SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Avfallsreduksjon - avfallshindring og gjenvinning Helge Brattebø

AVFALLSREDUKSJON DEFINISJONER Avfallshindring Uttrykkelig hindring; Reduksjon ved kilden; Ombruk Gjenvinning Materialresirkulering; Energigjenvinning Sluttbehandling Forbrenning uten energigjenvinning; Deponering

MENGDER OG TOKSISITET BRUK Oppstrøms mengdereduksjon Nedstrøms mengdereduksjon BRUK Toksisk reduksjon Avfallsreduksjon kan realiseres på to måter: Mengdereduksjoner (oppstrøms og nedstrøms) Toksiske reduksjoner (over hele verdikjeden) Dermed er følgende spørsmål interessante: Hvilke avfalls-/produktkategorier har størst potensiale mht mengdereduksjoner? Til hvilke kategorier har vi de største miljøeffekter (over hele verdikjeden)?

AVFALLSREDUKSJON ?? Avfallsmengdene følger fortsatt konsumøkningen Få tegn på at en ”frikopling” faktisk vil finne sted Hvem tar i så fall ansvaret for at dette skal skje?

HUSHOLDNINGER ~ 310 KG/PERSON (MEN STORE VARIASJONER I LANDET)

AVFALL I NORGE 1997: Ca 2,7 mill. tonn/år Figuren viser avfall for ”Alle kilder” i Norge (tonn/år), basert på gjeldende avfallsstatistikk Består av: Husholdningsavfall, Næringsavfall, Spesialavfall, og Ukjent/Blandet avfall

HUSHOLDNINGSAVFALL 1997: Ca 1,4 mill. tonn/år Husholdningsavfallet utgjør ca 50% av samlet avfallsmengde i Norge Mengden vokser betydelig på tross av avfallskampanjer

NÆRINGSAVFALL 1997: Ca 1,3 mill. tonn/år Næringsavfallet omfatter: Industriavfall, Bygge- og rivingsavfall, Kontor-/forretningsavfall, og Annet næringsavfall

SPESIALAVFALL I NORGE 1997: Ca 0,65 mill. tonn/år

AVFALLSREDUKSJON FREMOVER ?? Anslag for forventet vekst i genererte avfallsmengder fram til 2010: Mengde generert husholdningsavfall er 32% høyere i 2010 enn i 1996 Mengde generert næringsavfall er 20% høyere i 2010 enn i 1996 Mengde generert avfall totalt er 22% høyere i 2010 enn i 1996 Mengde spesialavfall generert i industrien er 7% høyere i 2010 enn i 1996 Basert på økonomisk utvikling som i referansebanen i Langtidsprogrammet 1998-2001 Framskrivningene tar ikke hensyn til effekten av nye tiltak og sluttbehandlingsavgiften for avfall.

NOEN TRENDER Kjemiske produkter og tilhørende avfall øker både i kompleksitet og mengde, med økt toksisk effekt som mulig konsekvens Skjulte materialstrømmer, som ikke er synlige i det økonomiske system, utgjør så mye som 75% av materialbruken for OECD landene Liten frikopling så langt: Det er sterk sammenheng mellom BNP og avfalls-genereringen i OECD-landene: 40 % vekst i begge siden 1980 Resirkulering er innarbeidet i OECD-landene, men uten betydelig AR vil trolig kommunalt avfall nær dobles i løpet av de neste 20 år

AVFALLSREDUKSJON HVOR? Produksjonsfasen (eks. produktdesign) Innkjøpspunktet (eks. avfallsreduserende produkter) Bruksfasen (eks. tosidig kopiering) Kasseringspunktet (eks. sortering inn til ombrukssystemer)

SOSIO-ØKONOMISKE DRIVERE Økende befolkning, veldferd, globalisering og forbruk driver avfallsgenereringen Komplekse forhold Utenfor avfallssektorens påvirkning Må angripes på bred front, utover avfallssektorens ansvarsområde Viktigste enkeltårsak = Produsenter og forbrukere har ikke måttet betale de fulle sosiale og miljømessige kostnader knyttet til avfall Mange slike kostnader vanskelige å fastslå Kan i begrenset grad støtte seg på kostnadsberegninger Politiske beslutninger krever lederskap

4 GRUNNER TIL MANGLENDE SUKSESS Utilstrekkelig informasjon Indikatorer for AR og gode data for avfallsgenereringen Mangelfull produktinformasjon Mangel på systemanalyse Resulterer potensielt i virkemidler som f.eks. favoriserer bruk av jomfruelig materiale fremfor resirkulert Mangel på omfattende kost-nytte tilnærminger Fulle kostnader ikke vurdert for tradisjonell avfalls-disponering, med tilhørende krav om å redusere sosiale kostnader Manglende holdninger og oppmerksomhet Vi endrer ikke atferd til tross for informasjon

