Kurs i straffeprosess Av Marius Stub

Innledende bemerkninger Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Kurset tar sikte på å være eksamensrettet For å lykkes til eksamen må man beherske grunnleggende straffeprosess kunne vise sensor hva man kan Kurset forutsetter både forberedelser og aktiv deltakelse fra deres side Ikke være redd for å ta ordet! Fremdriftsplan

H1992 oppgave 1 (1:8) Må saken avvises? Huskeliste: Domstolen må ha saklig, stedlig og funksjonell kompetanse (se bl.a. § 5 og § 306 annet og tredje ledd) Det straffbare forholdet som saken gjelder må ikke være listispendent eller rettskraftig avgjort (se § 51) Det må foreligge begjæring fra en påtaleberettiget, herunder påtalebegjæring hvis det trengs (se § 63, jf. § 81)

H1992 oppgave 1 (2:8) Den tiltalte må være tilstede under hovedforhandlingen (se § 280, med husk unntaket i § 281) Ved anke oppstiller ankereglene ytterligere krav Anken må oppfylle lovens formkrav (se § 314) Anken må være fremmet innen ankefristen (se § 310, men husk unntaket i § 318) Ikke drøft andre prosessforutsetninger enn dem som er aktuelle i oppgaven!

H1992 oppgave 1 (3:8) Var politifullmektig Nilsen påtaleberettiget? Forelegget gjelder overtredelse av § 257 Etter § 67 har politiet påtalekompetanse i de fleste forseelsessaker (unntak: §§ 64 og 67 (6)) i forbrytelsessaker som ikke kan medføre strengere straff enn fengsel i ett år, eller som er særskilt nevnt i § 67 tredje ledd bokstav b eller c – herunder tyveri Kunne Nilsen selv utferdige forelegget? Se § 67 (3) i.f. Delkonklusjon: Saken er reist av rett påtalemyndighet dersom det er truffet beslutning som nevnt i § 67 (3)

H1992 oppgave 1 (4:8) Kreves det påtalebegjæring for noen av forholdene? Når det gjelder § 257, kreves det i utgangspunktet ikke (se likevel § 264 annet ledd, som ikke er aktuell her) Dersom forholdet kan omsubsumeres, jf. nedenfor, vil påtalebegjæring være nødvendig for § 391 a (siden det ikk er opplyst at det foreligger allmenne hensyn), jf. § 408 første ledd, men ikke for § 394 Foreligger det påtalebegjæring? Det er inngitt en anmeldelse Prinsipielt sett må det bero på en tolking om en anmeldelse også utgjør en påtalebegjæring I dette tilfellet er det nærliggende å tro at styret ønsket at saken skulle forfølges Konklusjon: Ja

H1992 oppgave 1 (5:8) Er påtalebegjæringen fremsatt for sent? Straffeloven § 80: 6 måneder Når fikk den berettigede kunnskap om den straffbare handlingen? Det avgjørende er når styret fikk kunnskap om handlingen Loven krever ikke at alle styremedlemmene er kjent med forholdet – det er nok at styrets leder er det Her: 18. februar Når ble påtalebegjæringen fremsatt? Begjæringen er fremsatt allerede når den er postlagt, jf. henvisningen til domstolloven § 146 Her: 11. august Delkonklusjon: Det foreligger en rettidig påtalebegjæring Konklusjon: Nilsen var påtaleberettiget

H1992 oppgave 1 (6:8) Har det noen betydning at bare den ene er anmeldt? Etter straffeloven § 81 kan en påtalebegjæring begrenses til den som har tatt initiativet til den straffbare handlingen, men kan øvrig ikke utelukke noen av de medskyldige – da anses den ikke for å være fremsatt Den som ikke er uttrykkelig utelukket, skal anses for å være omfattet, jf. § 81 annet ledd i.f. Se også § 264 annet ledd, som gir påtalemyndigheten en viss overstyringsrett I dette tilfellet er ikke handlingen begått i samvirke, slik § 81 forutsetter, og det er da uten betydning at påtale-begjæringen bare gjelder Lars

