått per årsku Mer storfekjøtt Brukers alder 50 år DO per kuenhet 18 500 Mer lønnsinntekt og fra skog og tilleggsnæringer Mer leid arbeid Høyere faste kostnader, særlig maskinleie Større renteutgifter og lån Brukers alder 39 år (44 i 2010)

Samdrifter 2007-2011 Konsernregnskap – samdrift med to deltakere Fra 2007 til 2011 har antall årskyr hos samdriftene økt fra 33,4 til 39,9 omsatt melk har økt fra 218 tonn til 274 tonn. Melkekvoten har i samme tidsrom økt fra 204 tonn til 287 tonn. (95% kvotefylling i 2011) Samla jordbruksareal har økt fra 569 dekar til 630 dekar i 2011. Driftsoverskuddet var på 773 200 i 2007 og endte på kr 760 000 i 2011.

Spesialundersøkelse store melkebruk Er det størrelsen som teller? Totalt 42 melkebruk per år fra 2006 til 2011 Store melkebruk snitt 47 -50 årskyr (13 - 9 bruk i perioden) Samdrifter snitt 39 - 43 årskyr i perioden Sammenligningsbruk snitt 24 -25 årskyr i perioden

Lønnsevne per time

Nøkkltall Store melkebruk 2011 Samdrifter 2011 Enkeltbruk 2011 Årskyr 50 43 24 Drifts- overskudd 708 500 672 500 466 600 Rentekrav 3% 213 000 193 500 91 450 Arbeidstimer 4740 4972 3686 Fam. arbeids - fortj. per årsverk m/ leid ubetalt Arbeidskraft 290 000 238 000 260 800 220 900 269 500 254 000

Nettoinvestering melkebruk, snitt

Høy –og lavgruppe nettoinvestering

Korn og svin – driftsoverskudd og nettoinntekt (12 bruk)

Nettoinvestering korn og svin

Korn – driftsoverskudd og nettoinntekt

Nettoinvestering korn

Sau – driftsoverskudd og nettoinntekt

Nettoinvestering sau

Ammeku – driftsoverskudd og nettoinntekt

Ammeku- storfekjøttpeoduksjon Trøndelag 2011 2010 Landet 2011 2010 Antall bruk 13 14 Kalvinger 31 31 Kjøtt kg 8160 8700 Driftsov. J 245’ 220’ Fam. kr /åv 205’ 171’ Arbeid timer 2130 2092 Gjeld 1700’ 1425’ Antall bruk 53 51 Kalvinger 23 24 Kjøtt kg 6850 7400 Driftsov.J 136’ 148’ Fam. kr /åv 134’ 148’ Arbeid timer 1954 1942 Gjeld 1600’ 1525’

Ammeku - nettoinvestering

Kommentarer . Gruppa «Store mjølkebruk» har mye bundet kapital og endringer i rentekravet vil derfor gi store utslag i lønnsevne. Produksjonsinntektene økte mer enn kostnadene mens arbeidsforbruket gikk noe ned. «Store mjølkebruk» var antall undersøkte bruk kun på 10 bruk i 2009 og 9 bruk i 2010 og 2011, slik at resultatene statistisk sett er usikre.

Utvikling store melkebruk Indikasjon på at gruppa «Store mjølkebruk» har fått betydelig økning i lønnsevne i 2009 og 2010 i forhold til perioden 2006-2008. Samtidig illustrerer resultatene noe av den økte risikoen som følger med økt produksjonsomfang og økt kapitalbinding. Store utslag på endring av rente på kapitalavkastning fra 6% til 3% Variasjonen i lønnsevne mellom de enkelte bruk i gruppen store mjølkebruk ble betydelig mindre i 2009 og 2010 i forhold til perioden 2006-2008. Nedgang i lønnsevne fra 2010 til 2011. Høye nettoinvesteringer på driftsbygninger i 2011 hvor timeforbruk på nyanlegg økte mye. Det forklarer nedgangen i lønnsevne per time.