RELATIV ELLER ABSOLUTT GEVINST Finnes en mengde eksempler på tiltak som har gitt relative gevinster RP og reduksjon pr produsert enhet i bedrift Likevel øker de absolutte aggregerte mengder systematisk Forbruket øker mer enn effektiviseringen Samlet mengde teller mht den miljømessige skade Bør prioritere material- og avfallsstrømmer som har Høyest miljøskade ved håndteringen (miljøfarlig avfall) Høyeste indirekte effekter fra utvinning, produksjon og bruk

TRE PARALLELLE STRATEGIER ”Good housekeeping”: 5-10 års horisont Nye skrittvise, men vesentlige, forbedringstiltak innen rammen av dagens strukturer og teknologier: 5-20 års horisont Nye fundamentale AR-forbedringer basert på annerledes tenkning: >20 års horisont Trass i ulike horisonter, alle strategiene må startes nå!!

INDIKATORER OECD Det som ikke kan måles kan ikke styres! AR et nytt felt, lite erfaringer Lite utviklede indikatorer i OECD-landene hittil Avfall generelt Trendkurver for mengde (kg) Avfallsintensiteten (kg/GDP, kg/PFC) Resirkuleringsgrader (%) Andeler til deponi (%) Pengebruk på avfallsektoren (€) Avfallsreduksjon spesielt Kvantitative (evt. som ovenfor, trender/reduksjoner) Kvalitative (potensiell miljøskade, direkte eller indirekte) Evt. Drivere og aktivitetsbaserte prosessindikatorer Uansett kreves et referanseår og gode data.

TRENDER KOMMUNALT AVFALL OECD MSW = POP * PFC/POP * MSW/PFC 1980 1985 1990 1997 MSW = Municipal Solid Waste 100 109 130 138 POP = Population 104 108 114 PFC = Private Final Consump. 135 157 MSW per unit PFC 96 88 MSW per Capita 105 120 121 Teknologisk bedring (100  88), men overskygges av kraftig forbruksvekst (100  157)

MULIGE POLICY-STRATEGIER Konsesjoner, råmaterialbeskatning Integrert produktpolitikk / Økodesign Bransjeavtaler, forskrifter, tekniske standarder Tekniske standarder, sluttbehandlingsavgift

GJENVINNINGEN ØKER ...

.... MEN TAR BARE SÅ VIDT VEKSTEN I HUSHOLDNINGSAVFALLET

SYSTEMER FOR KILDESORTERING

FYSISK UTFORMING SORTERING 4-hjuls beholdere i små skur Bringecontainere i bystrøk Sentral sorteringsstasjon Glass og batterier ved butikker

PAPIR OG PAPP MEST VELLYKKET

GLASS-INNSAMLINGEN ØKER

MYE GLASS LIKEVEL TIL DEPONI

3/4 AV GLASSET STAMMER FRA EMBALLASJE OG BYGG

METALL GANSKE VELLYKKET LENGE

METALL ER SVÆRT SAMMENSATT

PLAST HAR VÆRT VANSKELIG

PLAST OGSÅ SVÆRT SAMMENSATT

FORLENGET PRODUSENTANSVAR Et fullstendig produsentansvar bør innebære: produkter egnet for ombruk og resirkulering uten miljøfarlige stoffer prioriter bruk av resirkulerte avfallsmaterialer i produksjon av nye produkter merking av produkter som inneholder miljøskadelige stoffer anvisning om retur-, gjenbruks- og utnyttelses-muligheter eller om panteordninger informasjon på produktet om gjenbruk og krav til kassering krav til produsenter og importører om å ta tilbake produktene etter bruk (evt. i kollektive ordninger) Problemet i dag er at produsentansvaret er svært re-aktivt, dvs. i liten grad en aktiv økodesign.

AKTØRENE I MATERIAL-KRETSLØPET

MATERIALSELSKAPENE Materialselskapene i Norge: er opprettet siden 1995 (F-loven og EU-direktiv) bransjeavtaler for emballasjeavfall mellom næringslivet og Miljøverndepartmentet, samt forskrift om EE-avfall Materialselskapenes oppgaver: er næringslivets redskap. skal sørge for innsamling og gjenvinning i tråd med de mål som er fastsatt i samarbeid med Miljøverndepartementet. skal motivere alle som har emballasje- og folieavfall til å være med i de ordninger som etableres for innsamling og gjenvinning. skal finansiere innsamling og gjenvinning. skal rapportere til myndighetene.