H1992 oppgave 1 (7:8) Avvisning eller frifinnelse på ulovfestet grunnlag? Høyesterett har ikke åpnet for avvisning eller frifinnelse på dette grunnlaget, jf. Rt. 1976 s. 652 og Rt. 1984 s. 1378 Konklusjon: Saken kan ikke avvises, og den tiltalte skal ikke uten videre frifinnes

H1992 oppgave 1 (8:8) Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle for overtredelse av § 391 a eller § 394? ”samme forhold”? Retten kan ikke gå utenfor det forhold som tiltalen gjelder, men står for øvrig fritt både når det gjelder faktum og subsumsjon, jf. § 38 Det samme gjelder naturligvis når et forelegg trer i stedet for en tiltalebeslutning, jf. § 268 Bestemmelsene om naskeri etter § 391 a og ulovlig tilegnelse av hittegods etter § 394 retter seg mot samme handling (og ikke mot forutgående eller etterfølgende handlinger) verner langt på vei de samme interesser Konklusjon: Retten kan domfelle

V1993 (1:16) Må saken avvises? Er straffesaken reist av kompetent påtaleyndighet, jf. § 63? Når det gjelder handlinger som rammes av straffeloven § 12 første ledd nr. 4, må tiltale tas ut av Kongen, jf. § 13 Straffeloven § 192 er uttrykelig nevnt i bokstav a Straffeloven § 242 er ikke nevnt i bokstav a, men den omfattes av bokstav b dersom handlingen er straffbar også etter bosnisk rett

V1993 (2:16) Tiltale er tatt ut av statsadvokaten Konklusjon: Saken er ikke reist av rett påtalemyndighet, og må derfor avvises (se likevel § 285) Subsidiært: Foreligger påtalebegjæring eller allmenne hensyn, jf. § 242? Oppgaven gir ingen opplysninger om det Foreligger verken påtalebegjæring eller allmenne hensyn, må tiltalepost II avvises

V1993 (3:16) Må de borgerlige rettskravene avvises? Dersom det vil bli fremmet borgerlige rettskrav, skal det fremgå av tiltalebeslutningen, jf. § 252 tredje ledd Det er likevel tilstrekkelig at det gis varsel om kravet senest samtidig med innkallingen til hovedforhandlingen, jf. § 428 (3) og § 427 (4) Og selv om dette ikke gjøres, kan kravet likevel fremmes dersom den tiltalte samtykker retten finner at han har hatt nok tid til forberedelser

V1993 (4:16) Den tiltalte fikk vite om kravet fem dager før hovedhandlingen Det er naturlig å forstå faktum slik at den tiltalte allerede var stevnet, og at det ikke sto noe om kravene i stevningen I så fall beror det på § 428 tredje ledd jf. § 427 fjerde ledd om kravet kan fremmes Konklusjonen vil bero på hvilke faktiske forutsetninger som legges til grunn

V1993 (5:16) Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle etter § 195 og § 192 annet ledd? Straffeprosessloven § 364 første ledd Skal tolkes på samme måte som § 38 § 192 annet ledd er utvilsomt samme forhold Også § 195 ligger innenfor tiltalebeslutningens ramme retter seg mot samme handling (og ikke mot forutgående eller etterfølgende handlinger) verner langt på vei de samme interesser

V1993 (6:16) Kan utskriften fremlegges? Generelt Norsk straffeprosess bygger på et prinsipp om fri bevisførsel, jf. Rt. 1990 s. 1008 Avskjæring krever derfor et særlig rettslig grunnlag Anførsel 1: Etterforskningen var avsluttet Formålet med etterforskningen er ikke bare å avgjøre spørsmålet om tiltale, jf. § 226 første ledd bokstav a, men tjener også andre formål Etterforskningen kan derfor pågå helt til dom faller Noe grunnlag for avskjæring finnes for øvrig heller ikke

