Verdenshistorie fra ca.1814-i dag Introduksjon 06.02.06

”Slutten på det gamle regimet” i Europa 1800-tallet: ”Fredshundreår” ? Industriell eller ”industriøs” revolusjon? ”Økonomisk vannskille”

Det sterke Europa Folkevandring Industrialisering Sosialisme Nasjonalisme Liberalisme Imperialisme

Folkevandringstid Fra Europa til Amerika/USA: 50 mill. mellom 1840 og 1915. Andre betydelige emigrasjonsstrømmer til til Canada, Australia, New Zealand, Latin-Amerika og det asiatiske Russland. Fra landsbygd til byer og tettsteder Utvandringen fra Europa- ikke tegn på svakhet men uttrykk for styrke, : ”…I stedet for å flykte til Amerika, Australia og Asia, koloniserte europeerne verden…”

Bondefrigjøring og Industrialisering på 1800-tallet Fra føydalsystem til kapitalisme: Bedre jordbruksteknikk: mer mat til flere og bønder med kjøpekraft Århundreskiftets kontrast: Livegenskapet overlevde i Russland og var ukjent i USA Industrialiseringens pris: funksjonstømming av mange hjem

Sosialisme Skifte i sosial makt Sosialistisk ”Armageddon” Demokratiets forpliktelse

Nasjonalismen Nasjonalstatenes samling: betydde endring av maktforholdene i Europa: Italia samlet i 1870 og Tyskland i 1871. Dette rykker ved Frankrike og Englands tidligere dominans. Årsaker til samlingsprosessen: Fredsoppgjøret etter ”Napoleonskrigene”, Wienerkongressen 1814-1815: hensynet til maktbalanse gikk på bekostning av deling av områder etter nasjonale hensyn. Dette gikk særlig utover italiensk- og tysktalende befolkning. Østerrike og Russland ble styrket og det ga kraft til tysk og italiensk selvstendighetsreisning. Virkninger av samlingene: Tyskland blir stormakt og ledende industrinasjon. Vinner den dank-tysk krig i 1964, den tysk-østerrikske krig i 1866 og den fransk-tyske krig i 1971. Tar Alsace og Lorraine fra Frankrike. Frankrike i dyp gjeld til Tyskland som styrkes betydelig av franske innbetalinger.

”Det tyske århundre” Den ”ekstraordinære” rike tyske kultur fra det tysk-romerske rike. Storbrittanias utfordrer og Frankrikes ”erkefiende” Tyskland måtte konkurrere om ledende stormaktsposisjon, og måtte feile

Liberalismen I vest: Adam Smith’s tanker som smidd for England. Ledende industrinasjon til 1850. Middelklassen for sosiale reformer men tilbakeholden for sosialrettferdighet I øst: Svak middelklasse og komplisert møte med demokratisk bevegelse Sosialliberalisme: kontroll med økonomiske krefters frie spill for å sikre stabilitet

Imperialismen før 1870 Gammel-imperialisme 1500-1800: Private handelsforbindelser mellom kompanier og/eller privatpersoner Økonomisk vinning – ikke politisk kontroll

Imperialismen 1870-1914 Politisk kontroll Økonomiske årsaker: Etter industrialiseringen fikk europeiske stater økt behov for råvarer og markeder Nasjonale årsaker: Konkurransen mellom nasjonalstatene økte og behovet for å utbre nasjonenes storhet utover fastsatte grenser Politiske og strategiske årsaker: Imperialismen styrket nasjonalstatenes prestisje gjennom økonomisk og politisk kontroll og støttepunkter i koloniområdene. Religiøse årsaker: Kristen misjons forpliktelse til kristne ”barbarene” ble styrket gjennom tidens kulturhovmod. Rasistiske årsaker: Holdninger/teorier om at den hvite rase var andre overlegen hentet støtte og alibi i tolkninger av Darwins utviklingslære.

