Dag Wiese Schartum, AFIN Skrive masteroppgave i forvaltningsinformatikk: Fra valg av emne til forskningsspørsmål på to nivåer Dag Wiese Schartum, AFIN

Valg av overordnet problemstilling (emne) Jf ”emne” i konkret forstand: ”grovt tildannet stykke til å lage noe av” Problemstillingen vil bli stadig mer presist formulert i løpet av vårsemesteret Valg av emne/problemstilling kan skje med utgangspunkt i emnebanken http://www.jus.uio.no/iri/studier/oppgave/index.html, men den er kanskje best egnet som inspirasjon og dere er ikke på noen måte bundet av den Valget kan/bør/vil styres av én eller flere av de følgende begrunnelsene Egne interesser Forhåndskunnskaper Muligheter for å samarbeide med andre Vitetrang og nysgjerrighet Yrkesrelevans Samfunnsmessig betydning Valg av overordnet problemstilling/emne skal skje innen 3. februar (diskuteres med veileder i ukene 5/6 og deretter i studentgruppe i uke 6. Tilbakemelding fra veileder innen 20.2) Situasjonen er ofte at det står mellom flere gode valg, og valget er derfor ikke så dramatisk 

Mer om forvaltningsinformatisk vinkling Faglig vinkling Oppgaver i forvaltningsinformatikk er karakterisert ved anvendelse av fler- eller tverrfaglig forskningsmetode som involverer jus, samfunnsvitenskap og informatikk Kan velge vinklinger som gir ulik vekt på de forskjellige faglige aspektene Teoretisk/praktisk vinkling Typisk både å ha teoretisk og praktisk sikte Mange har fokus på styringsidealer mv, ofte med et rettighetsperspektiv Ofte kritisk-konstruktivt, alltid uavhengig Aktørvinkling Emnet vil ofte gjelde offentlig sektor, men dette innebærer ikke at en bare har forvaltningen som ståsted (jf figuren på side 5)

De viktigste trinnene slik Dag forestiller seg det Fastleggelse av emne(område) [noe om …] Idéskisse, alt. 1 [skriv om emneområdet i saksprosa – 1 – 3 sider] Fastsett overordnet forskningsspørsmål [hva skal du finne svar på?] Idéskisse, alt. 2 [kan også komme inn her, etter at overordnet forskningsspørsmål er fastsatt] Fastsett delspørsmål[fra to til mange for å konkretisere det overordnede spørsmålet] Tenke igjennom hvordan du kan skaffe sikre svar på spørsmålene dine (hvilke metoder må du anvende og er problemstillingene dine forskbare?) Eventuelt justering av forskningsspørsmålene ut i fra vurderingen i 6.

Valg av “aktørvinkling” Næringsliv Bruker/part Betydning for registrerte personer Betydning og rolle i privat bedrift mv Problem- stilling Frivillig organisasjon Personvern-ombud Emnet Forvaltnings- organ (noe om personvern) Tjeneste- leverandør Forholdet til Data- tilsynet og tilsynets praksis

Om forskningsspørsmål (I) Eksempel: Emne: Noe om dokumentasjon av rettslig innhold i IS Hovedspørsmål: Hvordan dokumenterer Lånekassens rettslig innhold i sine informasjonssystemer? (jf rettssikkerhetsteori) Mulige delspørsmål: Forvaltning (aktør 1): Hva anses som systemdokumentasjon i LK og hvilke interne retningslinjer gjelder? I hvilken grad er Lånekassens informasjonssystem (LIS) dokumentert? Hvordan er arbeid med dokumentasjon organisert (oppgaver, ansvar)? I hvilken grad er rettslig innhold dokumentert og sammenholdt med grunnlaget i lov og forskrift? Bruker/part (aktør 2): Hvilket behov har brukere/parter for å finne ut noe om innholdet i LIS? Hvor omstridt kan innholdet av LIS sies å være (regelverk med stort tolkningsrom)? Hvilket kilder har brukere/parter tilgang til for kunnskap om innholdet av LIS? Eksterne konsulenter (aktør 3): Hvilken rolle spiller eksterne konsulenter i utviklingsarbeidet og hva er virkningen for spørsmålet om rettslig dokumentasjon? (Og dette blir åpenbart for mange spørsmål å gi svar på: velge de mest lovende!)

Om forskningsspørsmål (II) Spørsmålsstruktur Spørsmålene kan gjerne formuleres på to nivåer (jf forrige bilde), f.eks med et hovedspørsmål og tilhørende delspørsmål Delspørsmålene kan gjerne formuleres i to omganger, på ulike nivå, for eksempel slik at du har delspørsmål helt innledningsvis som du senere presiserer etter gjennomgang og i lys av relevant teori mv Det kan være greit å ha flere delspørsmål i starten enn du har mulighet til å skrive om, og senere velge bort noen Det kan være aktuelt å illustrere spørsmålsstrukturen Avgrensning av spørsmålene Velg positiv avgrensning av spørsmålene og negativ avgrensning kun når det er nødvendig (det er så mye du ikke skal skrive om!). Formidling av spørsmålene ”Oversikt over fremstillingen” i innledningskapittelet kan med fordel skrives som en spørsmålsoversikt der poenget er å formidle hvorledes de ulike spørsmålene blir behandlet i oppgaven, dvs. logikken i disposisjonen Det kan være lurt å minne om spørsmålene under veis i fremstillingen

Om forskningsspørsmål (III) Selvstendighet og originalitet Det beste er hvis du mest lar seg inspirere av litteratur og ikke blir for mye styrt av andres tanker. Kan derfor være lurt å vente med å lese andres arbeider, slik at det er andres tanker som blir knyttet til din problem-forståelse – og ikke omvendt Betydning Forskningsspørsmålene er ”regissøren” og skal gjennomlyse/prege hele oppgaven Bare det som kan begrunnes ut i fra forskningsspørsmålene skal med i oppgaven Prosessen Ved påbegynnelse av arbeidet med oppgaven er forskningsspørsmålene foreløpige, og du kan forvente at du kan/bør/må foreta justeringer etter hvert som du lærer av å gjennomføre undersøkelsene. Formulering av forskningsspørsmålene vil ofte bli sluttført til slutt! Det er ”god skikk” å drøfte/redegjøre noe for hvorledes en forskningsspørsmålene har utviklet seg under veis i arbeidet