V1993 (7:16) Anførsel 2: Lydopptak kan generelt sett ikke benyttes som bevismiddel Utgangspunktet: fri bevisførsel Det finnes ingen særregler som generelt sett begrenser adgangen til å føre lydopptak som bevis Høyesterett har for øvrig akseptert slike bevismidler i flere saker, se f.eks. Rt. 1981 s. 376 og Rt. 1991 s. 193 Heller ikke denne anførselen fører derfor frem

V1993 (8:16) Kan beviset avskjæres som følge av at det var ulovlig innhentet? Bevis som er ulovlig innhentet kan etter omstendighetene avskjæres på ulovfestet grunnlag Etter rettspraksis beror løsningen på en vurdering av hvor viktig bevis det er tale om, herunder om det knytter seg til skyld- eller straffespørsmålet om fremleggelsen vil innebære en fortsatt krenkelse av beskyttelsesverdige interesser hvor grove forsømmelser som er begått

V1993 (9:16) Her: Konklusjon: Lydopptaket må avskjæres En avspilling av lydoptaket vil innebære en fortsatt krenkelse av både den tiltalte og av hans bror, og dermed også den interessen som er vernet av straffeloven § 145 a Konklusjon: Lydopptaket må avskjæres

V1993 (10:16) Kan bevisopptaket dokumenteres? Ta utgangspunkt i § 297 Er vilkårene der først oppfylt, er det normalt ikke noe i veien for å dokumentere fra et bevisopptak Men gjør det noen forskjell at forsvareren ikke var til stede under bevisopptaket? Siktede hadde krav på forsvarer, jf. § 97 Hadde bevisopptaket vært gjennomført i Norge, skulle forsvareren ha fått være til stede, jf. §§ 271 annet ledd og 244 Domstolloven § 48 femte ledd leder imidlertid til at bevisopptaket - isolert sett - må anses som feilfritt

V1993 (11:16) Men hva med EMK, jf. § 4 og mrl. §§ 2 og 3? Den aktuelle bestemmelsen er EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 d) Dersom vitneforklaringen er det eneste eller det mest sentrale beviset i saken, er opplesning normalt utelukket Unntak kan tenkes der forsvareren har fått stille spørsmål ved å inngi et spørsmålsskrift Det fremgår ikke av faktum hvor sentralt beviset er Konklusjonen vil bero på hvilke faktiske forutsetninger som legges til grunn

V1993 (12:16) Kan Røde Kors-medarbeideren føres som vitne? Utgangspunktet: fri bevisførsel Forbud mot ”hearsay evidence”? Norsk rett inneholder ikke noe slikt forbud (i motsetning til amerikansk rett), jf. Rt. 1990 s. 1221 At beviset er ”indirekte” kan imidlertid få betydning under bevisvurderingen

V1993 (13:16) Har det noen rettslig betydning at dokumentasjonen av bevisopptaket ble avskjært? Dersom det ikke er adgang til å lese opp en politiforklaring, er det heller ikke tillatt å føre polititjenestemannen som vitne om innholdet av forklaringen, jf. Rt. 1992 s. 143 Blir situasjonen den samme her? Nei, i dette tilfellet gjelder ikke forklaringen innholdet av bevisopptaket, men innholdet av en samtale om samme tema

V1993 (14:16) Kan protokollatet fremlegges under hovedforhandlingen? Utgangspunktet: fri bevisførsel Anførsel 1: Ulovlig ervervet bevis? Bevis som er ulovlig innhentet kan etter omstendighetene avskjæres på ulovfestet grunnlag Løsningen vil som nevnt bero på en helhetsvurdering

V1993 (15:16) Var beviset ulovlig ervervet? Siktede hadde krav på forsvarer, jf. § 98 første ledd annet punktum Både den siktede og forsvareren har krav på å få være tilstede under rettsmøter, jf. §§ 243 og 244, men i utgangspunktet ikke under dommeravhør utenfor rettsmøte, jf. § 239 Se også Ot.prp. nr. 35 (1978-79) s. 190 Isolert sett foreligger det ingen saksbehandlingsfeil, og det er i så fall tillatt å fremlegge protokollatet på vanlig måte, jf. § 298