Konsekvenser av imperialismen Konsekvenser for Europa: en av årsakene til 1.v.krig i form av kolonikappløp, konflikt og spenninger. Tyskland etablerer seg som stormakt. Kommunikasjon og samarbeid mellom europeerne ble svekket. Avhengighet av råvarer og mindre avsetningsmarked enn forventet. Konsekvenser for koloniområdene: Utarming av jord, oppsplitting av stammesamfunn, økt korrupsjon, undertrykking av kultur og religion, gjeldsbinding og,- hjelp til utdanning og bedring av helsevilkår

Uro og forvirring ”Ismenes” utfordring Monarkier kamp for å bestå Depresjon og agrar-kriser Potensielt anarki Antisemittisme Partipolitikk

1.verdenskrig 1914-1918 Årsaker: Fra 1875 til 1913:Tyrkere på vikende front på Balkan. Stor-Serbia med russisk støtte møtte motstand i vest. Russland ble skjøvet ut av Balkan. Østerrike/Ungarn annektering av Bosnia og Hercegovina provoserte Serbia. Russland gir støtte til serbisk ide. Tyrkerne slått. Sterk uro/kriger på Balkan. Serbia styrket. 1914: ”Skuddet i Sarajevo” Tyskland ga Østerrike/Ungarn full støtte for krig. Russland mobiliserer. Tyskland erklærer Russland og ”erkefienden” Frankrike krig. Diplomati mislykkes. England går med i krigen da tyske tropper står i nøytrale Belgia. Krigen ”ruller i vei av egen tyngde”.

” Freden” i Versailles i 1919, ”seierherrer” og bitre tapere Store franske tap, Englands ære og posisjon samt W.Wilsons idealisme ga presedens for fredsoppgjøret. Fredsavtalen som ble ”for mild til å knuse og for hard til å virke forsonende”. Tysklands rammes økonomisk, nasjonalt og prestisjemessig.

Internasjonal politikk 1918-1939 Økonomiske kriser Mistillit mellom nasjoner Svake og uerfarne demokratier både i øst og vest Folkeforbundet uten USA, Sovjet og Tyskland Økonomisk oppgang Større tillit og optimisme Mer stabile demokratier Tyskland inn i folkeforbundet Verdenskrise: etter krakket i 1929 Økonomisk sammenbrudd i USA og Europa Brudd i internasjonal handel og samarbeid Demokratiene vakler igjen Hitler til makten i 1933.Det Tredje Rike under planlegging. Franco til makten 1936. Borgerkrig i Spania Italia på spansk og tysk side Japan aggressiv i øst. 2.verdenskrig

Sivilisasjonssammenbrudd og massemord i krigens skygge Det Tredje Rike på vei til realisering Generalplan Ost Forakt for svakhet? Eutanasi-programmet Endlösung der Judenfrage Inferno av lidelse ,død og moralsk forfall

Internasjonal politikk, fred og krig 1815-1914. Del 1, 13.02.06

Reaksjon på den franske revolusjon Et langt skritt på veien mot frihet og likhet, men tilbakeslag fra 1795: Moderat borgerskap tar føring, priskontroll opphevet: økte matvarepriser/stor nød: folkeopprør ”Hvit terror”, ungdomsbander fra storborgerskapet angriper Jacobinere og sanskulotter Adelige vender hjem etter Robespierres fall

General Napoleon Bonaparte Adelige agiterer for gjeninnføring av monarkiet. Hæren,ledet av Napoleon B, slår ned opprøret Storborgerskapet sikrer seg mot radikale og rojalister: de rikeste velger velger ny lovgivende forsamling: ”Direktoriet”

Veien til ”Code Napoleon” Napoleon gjorde statskupp i 1799. Kjempet mot stormaktskoalisjon: Russland nå blant fiendene Russland, Østerrike og Storbritannia tvunget til å inngå fredsavtaler som sikrer Frankrike kontroll over Belgia, Sveits og områdene fram til Rhinen Forlik med Paven og Code Napoleon Frankrike keiserrike 1804 ”Kontinentalsystem” og nederlag 1812

Wienkongressen 1814: Napoleon abdisert og forvist til Elba, stormaktene møtes til kongress i Wien Store motsetninger mellom stormaktene 1815: I Frankrike: Ludvig 18. Upopulær Napoleon tar tilbake makten, men ble slått og deportert til St.Helena. Frankrike tappet etter Napoleons siste manøver. Stormaktene møtes igjen i Wien.

