MANUDUKSJONER I EØS-RETT Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

Hva er EU? Overnasjonal organisasjon på vei mot ”Europas forente stater”? Tre pilarer EF-samarbeidet Felles utenrikspolitikk Felles innenrikspolitikk og politisamarbeid

Hva er EU? (forts.) Særpreg (EF-pilaren): Rettsakter kan besluttes med kvalifisert flertall (jf. EFT art. 95) Rettsaktene gis direkte virkning og forrang fremfor nasjonale regler Uavhengig utøvende myndighet og domstolsapparat Foreløpig kun små tilløp til ”føderale organer”

Hva er EØS? Folkerettslig traktat mellom EU og EFTA-landene om overtakelse av utvalgte deler av EF-pilarens økonomiske samarbeid (jf. EØS-avtalens hoveddel, protokoller og vedlegg Krav om enstemmighet for alle vedtak om nytt regelverk Noen felles institusjoner (EØS-rådet og EØS-komiteen) Særskilte EFTA-organer som er speilbilder av EU-organer (ESA og EFTA-domstolen)

EØS-organene EØS-rådet EØS-komiteen Trekker opp de overordnede politiske retningslinjene, jf. EØS art. 89 Sammensetningen: Se EØS art. 90. EØS-komiteen Ansvar for effektiv gjennomføring av EØS-avtalen, jf. EØS art. 92(1) Består av ”representanter fra partene”, jf. EØS art. 93(1) Kompetanse til å vedta nytt regelverk, jf. EØS art. 102 Forum for informasjonsutveksling og forhandling om samarbeidsproblemer, jf. art. 92(1) og (2) Tvisteløsningsorgan ved uenighet om tolkning, jf. EØS art. 111

EFTA-ORGANER FOR EØS-SAMARBEIDET EFTAs faste komité Organ for politiske drøftelser i EFTA, jf. egen avtale EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) Uavhengig kontrollorgan med samme kontrollfunksjoner som EU-kommisjonen Overnasjonal forvaltningsorgan i konkurransesaker, jf. ODA art. 5 og EØS art. 55-57 med tilhørende rettsakter Kontroll med EFTA-statenes overholdelse av EØS-avtalen, jf. ODA art. 5 og EØS art. 108-110 Ingen lovgivningskompetanse, men kompetanse til å utstede ikke bindende rettsakter, jf. ODA art. 5(2)

EFTA-ORGANER FOR EØS-SAMARBEIDET (forts.) EFTA-domstolen Kompetanse til å avgjøre traktatbruddssøksmål fra ESA vedr. EFTA-statenes forpliktelser, jf. ODA art. 31 Kompetanse til å avgjøre tvister mellom to eller flere EFTA-land om EØS-spørsmål, jf. ODA art. 32 Kompetanse til å behandle klager fra en EFTA-stat mot ESAs vedtak, jf. ODA art. 36(1) Kompetanse til å behandle klager fra privatpersoner på ESAs vedtak (konkurranse og statsstøtte saker), jf. ODA art. 36(2) Kompetanse til å avsi rådgivende uttalelse om tolkning av EØS-regler, jf. ODA art. 34

Avgrensning av EF-domstolens og EFTA-domstolens kompetanse EFD og EFTAD kan ikke avgjøre tvister mellom et EFTA-land og EU Privatpersoner kan ikke anlegge sak mot EFD eller EFTAD En medlemsstat kan ikke saksøke private for EFTAD eller EFD Ellers: ”to-pilar-systemet” EFD har kun kompetanse i forhold til ”EU-siden” av EØS Jf. dog EØS art. 107, jf. EØS-protokoll 34 EFTAD har kun kompetanse i forhold til ”EFTA-siden” av EØS

Nærmere om EF-rettens særtrekk Traktatreglenes umiddelbare anvendelighet Sak 26/62, Sml. 1954-64 s. 374, van Gend en Loos Sak 127/73, Sml. 1974 s. 51, BRT/SABAM Sak 43/75, Sml. 1976 s. 455, Defrenne Forordningers umiddelbare anvendelighet EFT art. 249(2) Direktivers (vertikale) direkte virkning Sak 41/74, Sml. 1974 s. 1337, van Duyn Sak 152/84, Sml. 1986 s. 723, Marshall

Nærmere om EF-rettens særtrekk (forts.) Forrangsprinsippet Sak 6/64, Sml. 1954-64 s. 531, Costa/ENEL Prinsippet om direktivkonform tolkning Sak C-106/89, Sml. 1990 s. I-4135, Marleasing Sak C-91/92, Sml. 1994 s. I-3325, Dori Statens erstatningsansvar Tilstrekkelig kvalifiserte brudd (Sml. 1991 s. I-5337, Francovich) Åpenbart/grovt mislighold (Sml. 1996 s. I-1029, Brasserie de Pêcheur) Total unnlatelse: Alltid ansvar (Sml. 1996 s. I-4845, Dillenkoffer)