V1993 (16:16) Anførsel 2: Avskjæring etter EMK? Straffeprosessloven må imidlertid tolkes i sammenheng med EMK artikkel 6, jf. § 4 og mrl. §§ 2 og 3 Artikkel 6 retter seg først om fremst mot selve rettergangen (”fair ... hearing”), og gir i begrenset utstrekning rettigheter under etterforskningen Antakelig utgjør ikke fraværet av forsvarer under dommeravhøret noen saksbehandlingsfeil i seg selv Anførsel 2: Avskjæring etter EMK? EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 d) Dersom vitneforklaringen er det eneste eller det mest sentrale beviset i saken, er opplesning normalt utelukket Faktum gir ikke nok opplysninger om det

H1993 del I (1:14) Kjæremålet – krav om dokumentinnsyn Hva er hjemmelen for kravet? § 242 Forsvareren er offentlig oppnevnt Ta utgangspunkt i § 242 første ledd tredje punktum, siden den rekker lengst Hadde det vært tatt ut tiltale i saken, ville § 264 vært riktig hjemmel

H1993 del I (2:14) Innstillingen til statsadvokaten ”sakens dokumenter” Uttrykket ”dokument” skal antakelig tolkes på samme måte som i fvl. § 2 første ledd bokstav f og offentligl. § 3 første ledd annet punktum Språklig sett er det neppe uten videre klart hvilke dokumenter som skal anses som saksdokumenter, utover at dokumentet saklig sett må ha en viss tilknytning til den aktuelle straffesaken Reelle hensyn Hensynet til den tiltalte Hensynet til påtalemyndigheten

H1993 del I (3:14) Retten til dokumentinnsyn omfatter alle dokumenter som inneholder opplysninger og bevis av betydning for saken, men ikke en innstilling fra underordnet til overordnet påtalemyndighet, jf. Rt. 1993 s. 1121 Har det noen betydning om avhørsrapporten er inntatt som et av sakens dokumenter? Nei, det avgjørende er dokumentets innhold (men politiet har antakelig en viss skjønnsmessig adgang til å avgjøre om en dokument skal gjøres til et saksdokument)

H1993 del I (4:14) Innstillingen inneholdt kun politimesterens egne vurderingen, og ingen opplysninger eller bevis av betydning for saken Innstillingen er dermed ikke et saksdokument i lovens forstand, og kjæremålet fører på dette punkt ikke frem Konklusjon: Lagmannsretten må ved kjennelse nekte forsvareren innsyn, jf. § 385 annet ledd

H1993 del I (4:14) Avhørsrapporten ”sakens dokumenter” Inneholder rapporten opplysninger og bevis av betydning for saken, jf. Rt. 1993 s. 1121? Dokumenter som inneholder opplysninger som ikke kan avskjæres etter § 292 annet ledd, hører iallfall til saksdokumentene, jf. Rt. 1991 s. 1142 Avhørsrapporten knytter seg til et avhør med en mistenkt i samme sak, og man må kunne legge til grunn at den kan inneholde opplysninger av betydning for vurderingen av Peders sak I motsatt fall, se Rt. 1987 s. 254

H1993 del I (5:14) Har forsvarer krav på innsyn? Forsvarer har krav på innsyn i alle saksdokumenter som fremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte, jf. § 242 første ledd tredje punktum Bestemmelsen skal imidlertid tolkes utvidende: Forsvarerens innsynsrett omfatter sakens dokumenter slik de foreligger når rettsmøtet holdes, uavhengig av om de er lagt frem eller ikke, jf. Rt. 1993 s. 1121 Konklusjon: Lagmannsretten må ved kjennelse tillate innsyn, jf. § 385 annet ledd