Wienkongressens mål: maktbalanse Tre sentrale aktører: Fyrst Metternich (Østerrike), Lord Castlereigh (Storbr.), Tsar Aleksander (Russland) Fastsatte grenser innenfor tidl. Tysk-Romerske keiserriket Sikre stabilt styre i land som hadde vært under Napoleons kontroll

Wienkongressens bestemmelser Frankrike bestå som ”krympet” stormakt Barriere av bufferstater langs østgrensen Nederland og Belgia slått sammen Kongeriket Sardinia utvidet Resten av Nord-Italia lagt under Østerrike Preussen dobbeltoppgave: fikk områder langs Rhinen og skulle vokte Russland i øst

Det tyske forbund Napoleons ordning av 39 tyske stater ble stående under Østerrikes ledelse Det tysk-romerske keiserrike ble ikke gjenopprettet Stor skuffelse over østerriksk herredømme

Firemaktsforbundet På Wienkongressen dannet Storbritannia, Østerrike, Russland og Preussen et stormaktsforbund for å sikre stabilitet og fred statene imellom Frankrike kom inn som femte medlem i 1818 ( Femmaktsforbundet)

Intervensjonspolitikken Medlemmene forpliktet seg til å opprettholde avtalene med makt om nødvendig I 1820 brøt det ut opprør i flere sør-europeiske stater , men Frankrike og Østerrike intervenerte og hjalp til med å slå ned oppstanden

Resultat av stormaktssamarbeidet Fra 1818 til 1822 ble det holdt fire kongresser, men samarbeidet ble begrenset Storbritannia hadde liten interesse av å støtte eneveldene på fastlandet, og hadde sympati for liberale revolusjoner som kunne bedre forhold for handel Spanske kolonier gjorde opprør mot moderlandet og fikk støtte av Storbritannia USA anerkjente koloniene som selvstendige stater

Sammenbrudd for samarbeidet Grekernes opprør mot tyrkerne i 1821: Russland ville utnytte krigen til egen fordel for å få adgang til Middelhavet og ga grekerne sin støtte Frankrike og Storbritannia også inn på grekernes side fordi de fryktet russisk dominans på Balkan 1829: Hellas selvstendig kongedømme og Femmaktsforbundet ble oppløst

Den voksende opposisjon Europa besto av både enevelder og konstitusjonelle kongedømmer Adelen hadde fremdeles stor makt Folketallet vokste og industrialismen økte Gammel samfunnsstruktur endret seg raskt: Industriarbeiderklasse økte og industriherrer og finansfolk krevde økonomisk frihet og politisk makt

Ulike politiske strømninger Liberalisme: åndsfrihet, politisk og økonomisk frihet Radikalisme: reformer, allmenn stemmerett, parlamentarisme Nasjonalisme: sterk nasjonalfølelse bygget på felles språk, kultur og historie Wienerkongressen hadde lagt lokk på opposisjon, og i 1830 brøt det igjen ut opprør/revolusjon i Paris

”Julirevolusjonen”1930 Fra 1824 til 1830 økte liberal opposisjon i Frankrike 1830: liberal opposisjon flertall i det folkevalgte kammeret Karl den 10 oppløste nasjonalforsamlingen og skrev ut nyvalg og innskrenket stemmerett

Borgerskapets revolusjon Parisjournalister gir klarsignal for revolusjon: republikanere, studenter og arbeidere sto på barrikadene støttet av liberalt borgerskap. Borgerskapet gikk av med seieren: ”borgerkongedømme” Ludvig Filip av Orleans ble valgt til konge

”Kong Pære” Borgerskapets konge

Revolusjonen sprer seg Opprør i Tyskland, Spania, Italia, Polen og Nederlandene Fikk bare varig resultat i Nederlandene Russland og Østerrike intervenerte og slo ned opprørene i de andre land Forsmak på revolusjonen av 1848

Todeling i europeisk samfunnsbygging I vest: konstitusjonelle kongedømmer og industriutvikling I øst: enevelder med jordbruk som viktigste næringsvei Blanning: Schroeder s. 161. ”…British in western europe, russian in the east, a hegemony that was tolerable…allowed others lesser spheres of influence….”

