Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.10.2013 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk

Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som dokumentet inneholder. Rettigheten registreres i et register. Når det gjelder fast eiendom sa kalles dette registeret grunnbok. Grunnboken er elektronisk, og registreringen foretas av Statens kartverk, tinglysingen. Tidligere foregikk tinglysingen i tingrettene, og byskriveren. For rettigheter knyttet til borettslagsandeler, registreres disse i grunnboken for borettslagsandeler. Tidligere var det ikke noe nasjonalt register, dette ble opprettet i 2006. http://www.statkart.no/nor/Tinglysing/Om_Tinglysingen/Film/

Hvorfor tinglyse? Formålet med tinglysing er å oppnå rettsvern for rettigheter overfor andre rettstiftelser, dette skjer ved registrering i et register som er åpent for publikum, slik at notoritet og publisitet oppnås for den tinglyste rettsstiftelse. Sikre realkreditten Sikre lån med pant i fast eiendom Tinglysing har ingen betydning mellom partene En avtale blir ikke ”mer bindende” eller ”mer gyldig” av å være tinglyst.

Hvorfor tinglyse? Rettsvirkningene av tinglysing følger av tinglysingsloven §§20-27. Oppnår rettsvern overfor en yngre rettsstifting Ekstingverer en eldre utinglyst rettsstiftelse Ekstinksjon i hjemmelsmannskonflikt

Hvilke opplysninger finner vi i grunnboken? Grunnboken er et rettighetsregister. Grunnboken skal ikke ha opplysninger om en eiendoms fysiske forhold, herunder areal og grenser. Grunnboken er rubrisert slik: Hjemmelsopplysninger Pengeheftelser Servitutter Grunndata

Grunnbokens troverdighet Positiv troverdighet Man skal stole på at de opplysninger grunnboken gir er riktige Unntak: forfalskning, tvang Staten har et objektivt erstatningsansvar, tingl. § 35 Negativ troverdighet Man skal stole på at det grunnboken ikke opplyser om heller ikke gjelder OBS! Ikke tinglysingsplikt OBS! Adgang til å rette feil Gjelder rettslige, ikke faktiske forhold

Hvordan opprette et grunnboksblad? Tinglyse ”Melding til tinglysing”, jf matrikkellova § 24

Vilkår for tinglysing Hovedregel: Tinglysingsloven §12 Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom i embedskretsen. Unntak: Rett til tinglysing kan følge av lov, eks. jordskifteloven § 24.

Samspillet matrikkel-grunnbok Tinglysingsloven § 12a første punktum, en tinglysingssperre ” Når det etter matrikkellova skal utføres oppmålingsforretning, kan dokument som gir grunnbokshjemmel til eiendoms- eller festerett, ikke tinglyses uten at melding til tinglysing om opprettelse av matrikkelenheten senest samtidig blir registrert i grunnboken. Matrikkellova § 12 Unntak matrikkelforskriften § 30.

Vilkår for tinglysing - tinglysingsloven § 13 Dokument som gir uttrykk for en rettshandel kan ikke anmerkes uten hjemmelshavers samtykke, tgl. § 13 Rettskraftig dom kan anmerkes uten samtykke, § 13, 4.ledd Utleggsforretning kan anmerkes uten samtykke Ektefellesamtykke ved felles bolig Tgl. § 13, 5. ledd Ekteskapsloven § 32, egenerklæring om sivilstand Ingen heftelse kan slettes uten rettighetshavers samtykke, tgl. § 32 Heftelse som åpenbart er opphørt kan slettes uten samtykke, jf. § 31 Heftelse som sannsynliggjøres at er bortfalt, kan slettes etter kunngjøring, jf. § 32a

Tinglysingsloven §15 Den som har grunnbokshjemmel, har også hjemmel til de bygninger som er eller blir oppført på eiendommen, jf tgl.§ 15 Eks. ikke tinglyst festeforhold Grunneier vil inneha den formelle hjemmel også til festerens bebyggelse Formelt eierskap Grunnboken gir ikke nødvendigvis uttrykk for det reelle eierskapet

Formkrav til visse dokumenter Grunnleggende forutsetninger for tinglysing med hensyn til klarhet og form. Tinglysingsforskriften §§4, 4a