H1993 del I (6:14) Tipsnotatene ”sakens dokumenter” Inneholder rapporten opplysninger og bevis av betydning for saken, jf. Rt. 1993 s. 1121? Det beror på innholdet, og politiet hevdet at opplysningene var uten betydning Er det tilfredsstillende at forsvareren skal måtte ta politiets ord for god fisk? Politiet har en viss skjønnsmessig adgang til å velge om noe skal gjøres til en saksdokument Samtidig er notatene så interessante at de blir oppbevart for senere bruk

H1993 del I (7:14) Kjæremålet – saksbehandlingsfeil? 1. Kan retten bruke etterforskningshensyn som begrunnelse når det ikke er anført? Loven begrenser innsynsretten når det er fare eller skade for etterforskningens øyemed Dette vilkåret kan i prinsippet være oppfylt selv om det ikke anføres fra påtalemyndighetens side (selv om det sikkert er nokså upraktisk) Retten har et selvstendig ansvar for sakens opplysning, jf. prinsippet i § 294 Så lenge retten holder seg til det forholdet saken gjelder, må retten prosessuelt sett stå fritt

H1993 del I (8:14) 2. Kunne retten ta stilling til dokumentenes betydning uten å ha dem for hånden? Det kan være en saksbehandlingsfeil at en avgjørelse er truffet på utilstrekkelig grunnlag En slik feil kan i tilfelle også lede til at avgjørelsen materielt sett er uriktig, men den behøver ikke være det – selv blind høne osv... I Rt. 1993 s. 1121 la Kjæremålsutvalget til grunn at et dokument ikke behøver å være fremlagt, såfremt retten likevel har tilstrekkelig grunnlag for å treffe sin avgjørelse

H1993 del I (9:14) Konklusjon: Det foreligger en saksbehandlingsfeil Her: Retten visste ikke hva verken avhørsrapporten eller tipsnotatene inneholdt av opplysninger Retten visste antakelig heller ikke hvilke etterforskningsskritt som gjensto, og hvilke forhold de i tilfelle skulle klarlegge Konklusjon: Det foreligger en saksbehandlingsfeil

H1993 del I (10:14) 3. Utilstrekkelig begrunnelse? Kravene til begrunnelse fremgår av § 52 ”Kjennelser skal ha grunner” Det finnes særregler for varetektsfengsling, jf. § 184 annet ledd tredje punktum Det må iallfall fremgå av kjennelsen hvilket faktum den bygger på, og hvilken rettsanvendelse som er lagt til grunn Normalt vil det være tilstrekkelig at kjennelsen angir at de spørsmål saken reiser, har vært vurdert, jf. Rt. 1999 s. 475 (om kravet til forholdsmessighet i § 174)

H1993 del I (11:14) I den aktuelle kjennelsen har en todelt begrunnelse: ”innsyn må nektes av hensyn til etterforskningen” Antakelig tilstrekkelig ”dokumentene kunne ikke under noen omstendighet kreves fremlagt” Isolert sett neppe tilstrekkelig, men siden retten ikke trengte å ta stilling til dette spørsmålet, kreves det ikke noen begrunnelse overhodet

H1993 del I (12:14) Hva er virkningen av feilen? Se § 385 annet ledd jf. § 343 Feilen kommer bare i betraktning ”når det antas at feilen kan ha innvirket på dommens innhold” Er det begått flere feil, skal det foretas en samlet vurdering, jf. Rt. 1982 s. 8 og Rt. 1984 s. 1503 Retten skal enten oppheve kjennelsen, eller selv treffe ny avgjørelse, jf. § 385 fjerde ledd

H1993 del I (13:14) Kjæremålet – materielle feil? Kan hensynet til etterforskningen påberopes etter at det er avgitt innstilling med forslag til tiltale? Lagmannsretten har full prøvingsrett Normalt vil etterforskningen være avsluttet når saken sendes statsadvokaten med forslag til tiltale Noen nødvendig sammenheng er det imidlertid ikke, for etterforskning godt kan pågå etter at innstilling er sendt og også etter at tiltale er tatt ut, jf. § 226 første ledd Legger man til grunn at etterforskningen var avsluttet, skal kjæremålet tas til følge og forsvarer gis innsyn, jf. § 385 annet ledd