MATERIALSELSKAP FOR EMBALLASJE Har 6 materialselskap for emballasjeavfall: Norsk Returkartong AS: Har til oppgave å samle inn og resirkulere melkekartong m.v. Norsk Resy AS: Samler inn og resirkulerer brukt bølge- og massivpapp. Kartonggjenvinning AS: Ansvarlig for kartong som ikke er drikkekartoger, bølgepapp eller massivpapp. Norsk GlassGjenvinning AS: Tar imot og gjenvinner selv all brukt engangs glassemballasje. Norsk MetallGjenvinning AS: Skal drive og styre returordninger for metallemballasje Plastretur AS: Skal utvikle, drive og styre returordninger for plastemballasje. Materialretur AS Eies av materialselskapene Skal koordinere medlemsregistre og fordele inntekt fra medlemskap til selskapene som igjen viderefordeler til de enkelte resirkuleringsordningene

VEDERLAG OG KOORDINERING

ET DYPDYKK I PLAST-EMBALLASJE Plastgjenvinningen er ifølge Plastretur: Over måltallet for energigjenvinning (52,1%) Noe under måltallet for materialgjenvinning (21,1%) Litt under for plastgjenvinning samlet (73,4%) Dette bildet avhenger derimot av utgangstallene! SFT/ICG har anslått 3 gg så mye plastavfall generert fra husholdningene

KRETSLØPET FOR HDPE-PLAST

FLYTSKJEMA FOR PLAST-EMBALLASJE AVFALL I TRONDHEIM Generert i husholdningene LDPE Usortert plast i husholdn. Restavfall Forbrenning Fjernvarme HDPE 3-dunk: Sentral sortering Resirkulering Ny bruk av materialene PP ”Miljøavfall” Kildesortert plast Andre (PS, PVC, PET) Igloo: ”Miljøavfall” PET- flasker Kildesortert PET Pantemaskiner i butikkene Ny bruk av materialene Pressing Resirkulering

PLASTSYSTEMET I TRONDHEIM Sentral sortering Heimdal 3-dunk systemet Resirkulert plast går til palle-produksjon Igloo-systemet

ØKO-EFFEKTIVITET I SYSTEMENE Netto kostnad og GWP som funksjon av % resirkulering Pr. tonn brukt plastemballasje 1/10 kg CO2- eqv NOK 11000 Resirk.grad % 1. Forbrenning m/ energigjenv. 0,0 7000 2. Igloo 2001 4,8 3. 3-Dunksystemet 1999 5,5 4. 3-Dunksystemet 2000 11,4 3000 5. 3-Dunksystemet 2001 15,3 6. Resirk pantesystem (PET) 54,0 -1000 20 40 60 80 100 Engangsflasker (PET) som leveres i pantemaskiner i butikkene for material-gjenvinning. Nytt system, med høye adm.kostnader! -5000 -9000 Resirkuleringsgrad %

NYE LØSNINGER? Plastsekk oppsamler TOMRA intelligent igloo Gjennomsiktig plastsekk Kun plast tillatt sortert i denne sekken Mer brukervennlig TOMRA intelligent igloo Kommuniserer med forbruker Gjenkjenner materialer og farger Sorterer og komprimerer for å redusere transport

ØKO-EFFEKTIVITET I SYSTEMENE Netto kostnad og GWP som funksjon av % resirkulering Pr. tonn brukt plastemballasje 1/10 kg CO2- eqv NOK 11000   Mater.resirk. Energi gjenv. Forbrenning 0 % 100 % Igloo bringesystem 5 % 95 % 3-Dunksyst. (”miljøavfall”) 15 % 85 % Hentesystem (ren plast) 38 % 62 % RESIRK-syst. (PET) 54 % 46 % Intelligent igloo 71 % 29 % 7000 3000 Cost current systems -1000 20 40 CO2 60 80 100 -5000 -9000 Resirkuleringsgrad %

STANDARDISERING BLIR VIKTIG !! Avfall Behandling/ produksjon Produkt (avfallsråstoff) Avfall må ”opphøre å være avfall” ved oppgradering og standardisering etter definerte kvalitetskrav !! Standarder Standardisering blir viktig for å: harmonisere spesifikasjoner og testmetoder sikre at produktdesign tilstreber avfallsbaserte råstoff fjerne diskriminerende standarder undersøke mulige måter for å erstatte miljøskadelige stoffer undersøke muligheter for merking m.h.p. resirkulering

LIVSLØPSTENKNING MÅ PRIORITERES Oppstrøms Nedstrøms Miljø-utslipp Miljø-utslipp Forbruk Råmaterial- utvinning Transport Produksjons- anlegg Avfalls- behandling FoU Økodesign Energi- utvinning Ombruk og gjenvinning Materialgjenvinning er ikke nødvendigvis fordelaktig (miljømessig og økonomisk) Dette kan likevel påvirkes i designfasen!