Prinsippenes anvendelighet i EØS Utgangspunkt: Ingen umiddelbar anvendelighet/direkte virkning/forrang EØS-protokoll 35, jf. EØS art. 7 Sak E-4/01, REC 2002 s. 245, Karlsson, jf. sak E-9/97, REC 1998 s. 95, Sveinbjörnsdottir ”Direkte virkning” og forrang ved gjennomføring jf. EØS-lovens §§ 1 og 2 Men forutsetning: Klare og entydige regler Se f.eks. sak E-1/94, REC 1994/95 s. 15, Restamark

Prinsippenes anvendelighet i EØS (forts.) Prinsippet om direktivkonform tolkning? Rt. 2000 s. 1811, Finanger I: HR tok ikke stilling Men hensynet til EØS-avtalens manglende overnasjonalitet står neppe i veien Statens erstatningsansvar for manglende/uriktig gjennomføring EFTA-domstolen: Gjelder et slikt prinsipp også under EØS-avtalen Sak E-9/97, REC 1998 s. 95, Sveinbjörnsdottir Sak E-4/01, REC 2002 s. 35, Karlsson Se Oslo Tingretts dom av 13/3-03, Finanger II

Tolkningen av EØS-avtalen Sentralt tolkningsprinsipp: Homogenitets-hensynet, jf. EØS art. 1 og fortalen pkt. 16 EØS art. 6: Plikt til å tolke i samsvar med EFDs praksis Gjelder kun praksis før 2/5-92 Men homogenitetshensynet tilsier at også senere praksis tillegges stor vekt Jf. ODA art. 3(2) Se ellers norsk HR-praksis, f.eks. Rt. 1997 s. 1954, Eriksen

Tolkningen av EØS-avtalen (forts.) Også EFTA-domstolens praksis tillegges stor betydning Se f.eks. Rt. 2000 s. 1811, Finanger I Løsning av mulig konflikt mellom EFDs og EFTADs praksis Homogenitetshensynet: Tilsier at man følger EFD Hvis ikke homogenitet skal gjelde: Følger EFTAD, jf. feks. sak E-2/97, REC 1997 s. 127, Maglite

Gjennomføring og virkning av EØS-avtalen i norsk rett Dualismegrunnsetningen: Forutsetter særskilt gjennomføring Som nevnt: Ikke direkte virkning og forrang i kraft av EØS-retten Former for gjennomføring Transformasjon Inkorporasjon EØS-lovens § 1: EØS-avtalens hoveddel er gjennomført

Gjennomføring og virkning av EØS-avtalen i norsk rett (forts.) EØS-lovens § 2: Forrangsregel for gjennomførte EØS-regler Gjelder ikke konflikt mlm. ikke gjennomførte EØS-regler og andre norske regler Gjelder ikke konflikt mlm. forskrift som gjennomfører EØS-regler og tidligere lover Virkning av ikke gjennomførte EØS-regler Utgangspunkt: Presumpsjonsprinsippet Motstrid ikke gj.førte EØS-regler/forvaltningsvedtak Forvaltningsvedtaket blir ugyldig, jf. Rt. 1982 s. 241, Alta og Rt. 1994 s. 1244, Kvinnefengsel Motstrid ikke gj.førte EØS-regler/norske lover og forskrifter Se Rt. 2000 s. 1811, Finanger I (dissens 10-5) Hvis norsk regel går foran: Staten kan bli erstatningsansvarlig, jf. ovenfor

Det indre marked og EØS - introduksjon EØS-avtalens ”prosjekt”: Å la EFTA-landene ta del i det indre marked, jf. EØS art. 1(2) Hva er ”det indre marked”? EFT art. 14(2) Forskjeller EF-markedet/EØS-markedet EØS-avtalen omfatter som utg.pkt. ikke landbruk og fisk EØS-avtalen inneholder ingen felles handels- og tollpolitikk overfor tredjeland Harmonisering av skatter/avgifter faller utenfor EØS EØS mangler EF-samarbeidets dynamikk

Oversikt over EØS-markedsreglene To ”grunnpilarer”: (i) Reglene om de fire friheter Generelle forbudsregler med tilhørende unntak, jf. EØS del II kap. I (art. 10-16) og del III kap. 1-4 (art. 28-45); negativ integrasjon Regler i ”sekundærlovgivningen”, bl.a. om harmonisering av standarder; positiv integrasjon (ii) Konkurransereglene Generelle forbudsregler med tilhørende unntak ”Private konkurransebegrensninger”, EØS art. 53 og 54 Statsstøttereglene, EØS art. 61-62 Supplerende regler i ”sekundærlovgivningen” (iii) Sammenhengen mellom reglene Eksempel: ”Parallellimport”