Revolusjonen i 1848 Oppdemt misnøye Kriseårene 1847-48: Akutt europeisk krise i jordbruk og industri: tusenvis av arbeidsløse Februar 1848: fransk regjering hadde nektet stemmerettsmøte Arbeiderne bygget barrikader og nasjonalgarden nektet å skyte Ludvig Philip sa fra seg tronen og forlot landet Marx og Engels gir ut ”Det kommunistiske manifest”

1848-revolusjonens utvikling Sysselsetting gjennom nasjonale verksteder Midlertidig regjering skrev ut nyvalg Alle menn over 29 år fikk stemmerett (antallet steg fra 200 000 til 9 millioner) Men de moderate seiret, for bøndene stemte konservativt for å sikre eiendomsrett Sosialistene ut av regjeringen og nasjonale verksteder stengt

Revolusjonens spredning Mars 1948: uroligheter i Wien, Böhmen og Ungarn samt i flere italienske stater mot eneveldet Fyrster i Tyskland ble tvunget til å innføre frie forfatninger og velge riksforsamling som kunne utarbeide forfatning for samlet Tyskland ( Frankfürtherparlamentet)

Resultat Frankrike ble republikk: lovgivende makt til nasjonalforsamlingen og utøvende makt til presidenten (valg hvert 4.år) Ludvig Napoleon vant presidentvalget Reversering: Ludvig Napoleon undergravde republikken. Gjorde kupp i 1851.Utropte seg til keiser i 1852. Revolusjonen ble slått tilbake i de fleste land bortsett fra et par tyske småstater og Sardinia, Danmark (eneveldet avskaffet) Ble inspirasjon for Thranebevegelsen i Norge

Selvstendighetsreisning Wienkongressen hadde skapt grobunn for nasjonalismen Generell harme over russisk og østerriksk dominans Krimkrigen 1853-56l

Industrialisering, imperialisme og konflikter 20.02.06 og 06.03.06 Introduksjon: Historisk tilbakeblikk sett i forhold til vår verden i dag. Konflikter mellom ulike sivilisasjoner i nyere tid Kløften som har økt

Samuel P. Huntingtons analyse 1996:”The Clash of Civilisations and the remaking of world order” ”Fremtidens internasjonale konflikter vil ikke først og fremst følge økonomiske, sosiale eller ideologiske skillelinjer…, men sivilisasjonsskillene

”Den islamske gjenoppvåkning” Muslimer under slagordet ”Islam er løsningen” Islamiseringen like omfattende som reformasjonens innvirkning på Europa i det 16.århundre (Huntington) To ”motorer”: Islamske staters enorme oljeinntekter og befolkningseksplosjon (Huntington)

Vesten under press Økende press fra den muslimske verden og østasiatisk/kinesisk sterke dynamiske økonomi Vesten må slutte å tro at egne verdier kan eksporteres til alle land og samfunn (Huntington) Multikulturalisme kan føre til uklar identitet Demokrati, talefrihet og teknologisk fornyelsesevne må overleve i Vesten selv

Reaksjoner på Huntington Rett i mye (ortodokse verden forsøker å danne allianse med vestlig) (demokratisering styrker anti-vestligheten i arabiske land) Må tas alvorlig ( S.Skirbekk) Ikke pessimistisk nok (09.11, Afghanistan/Irak) Avvist av mange intellektuelle (forenkler)

Islam og ”Det sterke Europa” Islamsk kultur Islam og toleranse Europeisk allmenn forståelse av Islam

Behovet for godt begrepsapparat Religion som strukturerende for verdensbilder og kulturmønstre : ”religionsforståelse” Sivilisasjonsbegrepet: kan ikke forklare alle konfliktlinjer, men det kan ikke økonomisk-politiske begreper heller: behov for presisering og syntese ”Fundamentalisme” ,overnasjonale og undernasjonale konflikter

Hovedtrekk ved vestlig imperialisme Fra 1850: økt kontroll med de oversjøiske kolonier Vestlig inntrenging og krise arabisk-islamsk kjerneområde Det ottomanske riket på retrett Zueskanalen åpnes i 1869 med fransk-britisk kontroll

Drivkrefter Økonomiske forhold Maktkamp/maktbalanse Nasjonalisme Strategi-og innenrikspolitiske motiver Sterk industriell vekst: behov for råvarer og markeder

Rettferdiggjøring Spre de vestlige verdier Utviklingsteori og rasetenkning

Metoder Samarbeid med lokale høvdinger og konger Sette folkegrupper opp mot hverandre Gaver, bestikkelser og svindel ”kanonbåtdiplomati” Væpnet undertrykking, konsentrasjonsleire, massehenrettelser, massakre og folkemord (Eks: Namibia 1903-08)