H1993 del I (14:14) Hovedforhandlingen Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle for overtredelse av strl. § 162 og § 317? Tiltalen gjaldt § 162 a første ledd Rettens kompetanse til å fravike tiltalebeslutningen er regulert i § 38 ”samme forhold”? Både medvirkningshandlingen og helerihandlingen er beskrevet i tiltalebeslutningen Retten må da kunne omsubsumere

V1994 del I (1:6) Anken over forelegget Skal anken avvises? Grunnlaget må i tilfelle være at anken er fremsatt for sent Ankefristen er to uker, jf, § 310 første ledd Ankefristen regnes fra det tidspunkt da vedtakelsen er kommet inn til kontoret til den ankeberettigede tjenestemann, jf. § 260 Oppgaven gir ikke opplysninger om de relevante tidspunktene, og man må derfor forutsette at ankefristen er oversittet

V1994 del I (2:6) En anke som er for sent fremsatt, skal normalt avvises, jf. § 260 tredje ledd og § 318 Unntak gjelder imidlertid når retten finner at oversittelsen ikke bør legges den ankende til last, jf. § 318 første ledd bokstav a, men bare dersom anken ble fremsatt innen to uker etter at det forhold som fremkalte forsinkelsen, falt bort Under forutsetning av at den sistnevnte fristen er overholdt, blir spørsmålet om oversittelsen av ankefristen ”bør legges den ankende part til last”

V1994 del I (3:6) Antakelig vil det avgjørende være om forelegget er utferdiget av kompetent påtalemyndighet eller ikke Hadde politifullmektigen påtalekompetanse, er politimesteren ankeberettiget, jf. § 68 (3), og påtalemyndigheten må normalt ta rotet på sin kappe I motsatt fall vil lovens vilkår lett være oppfylt, se f.eks. Rt. 1980 s. 1078 I dette tilfelle hadde politiet påtalekompetanse, uansett om forholdet subsumeres under tolloven § 63 eller § 66, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstavene a og d Konklusjon: Anken må avvises, jf. § 318

V1994 del I (4:6) Subsidiært: Skal anken forkastes? Grunnlaget for anken må være at det foreligger saksbehandlingsfeil, jf. § 259 annet ledd nr. 1 Er forlegget utferdiget av kompetent påtalemyndighet? Ja, jf. ovenfor (i motsatt fall ville anken ha ført frem, se § 260 (3) jf. § 343 annet ledd nr. 2 og § 260 annet ledd) Konklusjon: Anken fører uansett ikke frem

V1994 del I (5:6) Hovedforhandlingen Avvisning? Er straffesaken reist av kompetent påtalemyndighet? Ja, jf. ovenfor Provokasjon? Provokasjon er ingen avvisningsgrunn Usaklig forskjellsbehandling? Ingen avvisningsgrunn Men er påtalevedtaket ugyldig, må saken avvises etter § 63

V1994 del I (6:6) Bevisavskjæring? Norsk straffeprosess bygger på et prinsipp om fri bevisførsel, jf. Rt. 1990 s. 1008 Avskjæring krever et særlig rettslig grunnlag, og det finnes ikke når det gjelder Tobias Konklusjon: Vitneforklaringen kan ikke avskjæres

H1995 del II a (1:6) Skal anken avvises? Feil ankeinstans? Anken skulle ha vært rettet til lagmannsretten Når påtalemyndigheten mottar anken, vil den imidlertid bli sendt dit den skal, jf. §§ 312 og 316 Under enhver omstendighet kan feilen rettes etter § 319 annet ledd Konklusjon: Anken kan ikke avvises på dette grunnlaget