De fire friheter – reglenes oppbygging Generell forbudsregel med tilhørende unntak EØS art. 11/12 ctra. 13 (varer) EØS art. 28(1)+(2) ctra. (3)+(4) (arbeidskraft) EØS art. 31 ctra. 33 (etableringsrett) EØS art. 39 ctra. 33 (tjenester) Andre typer regler EØS art. 10 (toll), 14 (avgifter), 40 flg. (kapital)

De fire friheter – tolkning av forbudsreglene Restriksjons- eller kun diskrimineringsforbud? Generell tendens: Restriksjonsforbud overfor nasjonale reguleringer av varers, tjenesters, personers og kapitals adgang til det nasjonale marked Kun diskrimineringsforbud overfor nasjonale reguleringer av økonomisk virksomhet inne på det nasjonale marked Fritt varebytte Keck-dommen, sak C-267+268/91, Sml. 1993 s. I-6097 premiss 15 og 16; skille mellom nasjonale produktkrav og nasjonale reguleringer av ”bestemte former for salg” Bekreftes av en lang rekke senere dommer

De fire friheter – tolkning av forbudsreglene Fri bevegelighet av arbeidskraft (art. 28) Utvikling mot samme system som for varer: Restriksjonsforbud fsa. hindringer på adgangen til arbeidsmarkedet, jf. Sak C-415/93, Sml. 1995 s. I-4921, Bosman og sak C-18/95, Sml. 1999 s. I-345, Terhoeve Nærmere regulering av vilkår for utøvelsen av arbeidet: Diskrimineringsforbud (jf. EØS art. 48(2)) Etableringsretten (art. 31) Tilsvarende utvikling som for arbeidskraft Hindringer på adgangen til etablering: Restriksjonsforbud, sak 212/97, Sml. 1999 s. I-1459, Centros, sak 255/97, Sml. 1999 s. I-2835, Pfeiffer Men omfatter neppe enhver regulering av næringsvirksomhet: Regulering av vilkår for utøvelse av virksomhet: Kun et diskrimineringsforbud

De fire friheter – Konseptet ”forskjellsbehandling” Rettslig betydning Dels: Kan være avgjørende for om et nasjonalt tiltak rammes av reglene om de fire friheter Dels: Vil alltid foreligge en hindring på den frie bevegelighet hvis forskjellsbehandling Dels: Alminnelig forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av statsborgerskap, jf. EØS art. 4 Neppe stor selvstendig betydning Men finnes eksempler på selvstendig betydning, jf. For eksempel sak C-92/92, Sml. 1993 s. I-5145, Phil Collins Rettslig innhold Skille direkte/indirekte forskjellsbehandling

De fire friheter - tolkning av unntaksreglene Hvilke hensyn kan påberopes? EFD: De eksplisitte/lovfestede unntak er uttømmende Men trengs presisering. Bare uttømmende i forhold til direkte diskriminerende hindringer på den frie bevegelighet Øvrige hindringer (indirekte diskriminering og ikke-diskriminerende restriksjoner): Kan unntas fra forbudene også hvis de er begrunnet i andre allmenne hensyn Tilleggskrav: Egnethet og proporsjonalitet

De fire friheter – Noen felles problemstillinger Krav om grenseoverskridende element Ikke til hinder for at egne statsborgere kan påberope seg reglene om de fire friheter hvis kravet er oppfylt, jf. f.eks. sak C-405/98, Sml. 2001 s. I-1765, Gourmet Hvem er pliktsubjekter? Reglene om fritt varebytte: Staten, jf. sak 177/82, van de Haar Fri bevegelighet for personer: Omfatter i noen grad også private handlinger, jf. sak 36/74, Sml. 1974 s. 1405, Walrave og sak 281/98, Sml. 2000 s. I-4139, Angonese Forholdet til harmoniseringsreglene Skille totalharmonisering/minimumsharmonisering Ved totalharmonisering: De generelle prinsippene er overflødige Ved minimumsharmonisering: Statene kan ha strengere regler, men disse underlegges de generelle prinsippene