Åpning og deling av Afrika 1885: Berlinkonferansen: 14 signaturstater Enhver makt hadde rett til en koloni dersom den var den første til å ta den i besittelse

Styringsformer Flest rene kolonier fullstendig underlagt ”moderlandet” Konsesjonskolonier: nybyggerkolonisering Nybyggerkolonier: jorda tatt fra afrikanerne og overdratt til hvite nybyggere Handelskolonisering: afrikanerne tvunget til å produsere råvarer for europeiske handelsselskaper

Kolonimakter i konflikt Tyskland og Frankrikes ønsker om øst-vestgående landbelter lot seg ikke forene med britenes ønske om et nord-sørgående belte Diamant og gullfunn i Transvaal utløste det spente forholdet mellom boere og briter: Boerkrigen fra 1899-1902

”Industrialisering, imperialisme og totalitære regimer”,06.03.06

Fra maktbalanse til sammenbrudd Alliansepolitikken etter 1871: Bismarcks hovedmål: isolering av Frankrike etter fransk/tyske kriger ”Trekeiserforbundet 1872-79 (Tyskland, Østerrike/Ungarn og Russland) sprekker pga store motsetninger på Balkan (Trippelalliansen) 1894. Frankrike presser Russland inn i militært forbund (1907: avtale med England; Trippelententen)

Mot krig Uroen på Balkan Østerrike/Ungarn engstelig for for sterkt Serbia med russisk støtte Skuddet i Sarajevo og tysk støtte til Østerrike/Ungarn (blankofullmakten som ”felte” Tyskland i fredsoppgjøret)

Krigens utfall og kostnader Ententen: 1917: sammenbrudd og revolusjon fikk Russland til å trekke seg ut, og tusenvis av soldater settes inn på vestfronten USA inn på ententens side Skyttergravskrig med uklare grenser mellom tapere og vinnere Omkring 10.mill døde

”Heng keiseren, la Tyskland betale!”

”Mellomkrigstid” Fra ”art nouveau” til ”futurism”

”The Roaring Twenties” Vestlig stabilitet og optimisme i midten av tyve-årene Industriell ”boom” Kvinne-emansipasjon Vitenskap former kulturen Genetikk og rasehygiene i framdrift

”Den kalde krigen”, forelesning 13.03.06

Den kalde krigen, 13.03.06

1945 til 1948 Styrkeforholdet etter krigen: USA stod for ca 50% av verdens samlede produksjon av varer og tjenester, ledende teknisk + monopol på atombomben Sovjetunionen utmattet ; over 20 mill.døde og nedslitt produksjonsapparat

USA og Sovjet Fra samarbeid til konflikt Mistillit fra 1917, men USA anerkjente Sovjetunionen i 1933 Store motsetninger, men under krigen måtte statene stå sammen mot felles fiende Store sovjetiske styrker i Øst i 1945: videre gradvis maktovertagelse

Jernteppet Sikkerhetspolitisk og ideologisk buffer

Trumandoktrinen 1947 Borgerkrig i Hellas og Tyrkia under sovjetisk press USA fryktet for at Midtøsten ville ligge åpen for sovjeterne President Harry S. Truman: ”Jeg går inn for at det må være De forente staters politikk å støtte frie folk i deres kamp mot væpnede minoriteters eller fremmede makters forsøk på undertrykkelse.”

Marshallplanen Utenriksminister George C. Marshall, juni 1947: ”…De forente stater gjør alt lander er i stand til for bringe verden tilbake til normale økonomiske tilstander…” OEEC i 1948: landene i vest knyttet sammen i et nettverk av organisasjoner

Kupp i Tsjekkoslovakia Kommunistpartiet størst fra 1946 Landet presset til å si nei til Marshallhjelpen Kuppet støttet av Sovjet Jan Masaryk funnet død utenfor UD-bygningen Økt spenning i vestlige land

Tyskland Landet og Berlin delt i fire okkupasjonssoner Berlin i sovjetisk sone Kampen om Tyskland Blokade og luftbro Berlin: tilsvarende 15000 godstog 3000 ganger jorda rundt ekvator