H1995 del II a (2:6) Manglende undertegning av anken Den domfelte må selv undertegne anken, jf. § 312 En anke som ikke er undertegnet, må i utgangspunktet avvises, jf. § 319 første ledd, men feilen kan rettes etter annet ledd Slik oppgaven er utformet, er det antakelig mest nærliggende å legge til grunn at feilen ikke ble rettet Konklusjon: Anken må avvises

H1995 del II a (3:6) Subsidiært: Fører anken frem? Saksbehandlingen Var politifullmektig Nilsen påtaleberettiget? Begjæringen gjelder et grovt tyveri Politiet har påtalekompetanse i slike saker, jf. § 67 tredje ledd bokstav c Kunne Nilsen selv utferdige begjæringen? Se § 67 (3) i.f. Delkonklusjon: Nilsen hadde isolert sett påtalekompetanse

H1995 del II a (4:6) Kreves det påtalebegjæring? Som hovedregel er tyveri undergitt ubetinget offentlig påtale, jf. straffeloven § 77 Straffeloven § 264 bestemmer imidlertid at påtalebegjæring kreves når tyveriet er begått fra arbeidsgiver, med mindre allmenne hensyn foreligger Oppgaven gir ingen opplysninger om dette Det må da legges til grunn at påtalebegjæring mangler og at kompetent påtalemyndighet ikke har vurdert spørsmålet om allmenne hensyn Delkonklusjon: Dommen må oppheves dersom feilen ikke er rettet, jf. § 343 annet ledd nr. 1

H1995 del II a (5:6) Skulle Holm hatt forsvarer? Den siktede skal ha forsvarer når det er aktuelt å idømme ubetinget fengsel i mer enn 6 måneder, selv om slik straff ikke er påstått, jf. § 99 Oppgaven gir ikke holdepunkter for å anta at unntaksregelen i annet punktum kommer til anvendelse Delkonklusjon: Dommen må oppheves, jf. § 343 annet ledd nr. 7

H1995 del II a (6:6) Forklaringen og protokollasjonen Den siktede må ”innen retten” avgi en uforbeholden tilståelse, jf. § 248 Det er ikke tilstrekkelig å vise til en tidligere politiforklaring, jf. Rt. 1985 s. 633 Tilståelsen må videre protokolleres og leses opp til vedtakelse, jf. § 20 Loven krever at hovedpunktene må protokolleres, og det er ikke tilstrekkelig å innta en ren henvisning Det er begått saksbehandlingsfeil på begge punkter Delkonklusjon: Dommen må oppheves dersom feilene kan ha innvirket på innholdet, jf. § 343 (1)

V1996 (1:10) Avvisning? Grunnlag 1: Handlingene ble begått på en idrettsarena Forsvarers anførsel er uklar Henvisningen til at bare idrettens egne straffe-bestemmelser kan anvendes, tyder på at han mener at handlingene faller utenfor straffelovens stedlige virkeområde Det er i så fall ingen avvisningsgrunn, men en frifinnelsesgrunn

V1996 (2:10) Hvis han derimot mener at de alminnelige domstoler ikke har saklig kompetanse til å behandle saker av denne type, er det i og for seg en avvisningsgrunn, men den kan åpenbart ikke føre fram Grunnlag 2: Forholdene var allerede pådømt at idrettens egne organer Avvisning etter § 51? Uttrykket ”rettskraftig dom” omfatter ikka avgjørelser av et privat domsutvalg Konklusjon: Saken kan ikke avvises

V1996 (3:10) Tingrettens behandling av saken Legemskrenkelsene av Lars og Trine Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle for § 228 annet ledd dersom skyldkravet ikke skulle være oppfylt for § 229? ”samme forhold”? Retten kan ikke gå utenfor det forhold som tiltalen gjelder, men står for øvrig fritt både når det gjelder faktum og subsumsjon, jf. § 38 Her er det utvilsomt snakk om samme forhold