Det frie varebyttet EØS-avtalens del II, kap. 1 (art. 8-16) Varebegrepet Saklig anvendelsesområde: Omfatter ikke ubearbeidede fisk- og landbruksprodukter, jf. EØS art. 8(3) Omfatter ikke varer med opprinnelse utenfor EØS, jf. EØS art. 8(2) Jf. ”Vannscooter-saken”, Høyesteretts kjennelse av 13/5-04 Hvilke regler? Forbud mot avgifter/avgiftsliknende ordninger, jf. art. 10 og 14-15 Forbud mot andre typer handelshindringer, jf. art. 11-13

Forbudet mot toll og tolliknende avgifter EØS art. 10: Totalforbud mot enhver pengemessig byrde som pålegges en vare fordi den krysser en grense Gjelder både innførsel og utførsel Gjelder uansett formål; ingen unntaksregel Men må trekkes en grense mot betaling for tjenester

Forbudet mot diskriminerende interne avgifter EØS art. 14 ”Interne avgifter”: Avgifter som i prinsippet pålegges alle varer uansett opprinnelse Første ledd: Forbud mot diskriminering mlm. importvarer og lignende innenlandske varer f.eks. personbiler av samme størrelse Andre ledd: Forbud mot avgifter som indirekte beskytter innenlandske varer Høyere avgifter på importvarer enn konkurrerende innenlandske varer, jf. Sml. 1983 s. 2265, Kommisjonen mot UK (øl ctra. vin)

Forbudet mot tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner EØS art. 11 og 13: Forbud med tilhørende unntak Kvantitative importrestriksjoner lite praktisk, det sentrale er tiltak med tilsvarende virkning ”Dassonville-formelen”, jf. sak 8/74, Sml. 1974 s. 874 ”Alle bestemmelser for handelen som direkte eller indirekte, aktuelt eller potensielt, kan hindre samhandelen i Fellesskapet” er tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner

Forbudet mot tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner (forts.) Hva omfattes av EØS art. 11 Alle tiltak som begrenser importprodukters adgang til markedet, samt øvrige tiltak som direkte eller indirekte forskjellsbehandler importvarer og innenlandske varer Opprinnelsesnøytrale hindringer på markedstilgangen Generelle kontroll/inspeksjonskrav Produktkrav, jf. sak 120/78, Sml. 1979 s. 649, Cassis de Dijon mv. Direkte diskriminerende tiltak (opprinnelsesbestemte): Eks.: Kontroller/inspeksjoner kun av importvarer, krav om importlisens Indirekte diskriminerende tiltak

Forbudet mot tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner (forts.) Opprinnelsesnøytrale reguleringer av salgsmåter Faller som utg.pkt. utenfor EØS art. 11, jf. sak 267/91, Sml. 1993 s. I-6097, Keck Men forutsetningen er at tiltakene påvirker omsetningen av innenlandske produkter og importvarer på samme måte, jf. 405/98, Sml. 2001 s. I-1765, Gourmet Mao: Direkte eller indirekte diskriminerende reguleringer av salgsmåter faller innenfor EØS art. 11 Adekvanskravet, se f.eks. sak C-142/94, Sml. 1995 s. 3257, Bassano

Lovlige restriksjoner (unntaksreglene) EØS art. 13: Hensyn som alltid kan påberopes Andre ”allmenne hensyn”? Ikke ved direkte diskriminerende (opprinnelsesbestemte) tiltak Men alle andre restriksjoner, dvs. ikke diskriminerende og indirekte diskriminerende Krav: Tiltaket skal være egnet til å vareta det påberopte hensyn Tiltaket skal stå i et rimelig forhold til det hensyn som påberopes (proporsjonalitet) Tiltaket må ikke innebære en skjult handelshindring eller vilkårlig forskjellsbehandling (jf. art. 13.2)

Lovlige restriksjoner (unntaksreglene), forts. Egnethetskravet Se f.eks. sak C-405/98, Sml. 2001 s. I-1765, Gourmet og sak 362/88, Sml. 1990 s. I-667, GB-Inno Proporsjonalitetskravet Den ”prinsipielle side”; beskyttelsesnivået, se f.eks. sak 97/83, Sml. 1984 s. 2367, Melkunie og sak 302/86, Sml. 1988 s. 4607, Flaskepant Den funksjonelle side; metodene for ivaretakelsen av det påberopte hensyn; kan man oppnå det samme ved mindre inngripende midler?, se f.eks. sak 261/81, Sml. 1982 s. 3961, Margarin

Eksportrestriksjoner EØS-avtalens art. 12 Tolkes annerledes enn art. 11 Kun tiltak som pålegger eksporten en ulempe i forhold til innenlands omsetning omfattes; mao: direkte diskriminerende tiltak Jf. Sak 15/79, Sml. 1979 s. 3409, Groenveld Kun hensynene i EØS art. 13 kan påberopes som grunnlag for unntak