Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energi og næringsstoffene
Advertisements

ERNÆRING HIL FOTBALL.
ENERGIOMSETNINGEN.
Å opprettholde et godt immunforsvar
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Aminosyre Arginin.
Arbeid med næringsstoffene og matvaregruppene
Kapittel V Næringsstoffer.
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Uten mat og drikke.
Kjemiske reaksjoner i kroppen, i og utenfor cellene.
Hverdagsrehabilitering
Kosthold.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Et sunt kosthold.
Kosthold og trening, noen grunprinsipper
Generelle ernæringsanbfalinger
Energibalansen.
Munnen Magesekken Karbohydrater Proteiner Enzymet Amylase
3. ERNÆRING OG HELSE sunt kosthold og aktiv livsstil
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Vitaminene Fett- og vannløselige
Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet?
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Kostsirkelen.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
OVERdrive ™.  OVERdrive bidrar til å gi maksimal utholdenhet under kraftig fysisk aktivitet, øker energiproduksjonen og bedrer restitusjonstiden.
Kostholdsforedrag Sterkenilsdagen
Grunnleggende ernæring
Vitaminer og mineraler
Markedstrender Frie radikaler Oksidativt stress Antioksidanter Kosttilskudd 1.
Livea Xpress - Tallerkenmodellen -.
Protein og fett - Uke 9 -.
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Livea Xpress Tallerkenmodellen. Måltidsrytme 3 hovedmåltid 2 mellommåltid Hver 3-4 time.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
Hva er kjemi? Alt i naturen består av stoffer Hvordan er de bygget opp? Hvilke egenskaper har de? Hvordan kan stoffene reagere med hverandre og danne nye.
Lipider Fettstoffer av biologisk opprinnelse Lipidene deles i flere typer o Triglyserider o Di- og mono- glyserider o Fettsyrer o fosfolipider o Stereoider.
Trening og kosthold Karl Filip Singdahlsen 15. Februar 2012.
1 Eldre og ernæring Sigurd Evensen Avdeling for geriatri / INM Høsten 2015.
Energi og næringsstoff Energi tyder evne til å utføre arbeid, dvs rørsle og fysisk aktivitet. Maten blir til energi i form av varme. Varmen bruker vi til.
Fisk Noen som har vært på fisketur? Hvorfor? Matauk eller bare moro? Renser dere selv?
Trygg mat og næringsstoffer
Cellemembranen.
Vitaminer og mineraler
Prøvemuntlig: -Fenomener og stoffer -Kropp og helse
Lage ernæringsplan og sette i gang tiltak
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Hva gir oss energi i maten
Fordøyelseskjertlene
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Vitaminer og mineraler
Vitaminer og mineraler
Vitaminer og mineraler
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv Kull 2007 Sissel Eeg-Larsen høgskolelektor

Energiomsetningen Sult, metthet, appetitt (hypothalamus) Mat Drikke Basalstoffskifte Fysisk aktivitet

Måleenheter for energi Joule: 1 joule er den energimengde som er nødvendig for å løfte 1 kilo 1 meter opp Kalori: 1 kalori er den varmemengden som skal til for å øke temperaturen i 1 liter vann med 1º C 1 kcal tilsvarer 4,2 kJ

Energigivende næringsstoffer Karbohydrater Protein Fett

Ikke energigivende næringsstoffer Mineraler og sporstoffer Vitaminer Vann

Protein Alle proteiner er bygget opp av ca. 20 aminosyrer. Proteinene kan grovt sett deles i to grupper: Fiberprotein (strukturprotein) Globulære proteiner (fysiologisk aktive proteiner 1 gram protein gir 4 kcal (17kJ) 15% av energi-tilførselen bør komme fra protein

Karbohydrat Karbohydratene klassifiseres i tre grupper: Monosakkarider Disakkarider Polysakkarider 1 gram karbohydrat gir 4 kcal (17kJ), men hva er glykemisk indeks 55% av energi-tilførselen i hverdagskostholdet bør komme fra karbohydrat

Fett (lipider) Triglycerider er det fettstoffet som forekommer i størst omfang.  Et annet fettstoff er f.eks. kolesterol Triglycerider består av fettsyrer og glyserol. Fettsyrene deles i tre grupper: mettede fettsyrer enumettede fettsyrer flerumettede fettsyrer 1 gram fett gir 9 kcal (38 kJ) Ca. 30% av energi-tilførselen bør komme fra fett

Kroppens fettdepot

Mineraler og sporstoffer Mineraler og sporstoffer er uorganiske grunnstoffer og kan ikke forbrennes. De utgjør ca. 4% av kroppsvekten, mens de organiske næringsstoffene (protein, fett, karbohydrater og vann) utgjør ca 96%. Noen av stoffene må tilføres kroppen i 'større' mengder, f.eks. kalsium og fosfat, mens andre stoffer trenger vi  bare i ørsmå mengder, f.eks. jern, jod, sink, selen, kobber. Mineralene og sporstoffene må tilføres kroppen gjennom mat og drikke. Kroppen kan ikke danne dem selv.

Vitaminer Vitaminer er små organiske stoffer som er helt nødvendige for kroppens stoffskifte. Vitaminene må tilføres gjennom maten. Vitaminene deles inn i to grupper: De fettløselige (A, D, E, K) De vannløselige (B-gruppen, C)

Frie radikaler Frie radikaler dannes som et resultat av normal oksidativ metabolisme. Mange sykdommer, medikamenter, røyking, alkohol, stråling og miljøgifter fremmer dannelsen av frie radikaler i kroppen. Hvis slike reaktive molekyler ikke nøytraliseres av antioksidanter, kan viktige komponenter skades, f.eks. enkelte membranstrukturer, lipoproteiner, RNA og DNA.

Antioksidanter Antioksidanter er stoffer som beskytter andre stoffer ved selv å bli oksidert. De styrker kroppens forsvar mot ødeleggelse av cellevegger og cellestruktur, og dermed kroppens kamp mot giftstoffer fra røyk, alkohol, forurensning, bakterier, virus og kreft. Eksempler på antiosksidanter: vitamin A, E, C og Q10 kartenoider flavonoider selen sink

Matvarepyramide

’Gammel’ matpyramide

’Ny’ matpyramide

Vurdering av ernæringsstatus Hensikten med å vurdere ernæringsstatus er å oppdage skjevheter i ernæringsforholdene, og dermed legge grunnlag for intervensjoner som tar sikte å opprettholde eller gjenopprette balansen mellom tilførsel, forbruk og tap av næringsstoffer. Kategorier for vurdering: Klinisk vurdering og antrometiske data Kostanamnese og kostregistrering Psykososiale og kulturelle forhold Biokjemiske data og analyser

BMI (Body Mass Index) BMI er et mål på kroppsmasse. Den norske betegnelsen er Kropps Masse Indeks (KMI). BMI regnes ut slik: Vekten (kg) : høyden (m)²

Intervensjoner Helsefremmende og forbyggende tiltak: Kostopplysning – individuelt, smågrupper, befolkningsgrupper Behandlende tiltak: Hjelpe til å spise Administrere forordnet medisinsk behandling Støtte og veiledning i forhold til kost og tilrettelegging