NATO 1949 Temperaturen synker Frankrike og Benelux sammen i Vestunionen Sovjetisk press på Finland og rykter om at Norge skulle trekkes inn i Sovjetisk kontroll April 1949: 12 land underskrev avtale om nordatlantisk forsvarsallianse; North Atlantic Treaty Organization

Koreakrigen Korea: brikke i globalt ”dominospill” 1954 SEATO; South East Asia Treaty Organization

Antikommunismen Komite for uamerikansk virksomhet (et.1930-årene) 1940: argumentasjon for revolusjon forbudt ved lov Joseph McCarthy. Kommunistjakt i system

McCarthy ”Målet helliger midlene”

Warsawapakten 1955:Vest-Tyskland medlem av NATO Slutt på tosidige avtaler i øst: Warsawapakten ; Sovjets svar på ”beleiring”i form av Trumandoktrinen, NATO + andre avtaler Tito eget maktgrunnlag i Jugoslavia

Sovjetisk jerngrep Femårs-planer Slansky-prosessen Suezkrisen 1956 Khrustsjov går mot persondyrkelse Opprør i Ungarn slått ned

”Sputnik-sjokket” 1957: 83,6 kg sovjetisk satellitt på himmelen i 21 dager USA styrker utdanning/utvikling Sputnik lempet på ”beleiringen”

Berlinmuren og U2 1959: U2-fly skutt ned over sovjetisk territorium 1960: J.F.Kennedy møter Khrustsjov i Berlin: standpunkter fastlåst Øst-Tyskland til aksjon i 1961: Muren

Fra ”Cubakrise” til mildere klima 1961-62 – nær krig 1962-1975; mildere klima mellom øst og vest 1963 :KJF- mordet i Dallas Vietnam: L.B. Johnson trapper opp krigen fra 1965

Tsjekkoslovakia 1968 Industri og landbruk i nedgang Utvidet adgang til utenlandsreiser ga nye impulser Reformbevegelse i framgang og ”Prahavår” Alexander Dubcek og sosialisme med menneskelig ansikt August: Sovjetisk hær på 500.000 mann invaderer

1970-1975 Midlertidig avspenning Kina vil bedre sitt forhold til USA Gjensidig rustningsbegrensing (SALT1 og 2)

Oversiktsforelesning 20.03.06: Mot et nytt millennium ”Murens fall” De globale utfordringer Den nye forståelsen

Murens fall Den kalde krigen,- en ”rammefortelling” Rustningsspiralen: mellomdistanseraketter Afghanistan 1979: truende islamsk fundamentalisme og potensiale for ”amerikavennlighet” Gulf krig 1(1979-89) Det russiske imperiets dramatiske skifte

Sovjetunionens oppløsning Ytre årsaker: - tappet for ressurser – 20% av BNP til militære utgifter (USA under 5%) - tapte terreng i rustningskappløpet med USA under Reagan - politisk press fra Vesten og østeuropeiske land med krav om demokrati og respekt for menneskerettighetene

Sovjetunionens oppløsning Indre årsaker: Tungrodd, sentralisert planøkonomi (ikke ”både smør og kanoner”) Gorbatsjovs politikk (perestrojka og glasnost) ; større åpenhet og økende kritikk av systemet ( store kostnader) Gorbatsjov ga slipp på det ytre imperiet i øst (smitteeffekt innad) Interne sosiale problemer, økonomien stagnerte

1989 Liberalisering/frie valg i Polen, Ungarn og Bulgaria Tsjekkoslovakia: fritt valg og ”fløyelsrevolusjon” Øst-Tyskland avsetter kommunistregjering Muren faller

De globale utfordringene Forståelsen av at befolkningseksplosjon ikke er menneskehetens største trussel UNEP (United Nations Environment Program) nedsetter verdenskommisjon Økobalansen; ”det grønne gull”, pessimistiske klimaprognoser og AIDS Verdensbanken, IMF og nye utfordringer En ny verdensordning

Regionale, etniske og religiøse konflikter etter murens fall 1990:Balkan ”revner” 1994: Rwanda blir åsted for folkemord 1995: Ny vending i Midtøsten: Yitzhak Rabin myrdes 1995: Bosnia blir åsted for etnisk renskning