V1996 (4:10) Kreves påtalebegjæring? Ja, med mindre allmenne hensyn krever påtale, jf. § 228 fjerde ledd bokstav e Trine har begjært påtale, men ikke Lars (tvert imot) Det er kompetent påtalemyndighet som må vurdere om det foreligger allmenne hensyn Politiet har påtalekompetanse når det gjelder § 228 annet ledd første straffalternativ Politifullmektig Ask vil derfor selv kunne ta stilling til spørsmålet under hovedforhandlingen (dersom det er truffet beslutning som nevnt i § 67 tredje leddd)

V1996 (5:10) Ranet og legemskrenkelsen av Nils Er det noe prosessuelt til hinder for å domfelle for § 228 og § 258 jf. § 257 i stedet for § 268 jf. § 267? ”samme forhold”? Retten kan ikke gå utenfor det forhold som tiltalen gjelder, men står for øvrig fritt både når det gjelder faktum og subsumsjon, jf. § 38 Her er det utvilsomt snakk om samme forhold, og retten må da kunne foreta subsumsjons-endringen

V1996 (6:10) Er det noe prosessuelt til hinder for å endre eller utvide tiltalen til også å omfatte § 127? Etter § 254 tredje ledd kan møtende aktor fritt endre tiltalebeslutningen såfremt det er tale om samme forhold, jf. sammenhengen med annet ledd Dette gjelder for øvrig selv om aktor ikke ville ha hatt påtalekompetanse for det forholdet saken gjelder Er § 267 og § 127 samme forhold? Isolert sett kan bestemmelsene anvendes i idealkonkurrens, siden de verner ulike interesser Av samme grunn utgjør de også to forskjellige straffbare forhold, og endring kan ikke skje

V1996 (7:10) Kan tiltalebeslutningen utvides? Det fremgår av § 254 annet ledd at en slik endring krever rettens samtykke I tillegg må den siktede enten samtykke eller avgi en uforbeholden tilståelse som styrkes ved de øvrige opplysninger I vår sak er bare det første vilkåret oppfylt

V1996 (8:10) Saksbehandlingsanken Dommerens habilitet Er habilitetsinnsigelsen for sent fremsatt? Den aktuelle inhabilitetsbestemmelse er domstoll. § 108 Adgangen til å berope seg denne bestemmelsen opphører tilsynelatende når man – på tross av den påståtte inhabiliteten – likevel innlater seg i forhandlinger med retten, jf. domstolloven § 111 annet ledd Inhabilitet en imidlertid en absolutt prosessforutsetning, jf. straffeprosessloven § 343 annet ledd nr. 3, som under-tiden bør kunne påberopes også senere, evt. at retten statuerer inhabilitet av eget tiltak

V1996 (9:10) Var dommeren inhabil? Grunnlaget må i tilfelle være at hun tidligere har fengslet Peder i samme sak Det fremgår ikke klart av oppgaven hva fengslings-grunnlaget var, men det må har vært § 184 annet ledd jf. § 171 Domstolloven § 106 nr. 8 får ikke anvendelse, siden forhørsretten ikke var noen ”lavere rett” Når det gjelder domstolloven § 108 annet ledd, er dommeren bare inhabil når fengslingsgrunnlaget er § 172, jf. EMK artikkel 6 og Hauschild-saken fra 1989 Konklusjon: Sorenskriveren var ikke inhabil

V1996 (10:10) Opplesningen av politiforklaringen Var det en feil at den medskyldiges forklaring ble tillatt opplest? Den medskyldige har ennå ikke fått sitt forhold avgjort, og kunne derfor nekte å forklare seg etter straffeprosessloven § 123 I utgangspunktet er det da anledning til å lese opp vedkommende politiforklaring, jf. § 296 Bestemmelsen må imidlertid tolkes innskrenkende i lys av § 297, jf. Rt. 1994 s. 1324 i lys av EMK artikkel 6, jf. § 4 og mrl. §§ 2 og 3 Beviset er sentralt, og skulle ha vært avskåret Konklusjon: Dommen må oppheves, jf. § 343 første ledd