Løsrivelseskrigene på Balkan 1990: Frie valg nesten ukjent i Jugoslavia Behov for nasjonalisme Kjennskap til kapitalisme Ønsket om å gå fra ”rødt” til ”svart” (”Ingen skal få slå dere mer”) Gjenopplivelse av tsjetnik Milosovic serbisk president fra 1987

Rivninger mellom folkene Folkeavstemninger om løsrivelse i Slovenia des.1990 og Kroatia mai 1991 Serbere boikottet offisiell folkeavstemning i BiH Albanere nektet deltakelse i folkeavstemning i Makedonia. Gikk med 95 % inn for uavhengighet i ulovlig folkeavstemning i Kosovo Montenegro villig til samarbeid med Serbia

Serbisk-kroatisk krig Kroatiske serbere redd for kroatisk overhøyhet Krajina-serbere(167.000): autokron befolkning på vei til å bli minoritet valgte den harde vei Kroatisk reaksjon: Pres. Tudjman sender ut spesialstyrker (Knin). Jugoslaviske jagerfly stopper troppene

Presidentrådet maktesløst Mars 1991: Studenter demonstrerer og Milosovic setter hæren på dem Presidentrådet bryter sammen Utøvende makt ute av funksjon Serbiske tropper på plass i Kroatias grenseområder, framkaller provokasjoner.

Halvmilitære overtar Ratko Mladic i ledtog med halvmilitære styrker erobrer landsbyer i Krajina og Slovenia Montenegrinske styrker deltar i kamphandlinger mot Dubrovnik Utgangen av 1991: 15.000 døde, 1/2 mill. flyktninger

UNPROFOR 1992: United Nations’ Protection Force til Slavonia/Krajina Maktet ikke å demilitarisere besatte soner Kroatiske flyktninger kunne ikke vende tilbake Mistillit fra kroatisk regjering

Etnisk rensing i Bosnia BiH som uavhengig ville bety: serbere i mindretall Sammenslutning med Serbia kunne bety: muslimer og kroater undertrykt Oppdeling kunne bety: kaos og fare April 1992: Anerkjennelse for uavhengighet (EF og USA) og medlem av FN i mai

1992 Det gjenværende Jugoslavia: Serbia og Montenegro ekskluderes fra FN Bosniaserbere danner egen republikk med hovedstad i Pale (nær til Sarajevo) Karadzic leder Ratko Mladic øverstkommanderende for b.serbisk hær ”Arkan” og ”Tigrene en tredje maktfaktor

Slobodan Milosevic Unngikk internasjonal motstand Overførte bosniaserbere til armeen på papiret Hovedansvarlig, men alliert med Karadizic

Internasjonal reaksjon Misforståelser? Unnfallenhet? Likegyldighet?

Vance-Owenplanen, Washingtonavtalen og Owen-Stoltenbergavtalen 1993,Vance-Owen: 10 selvstyrte republikker i BiH etter etniske prinsipper: Kun Kroatia bifalt Milosevic også positiv, men ikke Karadzic og parlamentet i Pale :planen blir forkastet 1994,Washington-avtalen: slutt på ettårig bosnisk-muslimsk krig 1994,Owen-Stoltenberg: BiH delt i tre

Fredsbevarende styrker i avmakt Fredbevarende funksjon ble dobbeltrolle: bidro til å gjøre serbiske overgrep mulige NATO: Styrker utplassert etter at konflikten var i utbrudd Flyangrepene fra 1994 mot bosniaserberne ”irriterte ” Russland NATOs trusler prellet delvis av

1995 Serbisk kontroll med 70% av BiH To kroatisk lynangrep, Vest –Slavonia og Krajina (operasjon Storm) 120.000 kroatiaserbere på flukt uten å gjøre motstand 300.000 flyktninger i Rest-Jugoslavia Srebrenica………………..

NATO tungt inn NATO-styrke IFOR 60.000 væpnede menn 250.000 døde og 2. Mill på flukt 1996: SFOR må erstatte IFOR Bak kulissene: (kroatene gjorde jobben for FN og NATO?) CIA i Kroatia

Tre uavhengighetskriger Slovenia, Kroatia og Bosnia Krigen tilbake til utgangspunktet: Kosovo Potensiell katastrofe som tvang seg fram Forening av albanere i en stat rykker ved maktbalansen på hele Balkan: Stor-Albania –uønsket av mange: Tyrkia, Hellas, Serbia.. Løsning så langt: Serbisk provins med rettigheter

Luftkrig i Kosovo Kriterier: Utstrakt albansk selvstyre og serbisk nedrustning Serbere nekter overvåking av NATO Milosevic: Nei til ”NATO-protektorat”! Mars: Bombene faller over Beograd og Kosovo! (Calculated Risk) Etnisk renskning i Kosovo! Hundretusener av flyktninger velter inn i Makedonia og Albania

KFOR – ”What for?” Albanerne jager kosovoserbere Serbisk gerilja sterk 10.000 albanere mistet livet – parallell til Bosnia Marginale tap i NATO-styrkene Store materielle tap i Serbia – broene, oljeraffinerier….mellom 6 og 9.000 liv…

Serbere og albanere i Kosovo etter krigen Flyktningstrøm , 240.000 kosovoserbere. Kun 6000 etablerte seg like etter i tillegg til omkring 80.000 som var tilbake ( i enklaver) Hat og drapstrusler, mistillit og mangel på dialog 1.4 mill. albanere ……

Bosnia og Kosovo, hva nå? Fredsbyggingens vilkår………

Den nye forståelsen Det almene perspektivet fenomenet identitet, kulturelt mangfold og nasjonal tilhørighet

Fenomenet identitet ”Mine identiteter, mine tilhørigheter” Identitet er noe som bygges opp gjennom livet Alle identiteter er sammensatte: det finnes ikke to identiske eksistenser Bevissthet om sammensatt identitet er berikende Hvordan blir kan identiteter bli ”drepende”?

Totalidentitet Den farlige forenklingen Redusert totalidentitet: en eneste tilhørighet fører til partiskhet, sekterisme, intoleranse, herskesyke og selvmord’ ”Grensetilfeller og ”brobyggere” ”Vi,- og de andre” Valg er å velge bort noe . Hvordan skal dette dilemma håndteres? Frihet: Ikke frihet fra ansvar men frihet til å velge forpliktelse

Ayatollah Komeini

Religion og konflikt Lære og handling Religion og visjon Religion og fanatisme Ideologier og fanatisme Jødedom, kristendom og islam

Det sivile samfunn og ansvaret for fred Offentlig bistand og utilstrekkelighet Det internasjonale samfunn og allmenn bevissthet og forståelse for verdenssamfunnet Benyttelse av fredstid til å hindre krisetid………. Menneskeverd og ansvar

Konflikt og tragedie 1930 - 40: årsaker og virkninger Forelesning 24.04.06 for HIS 103. Hovedvekt på folkemord og massevold i regi av nazi-regimet og dets medløpere.

Konfliktenes pris Tap av liv: I Sovjetunionen: mellom 20 og 30 mill. I Kina: mer enn 20 millioner Som følge av Holocaust: omkring 12 mill. Umålbare tap

Konfliktenes pris Tap av bestående orden: Samfunn i ruiner Demografiske endringer Behov for en ny verdensorden Muterende konflikter

Vestens reaksjoner og strategier Fredsbygging i etterkrigsårene Oppgjøret med nazi-regimet Etablering av ny sikkerhet og kontroll Blokk-dannelse og feilende diplomati

Israel ”Sikkerhet framfor alt” Kompensasjon og sympati Holocaust som avgjørende faktor for etableringen i 1948?

Jødisk oppslutning om staten Israel ”Fra storby til ørken” Sionistisk visjon og resultat Smeltedigel og felles identitet Økende indre motsetninger Fortsettelsen av Diasporaen

Fenomenet Holocaust Holocaustforståelse Begrepene ”Holocaust” og ”Shoah” Hva er spesielt med ”det jødiske holocaust” versus andre folkemord?

Holocaust som historisk hendelse Hva skjedde? Årsakene: Hva gjorde det mulig? Virkningene: Hva består de i?

Internasjonale reaksjoner på Israel/Palestina-konflikten i dag Forståelsen av Israels harde linje Israels brudd på menneskerettighetene Interne motsetninger og utilstrekkelighet Sympatier og antipatier til nytte og unytte

Den nødvendige forståelsen Farlig forenkling og relativisering Nyttig kategorisering Skille det spesielle fra det allmenne Globalisering og internasjonalisering og ”den nødvendige forståelsen”